Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Teknologien, det moderne og den hypereelle begrepsforvirring

Det er ingen tilfeldighet at det er science fiction-litteraturen som framstår som hyppig referanse for den relativt nye framtredelsesformen vi kan kalle kyberkultur. Med dette begrepet kan vi oppsummere det spesifikke kulturbegrepet som har oppstått i kjølvannet av at datateknologien har seilt inn i dagliglivet i løpet av de to siste decennier.

TERJE RASMUSSEN OG MORTEN SØBY (RED.) (1993): KULTURENS DIGITALE FELT, OSLO: AVENTURA

I denne nye kyberkulturen glir fiksjon og virkelighet sammen med største selvfølgelighet, og resultatet formidles gjennom mediesamfunnets ulike kana ler. Som tilfellet er for mange andre samtidige subkulturer, har også kyber kulturen sitt massemedierte image, pre get av de tradisjonelle massemedienes hyperbole forsøk på presentasjon av hva det hele dreier seg om. For øyeblik ket dreier mye av denne 'hype' seg omkring fenomenet VR - Virtual reality'.

I aviser, tidsskrifter og TV-programmer presenteres det et fascinasjons-/skrekkbilde av ungdommer med Virtual Reality-briller, hensunket og fortapt i virtuelle verdener der de ved hjelp av sine Virtual Reality hansker nedkjemper virtuelle monstre. Selv relativt nøktern kulturtidsskrift ser ut til å være rammet av dette 'hype'-syndromet (se f.eks. sis te nr. av Samtiden. )

På denne bakgrunnen gjør det godt å kunne konstatere at den første norske antologien som tar opp de nye kulturformer forbundet med datateknologiens utvikling, Kulturens digitale felt redigert av Terje Rasmussen og Morten Søby, i all hovedsak er fri for den overdrevne og lett perspektivløse begeistring som har så lett for å prege publika sjoner av denne type.

I 13 artikler diskuteres ulike aspekter og konsekvenser av den digitale teknologiens stadig sterkere integrasjon i våre hverdagsliv, og redaktørene har lyktes i å gi et bredt og representativt bilde av de sentrale problemstillingene som preger den internasjonale debatten på dette området.

Skal jeg ta noen forbehold i en hovedsaklig postiv respons på denne boka, må det for det første dreie seg om valget å la en, etter min mening, vag og temmelig intetsigende artikkel (den eneste som ikke er spesialskrevet for denne antologien) av jean Baudrillard innlede anatologien. Om dette er gjort for å tekkes gammelpostmodernistene, eller for å forsikre eventuelle lesere om de øvrige bidrags seriøsitet, vites ikke, men sett i en større sammen heng fungerer den bare som en gene rell henvisning til Baudrillards øvrige arbeid.

Ellers preges artiklene i boka dels av en befriende nøktern kunnskap om den digitale kulturens ytringsformer i dag og dels av innsiktsfulle plasseringer av denne kulturen teoretisk og historisk.

I den første kategorien kan vi plassere Espen Aarseths forsøk på å plassere fenomenet i forlengelsen av Frankfurterskolens kulturbegrep i artikkelen om ' Postindustriell I kulturindustri1, Gunnar Liestøls stimulerende presentasjon av sentrale problemstillinger forbundet med hypermedia - et annet 'hype'- befengt begrep. Allucquere Rosanne Stone tar, med utgangspunkt i livet på datanettverkene, opp en etisk dimensjon ved livet i 'cyberspace' i en artikkel om Virtualitet og krenkelser. Virtual Reality-begrepet gis omfattende behandling av redaktør Morten Søby, og selv om jeg mener at han nok i for sterk grad i denne artikkelen henfaller til genren 'entusiastiske essays', representerer artikkelen en nyttig innfallsport til et begrep som gjennom populariseringer har mistet et hvert innhold.

«Ellers preges artiklene i boka dels av en befriende nøktern kunnskap om den digitale kulturens ytringsformer i dag og dels av innsiktsfulle plasseringer av denne kulturen teoretisk og historisk.»

«Når vi leker med de nye mediene, leker de med oss…»

I artiklene som i sterkere grad preges av forsøk på teoretiske og kulturhistoriske plasseringer av området, finner jeg Lars Qvortrups forsøk på en sosiologisk basert definisjon av kyberrommets organisasjonsformer særlig interessant, ikke minst fordi problemstillingene her, omkring den elektroniske kulturens rombegrep, på en fruktbar måte vide reutvikles i et annet antologibidrag, Langdon Winners diskusjon av Det elektroniske rommets politikk.

Medredaktør Terje Rasmussen begir seg ut på en dristig teoretisk rundtur i sine betraktninger over Synsmåten - Notater til persepsjonens historie, som nesten fører ham over i en antropomorf oppfatning av de eletroniske mediene- 'Når vi leker med de nye mediene, leker de med oss', mens john Willy Bakke er stand til å overbevise oss om at telefo nen er et medium som på langt nær er ferdig utforsket.

Geir Kirkebøens bidrag om den cartesianske 'epistemologiske revolusjon' og informatikken hører til antologiens beste bidrag, uten forkleinelse for Henrik Sinding-Larsens etiske betraktninger over informasjonsteknologien eller Andrew Feenbergs ideologiske posisjonsbestemmelse av 'den postmoderne teknologi'.

Knapt tilmålt anmelderplass tillater ikke en nærmere diskusjon av de enkelte bidrag, men jeg tillater meg å anbe fale Kulturens digitale felt av flere årsaker; først og fremst for at den bidrar til å rydde opp i en begrepsverden som ellers, paradoksalt nok, er blitt forvansket gjennom forsøk på popularisering - dernest fordi den, som en helt igjennom oppdatert fagbok på området faktisk foreligger på norsk.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon