Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Nytt fjernsyn - gammel offentlighet?

Det begynner å bli lenge siden monopoltida. I praksis fikk NRKkonkurranse allerede i 1981. Når vi passerer år 2000, har vi i Norge hatt to tiår med monopol-fjernsyn og to tiår uten. Og når vi kommer lenger ut i det nye årtusenet, vil monopoltida fortone seg mer og mer som en parentes. Allerede nå befinner vi oss godt ute i det nye fjernsynets tidsalder.

Når Norsk medietidsskrift har valgt Nytt fjernsyn - gammel offentlighet? som tittel på sitt aller første tema, er det likevel ikke fordi vi er så opptatt av alt det nye som skinner og glimrer inni fjernsynsapparatene våre. I dette nummeret er vi mer interessert i hvordan det går med det gamle i alt det nye: Hvordan står det til med fjernsynets tradisjonelle rolle som formidler av kultur, nyheter og politisk informasjon i ei tid med konkurranse og nye f jernsynsformer?

Et viktig kvalitetstegn ved det nye fjernsynet er sammenblandingen av ulike sjangere, skriver Espen Ytreberg i artikkelen Offentlighet, mangfold og kvalitet i fjernsynet. Han argumenterer dermed mot dem som hevder at sjangerblanding er et tegn på forfall og atkvalitet bare kan vurderes innen hver enkelt sjanger. Gjennom en analyse av programmer som blander ulike framstillings-måter ønsker forfatteren å vise at slike programmer kan bidra til å bryte ned autoritære trekk ved fjernsynet.

Nyheter er viktig for fjernsynskanalenes troverdighet og seriøsitet, og spiller dermed en sentral rolle i den nye konkurransesituasjonen. Men hvordan blir nyhetene produsert, og hvilke grep bruker fjernsynsprodusentene for å få nyhetene til å virke autentiske og troverdige? I artikkelen Nyhetskonvensjoner i fjernsyn: Om å få nyhetene til å se ut som nyheter, drøfter Knut Helland blant annet hvordan idealer om hva som er 'godt fjernsyn' påvirker både produksjonen og framstillingen av nyhetene i NRK.

I mer enn tretti år har NRK-fjernsynet sett det som en viktig oppgave å formidle politisk informasjon til velgerne i forbindelse med kommune- og stortingsvalg. I artikkelen Valgkamp og kanalkonkurranse: Fjernsynets dekning av stortingsvalget 1993, viser Tore Slaatta hva som skjedde da NRK for første gang fikk konkurranse på dette feltet. NRK, TV2 og TVNorge var alle opptatt av å vise at de kunne dekke valget på en tilfredstillende måte, men hensynet til de deltakende politikerne, kanalenes ressurser og markedsposisjoner, og ikke minst hva konkurrentene gjorde, hadde stoi innflytelse på valg av opplegg og programformater i den enkelte kanal.

Siste innslag i temadelen er et intervju med Jorun Veiteberg soir er redaksjonssjef i Kunst- og kulturredaksjonen i NRK-fjernsynet.

Kulturformidling er noe fjernsynet har bedrevet helt fra monopoltiden, og i intervjuet - som vi har kalt God kultur i godt fjernsyn? - spør Mette Hægeland redaksjonssjefen hvordan kulturformidling kan drives i den nye fjernsynssituasjonen.

Så langt Nytt fjernsyn - gammel offentlighet? Men første nummer av Norsk medietidsskrift har også noe å gi lesere som er opptatt av aridre spørsmål. Odd Raaum skriver om medieetikk. Kulturminister Åse Kleveland ga allerede tidlig i sin ministerkarriere uttrykk for skepsis når det gjaldt pressens evne til å holde orden i eget hus, og truet med offentlige inngrep. Det kom imidlertid merkelig lite ut av dette utspillet, og i artikkelen Papirtigeren bak speilet: etikk som mediepolitisk tema, drøfter Raaum hvorfor.

Med utgangspunkt i to kortfilmer laget av kvinnelige regissører diskutererer Wencke Mühleisen hvordan kvinnelighet framstår på film. I artikkelen Kvinnelig erfaringa og filmspråk drøftes mulighetene for at kvinners erfaringer kan formidles på sine egne premisser, og hva som egentlig ligger i begrepet kvinnelighet?

Sist men ikke minst har vi en kronikk. Vi har bedt Per Olav Reinton kaste et kritisk blikk på dagens medieforskning, og hans konklusjon er at medieforskerne har mindre å tilføre samfunnsdebatten enn skjønnlitterære forfattere som Huxley og Orwell.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon