Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Språkanalyse og medieforsking

Med tekst og kontekst har Wenche Vagle, Margareth Sandvik og Jan Svennevig skrevet en viktig bok. For første gang kommer det på norsk en omfattende innføring i tekstlingvistikk og pragmatikk. Boken viser at man innen norsk lingvistikk og språkvitenskap i større grad har begynt å interessere seg for språklige forhold som går ut over de enkelte ord og setninger.

WENCHE VAGLE, MARGARETH SANDVIK & JAN SVENNEVIG (1993) TEKST OG KONTEKST, OSLO: LNU/CAPPELEN

«Tekst og Kontekst er skrevet som en lærebok, den er visstnok beregnet på grunnfagsstudier. Til det er boken for vanskelig.»

For medieforskere er Tekst og Kontekst av stor interesse. Boken gir en rekke analytiske begreper knyttet til de pragmatiske emnene kontekst, talehandling og implisitt informasjon og til tekstlingvistikkens teorier om koherens, kohesjon og tekstnormer. Forestillinger fra Tekst og Kontekst vil kunne gi nye perspektiver til forskere som har interesse for hvordan medietekster fungerer i samfunnet. Særlig vil undersøkelser av nyheter og debatter, f.eks, i forbindelse med studier av medienes dagsordenfunksjon, medienes dramaturgi og nyhetenes sosiologi, kunne ha god bruk for lingvistiske perspektiver som fokuserer på språket i bruk. Den lingvistiske pragmatikken er en brobygger mellom humanistiske og samfunnsvitenskapelige teoritradisjoner, samtidig som den tilfører noe nytt.

I kommunikasjonsteoretisk sammenheng har Tekst og Kontekst interessante perspektiver. Boken presenterer en kommunikasjonsmodell som bygger på en fenomenologisk påpekning av talens intensjonalitet. Språkbrukerne snakker alltid om noe. Kommunikasjonen forutsetter trekanten 'jeg-du-det', der språket brukes (av 'jeg' og 'du') til å referere til kontekstuelt gitte størrelser ('det'). I følge modellen er språklige ytringers betydning avhengig av den kommunikative konteksten og delvis et resultat av forhandlinger mellom samtalepartnerne. Denne kontekstuelle forståelsen bryter radikalt med den linjære kommunikasjonsmodellens overføringstanke.

Den kritikken forfatterne retter mot tidligere kommunikasjonsmodeller er høyst relevant, det overraskende er at kritikken ikke går lengre. I sentrale kapitler i boken viser forfatterne at talehandlingsfilosofien har gitt pragmatikken sentrale innsikter og begreper. I boken legges det stor vekt på teksters og ytringers illokusjonære aspekter, det vil si deres handlingsaspekter. Særlig er genreforståelsen knyttet til tekstenes illokusjonære makrohandlinger. Når boken så klart viser at tekster uttrykker aktørers handlinger i et sosialt handlingsfelt, er det underlig at disse innsiktene ikke brukes i en ytterligere kritikk av tidligere kommunikasjonsmodeller.

Tekst og Kontekst er skrevet som en lærebok, den er visstnok beregnet på grunnfagsstudier. Til det er boken for vanskelig. Tekst og Kontekst presenterer en rekke uvante begreper og forestillinger og fremstillingen vil falle tung for nybegynnere i språk- og medieteori. Dette skyldes at boken er rotete, de tre forfatterne har hatt tydelige problemer med disposisjonen. Særlig har de første kapitlene et utall av henvisninger til begreper som først blir behandlet senere i boken. Dette gjør at resonnementene i åpningskapitlene blir vanskelige å følge.

Likevel er boken viktig. Når de tre stipendiatene bak Tekst og Kontekst vel har disputert og fått sine faste stillinger, bør de igjen stikke hodene sammen. Da behøver de ikke lenger vise verden alt de har lært, men i stedet skrive en lærebok med vekt på det pedagogiske. Perspektivene til Vagle, Sandvik og Svennevig fortjener å komme inn på et tidligere stadium i språkundervisningen enn det, Tekst og Kontekst‗ inviterer til.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon