Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Om ungdom og idolpåvirkning

SP: KAN DU SI MEG NAVNET PÅ EN PERSON SOM DU KJENNER ELLER VET OM SOM DU BEUNDRER ELLER SER OPP TIL ?

SV: JA… BÆSSFAR MIN, KANSKJE.

SP: KAN IKKE DU FORTELLE HVA VED HAM SOM DU BEUNDRER ?

SV: JA, JEG SYNS HAN ER VELDIG SNILL ÅT MEG. JEG FÅR VAR' ME’N PÅ MYE. JEG FÅR VAR ME'N OG SKJØTE MED BØRSE, DET SYNS JE ER VELDIG INTERESSANT. JE FÅR KJØRE SCOOTER OG KJØRE MOPED OG… SLIK UT PÅ GARDEN DA SJØLVSAGT, PÅ ET VELDIG STORT JORDE OG SLIK.

SP: SNØSCOOTER?

SV: JA, FORSKJELLIGE SLIKE TING, DA.

SP: HVORDAN ER BESTEFAR DIN MOT DEG ELLERS ?

SV: NEI… HAN FLEIPER ÅT MEG, OG

JE FLEIPER ÅT HAN.

SP: HVOR GAMMEL ER HAN?

SV: HAN ER ÅTTITO. HAN ER VELDIG SPREK DA. (…)

SP: ER DET NOEN SIDER VED BESTEFAREN DIN SOM DU KUNNE TENKE DEG Å HA OGSÅ?

SV: JA JE KUNNE TENKE MEC Å BLI, EN SÅ ÆLJJÆGER SOM HAN HAR VØR! EN GANG. DET SKULLE VØRI MOR SOMT

KÅRE RØRHUS (1993): UNGDOM OG IDOLPÅ VIRKNING. EN TEORETISK OG EMPIRISK STUDIE AV UNGDOMS FORHOLD TIL IDOLER I MASSEMEDIENE. OSLO: UNIVERSITETSFORLAGET

Dette intervjuet med tenåringen Ola er hentet fra Kåre Rørhus' bok 'Ungdom og idolpåvirkning', en noe forkortet versjon av forfatterens doktoravhand ling fra 1991. Rørhus er i denne avhandlingen ute etter å si noe om medienes personfokusering i relasjon til ungdom og sosialisering. Ola er en av de 43 niendeklassinger fra Østlandet (henholdsvis fra 'Småby' og 'Dalbygd') som Rørhus har intervjuet i forbindelse med sitt doktorgradsarbeid.

Og møtet med Ola er ikke bare interessant fordi det, som Rørhus gene relt antyder, kan peke i retning av at nære forbilder - slektninger og venner - kan ha en sterkere påvirkningskraft enn de fjernere medieforbilder.

Intervjuets karakter reiser også i seg selv generelle spørsmål knyttet til det kvalitative forskningsmaterialets egen art og kravet til vitenskapelighet og vitenskapelig språkbruk. I kraft av sitt språklige nærvær framstår Rørhus' sam tale med Ola og noen av de andre informantene som interessante små portretter. Det er denne nærmest poe tiske nærværskraften som dessverre synes å gå tapt når det muntlige mate rialet blir gjenstand for vitenskapelig 1 nøkternhet, generaliseringer og klassifiseringer. Dette er selvsagt ikke et pro blem som er spesifikt for Rørhus' arbeid. Det er en konflikt som møter alle som arbeider med muntlig kilde materiale. Men den trer altså fram med full tydelighet her - tungt vitenskapelig i formen og spekket med litteraturhen visninger etter alle kunstens regler, slik Rørhus' avhandling er. Den er faktisk så grundig og pedagogisk at vi må helt fram til kapittel 7 (av 12) før Rørhus endelig presenterer sitt eget forsknings materiale. Nå har forfatteren riktignok full ryggdekning for å disponere stoffet på denne måten. Boken har nemlig undertittelen 'en teoretisk og empirisk studie av ungdoms forhold til idoler i massemediene'. (Min kursivering). Den omfattende teoretiske innledningen er lagt opp som en begrunnelse for den empiriske tilnærmingen (intervjuene), og Rørhus viser i denne sammenheng til Husserl, Habermas samt ulike tradi sjoner innen adferdspsykologisk forsk ning (symbolsk interaksjonisme og sosi-allæringsteori).

Sammenhengen mellom teori og empiri oppleves likevel ikke som tett og organisk i denne avhandlingen. Hvor blir det for eksempel av fenomenologi en i det konkrete møtet med informan tene? Forfatteren definerer den feno menologiske tilnærmingen som en stra tegi for å 'trenge inn under huden på ungdommene for å finne ut hvordan de faktisk opplever det å være ung i dag'. Spørsmålet som da melder seg er om ikke denne temmelig løselige defi nisjonen kunne ha vært like betegnen de for andre forskningstradisjoner. Og når Rørhus faktisk ser ut til å lykkes i sine forsetter, har det kanskje vel så mye sammenheng med intervjuerens personlige egenskaper som d det fenomenologiske teorigrunnlaget?

Men så melder altså kravet til viten skapelige generaliseringer seg med full tyngde. Forskningsobjektene blir igjen fjerne for oss. Når den såkalte teoride len i avhandlingen i tillegg framstår som mer refererende enn diskuterende, synes det derfor relevant å spørre:

Hvor er Kåre i dette stoffet - og hvor er det blitt av Ola?

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon