Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Åpen tilgang
(side 7-9)
av Kathrine Skretting og Trine Syvertsen
Sammendrag

Det begynner å bli lenge siden monopoltida. I praksis fikk NRKkonkurranse allerede i 1981. Når vi passerer år 2000, har vi i Norge hatt to tiår med monopol-fjernsyn og to tiår uten. Og når vi kommer lenger ut i det nye årtusenet, vil monopoltida fortone seg mer og mer som en parentes. Allerede nå befinner vi oss godt ute i det nye fjernsynets tidsalder.

Åpen tilgang
(side 10-28)
av Espen Ytreberg
SammendragEngelsk sammendrag

Vi ser et mondent kafémiljø befolket av velkledde, pene mennesker som hygger seg over cappuccinoene. En smilende ung mor løfter barnet sitt opp i fanget. Bildene er velkomponerte og innbydende, hentet fra reklamens visuelle register. samtidig hører vi skremmende, krass lyd: buldring, skuddsalver, gråtende barn.

The article is a contribution to the debate about quality in television. In particular, it aims to establish criteria for assessing the quality of television programmes characterized by experimenting in form and content. Ytreberg argues that such texts have particular significance within the context of a deregulated television system, as this system encourages expectations for increased diversity in programming. The paper takes its cue from the discursive plurality of today's public sphere, showing how television texts which bring together different genre conventions are capable of reflecting this plurality in their textual strategies.

Åpen tilgang
Nyhetskonvensjoner i fjernsyn
Om a få nyhetene til å se ut som nyheter
(side 29-40)
av Knut Helland
SammendragEngelsk sammendrag

Tidligere sjefredaktør i Dagsrevyen, Herbjørn Sørebø, har i ulike sammenhenger uttalt at 'Dagsrevyen er skinnegangen og lokomotivet' i NRK sitt fjernsynstilbud: Programmet trekker seere, gir kanalen troverdighet og seriøsitet, og er et viktig våpen for NRK i en konkurransesituasjon.

Drawing on interviews and observations in two newsrooms, the article discusses how television news is produced and presented. Its main argument is that although news is primarily produced according to certain textual conventions, each news broadcast also claims (implicitly) to be produced in accordance with the generalised ideals of the news institution - truth, integrity, authencity etc. Through an analysisof specific cases, Helland demonstrates how such 'textual claims' are constructed during the production process, and discusses incidents where a clear discrepancy between textual claims and production practices is demonstrated.

Åpen tilgang
Valgkamp og kanalkonkurranse
Fjernsynets dekning av stortingsvalget 1993
(side 41-60)
av Tore Slaatta
SammendragEngelsk sammendrag

I valgåret 1993 konkurrerte fjernsynskanalene om å utføre allmennfjernsynets primære oppgave: formidling av politisk informasjon. I løpet av de siste ukene før valgdagen ble det politiske system imitert og iscenesatt som 'prime time' underholdning både i NRK, TV2 og TVNorge. Konkurransen gjaldt både seertilslutning og kanalenes mediepolitiske profil som ivaretakere av allmennfjernsynets oppgaver.

The Parliamentary Election in September 1993 was the first in Norway to be covered by more than one national television channel. Two private channels, TV2 and TVNorge, used the election campaign to challenge the public service position of the former monopoly channel, NRK. The article compares the strategies and the programming designed by each channel, and argues that the election coverage serves a dual purpose for the broadcasters: It is popular among audiences, but also well suited to strengthen the public service image of the respective channels among media politicians andregulators.

Intervjuet
Åpen tilgang
God kultur - i godt fjernsyn?
Jorunn Veiteberg, redaksjonssjef i NRK fjernsynets kulturavdeling, intervjuet av Mette Hægeland
(side 61-66)
av Mette Hægeland
Sammendrag

… Det å bli et ensidig talerør for den etablerte gode smak er ikke mulig lenger. Det vi kan gjøre, er å presentere ulike kulturer og subkulturer, og vi kan blande høyt og lavt, kjent og ukjent. Ekspertene trenger ikke fylle kunstprogrammene alene. Framover ønsker vi i større grad å få såkalt vanlige folk i tale. En opptakt til det var dokumentarserien På ville veier? som vi laget ifjor. Det var en reise i norge med fokus på hvordan norge ser ut der folk lever, møtes og ferdes…

Åpen tilgang
Papirtigeren bak speilet
Etikk som mediepolitisk tema
(side 67-84)
av Odd Raaum
SammendragEngelsk sammendrag

Kulturminister Åse Kleveland satte en støkk i norske pressefolk da hun 14. februar 1992 sto fram i Stortinget og kritiserte deres etikk i ordelag som mange fant truende: 'Hvis ikke mediene selv lykkes, vil en debatt om andre virkemidler nødvendigvis tvinge seg frem …'

In the early 1990s, the Norwegian press was criticised by many politicians, including the Minister of Culture, for having overstepped important ethical boundaries. It was also indicated that stricter regulation would be introduced. Nevertheless, when the long awaited Government White Paper on media developments was debated in Parliament in 1993, no substantial disciplinary measures were taken. Raum argues that this hesitation on the part of politicians was predictable, given the collective power of the press. As an analysis of the long term efforts to reform the self justice system clearly demonstrates, the Norwegian press has increasingly refused to back down in face of external criticism.

Åpen tilgang
(side 85-97)
av Wenche Mühleisen
SammendragEngelsk sammendrag

Hvilke filmatiske uttrykk velger to kvinnelige regissører for sine kortfilmer? Begge legger vekt på kvinnelig erfaring og synsvinkel. Dette gir seg utslag i et annerledes filmspråk der blant annet kroppens kjønnete koder, og det kvinnelige subjektet blir vesentlige betydningsskapende elementer.

Through an analysis of two short films by female producers (Dolce Vita and Åndedrag), the article explores central questions within feminist filmtheory. Mühleisen argues that the two films represent an aesthetic practice which stands in opposition to dominant ideologies and their representation of women and the feminine. The fact that the two films are based on female experiences and viewpoints, results in a different film language where the gendered codes of the body and the female subject become important meaning producing elements.

Meningsytring
Åpen tilgang
(side 98-100)
av Per Olav Reinton
Sammendrag

I februar 1994 var det ingen medieforskere som mente at Silvio Berlusconi ville bli Italias ledende politiker fordi han eide flest tv-stasjoner. Likevel vant denne tvskapningen valget i slutten av mars. Det tok mindre enn to måneder. Fjernsynsstasjonene hans tilhører underholdningsindustrien, kanskje denne industriens letteste kavaleri, tilogmed. Men i ruta sto den lokale Knut Bjørnsen, Hallvard Flatland eller Dan Børge Akerø, som med kjapt smil og glimt i øyet avsluttet terningkastene med replikken: ' - - og så stemmer jeg selvfølgelig Berlusconi. ' De hadde folkets tillit.

Ny litteratur
Åpen tilgang
(side 101-104)
av Sigurd Høst
Sammendrag

Hvor mye har medieutviklingen siden begynnelsen av 80-tallet betydd for det norske samfunnet? Skal vi ta tittelen på Knut Lundby og Knut-Arne Futsæters bok bokstavelig, er konsekvensene så store at vi har fått et helt nytt samfunn - 'flerkanalsamfunnet'. Dette samfunnet er vidt åpent for påvirkning fra den internasjonale, kommersielle mediekulturen, som har fått en 'kulturell motorvei inn i lokalmiljøet'.

Åpen tilgang
(side 104-106)
av Tore Slaatta
Sammendrag

Undertittelen antyder det kritiske perspektivet i boka: Norske medier i skyggen av Pentagon. Det er stormaktenes konflikter og de norske medienes muligheter og evner til å utøve selvstendig, kritisk journalistikk som diskuteres. Og boka har klar adresse til den norske journaliststand. Ottosen gir mange bevis på at det står dårlig til med den kritiske journalistikken når det gjelder rapportering av internasjonale konflikter.

Åpen tilgang
(side 106-108)
av Frode Søbstad
Sammendrag

Marshall McLuhan så på framtidens undervisning som et slags sivilforsvar mot medienedfall. Høsten 1993 kom det ut to bøker som på forskjellig måte prøver å vise hvordan vi kan forsvare oss mot den påvirkningen mediene representerer. Et springende punkt er likevel om denne defensive grunnholdningen er den eneste og beste. For oss som er opptatt av barn og unges forhold til medier, er det uansett grunnholdninger til medieutviklingen naturlig å møte nye bøker på dette feltet med interesse.

Åpen tilgang
(side 108-112)
av Kathrine Skretting
Sammendrag

Boka består av 16 artikler av nordiske kvinnelige forskere, om kvinner i mediene, kvinner som har mediene som arbeidsplass, journalister og tv-produsenter, og kvinner og mediene, kvinner som publikum og medienes kvinnebilder. Boka gir således en bred presentasjon av emnet kvinner og medier, og den vil bl. a. være nyttig i undervisningssammenheng på universiteter og høgskoler.

Åpen tilgang
(side 112-114)
av Colin Sparks
Sammendrag

Professor Høyer and his collaborators are to be congratulated on producing an extremely valuable book. With the financial assistance of a number of bodies including the Norwegian Ministry of Foreign Affairs, they have been able to collect, edit, translate and publish an impressive range of material. A brief survey of the scope of the book is the best way to demonstrate the scale of the achievement.

Åpen tilgang
(side 114-116)
av Oddgeir Tveiten
Sammendrag

Utviklingen i fjernsynsmediet de siste årene og utviklingen i medieteori skulle tilsi at ei 'pedagogisk anlagt' bok om fjernsynet, ment for lærere, studenter og andre medieinteresserte, bør tas vel imot. Fjernsynet inntar en stadig mer sentral plass i hverdagslivet. Flerkanalsituasjonen har bibragt game shows, tause birgitter og nyskapende programformater som U. Nyhetene har vært gjenstand for en fiksjonalisering.

Åpen tilgang
(side 116-119)
av Odd Raaum
Sammendrag

Blåser det en selvransakelsens vind i journalistenes verden? Slik ser det ut om en dømmer etter antall artikler og innslag som omhandler medienes evne til å skade enkeltpersoner. Disse bidragene kan tyde på at det er en utbredt vilje til å ta selvkritikk for diverse former for misbruk av mediemakten.

Åpen tilgang
(side 119-122)
av Kathrine Skretting
Sammendrag

I forordet hevder redaktørene at en viktig målsetting ved denne boka er å spre kunnskap om medievold, og boka er egnet til å spre slik kunnskap ganske bredt. Hovedvekten er lagt på å presentere nyere forskningsresultater, men teorier forklares på lettfattlige måter, og kompliserte begreper gjøres godt rede for, så boka vil ha noe å gi til alle som har interesse for emnet. Den inneholder 15 forskjellige artikler, som tar utgangspunkt i et vidt spekter av teorier og metoder.

Åpen tilgang
(side 122-125)
av Ralph Negrine
Sammendrag

There can be little doubt that Trine Syvertsen's analysis of the creation and development of public television in Britain and Norway is a timely contribution to our understanding of the changes which such institutions are currently undergoing. But Syvertsen's aims go beyond merely highlighting the sorts of contemporary forces which are forcing change. In her words, she seeks to develop 'elements of a more general approach to how broadcasting structures develop and change in liberal capi talist societies.' (p. 329)

Åpen tilgang
(side 125-126)
av Terje Rasmussen
Sammendrag

Dette er ikke en bok, men en eske konfekt. Sytten små, hyggelige godbiter er å finne inne i sølvpapiret. Samlingen rommer et knippe lett tilgjengelige, velskrevne essays, uten grensesprengende vitenskaplige pretensjoner. Den smaker godt, og virker som et overskuddsprodukt av medieforskere som koser seg med en hobby, som lykkeligvis også er deres levebrød. Jostein Gripsrud har samlet hele sytten bidrag av folk fra medieforskermiljøene i Oslo, Danmark og fremfor alt Bergen. Stort sett har de alle funnet den ønskelige lesten; glade essays om å bruke øyne og ører i populærkulturen.

Åpen tilgang
(side 126-128)
av Terje Hillesund
Sammendrag

Med tekst og kontekst har Wenche Vagle, Margareth Sandvik og Jan Svennevig skrevet en viktig bok. For første gang kommer det på norsk en omfattende innføring i tekstlingvistikk og pragmatikk. Boken viser at man innen norsk lingvistikk og språkvitenskap i større grad har begynt å interessere seg for språklige forhold som går ut over de enkelte ord og setninger.

Åpen tilgang
(side 128-130)
av Egil Oftedal
Sammendrag

Gjennom de siste årene har knapt noen kunnet unngå å legge merke til at en ny retning vokser frem innenfor medieforskningen; resepsjonsanalysen. En av analysens fortrinn skal være at den bygger bro over gapet mellom humanistisk og samfunnsfaglig medieforskning, en annen at den tar mediebrukeren mer på alvor enn hva såvel humanistisk som samfunnsfaglig medieforskning har gjort hittil. Brobyggingen mellom de to akademiske tradisjoner kan gjennomføres teoretisk, gjennom å la teorier fra de to tradisjonene kommentere og utvikle hverandre og praktisk, gjennom analysen av empirisk materiale. Å ta mediebrukeren på alvor kan imidlertid bare gjøres i praksis, ved å være lydhør.

Åpen tilgang
(side 130-131)
av Sigrid Lien
Sammendrag

SP: KAN DU SI MEG NAVNET PÅ EN PERSON SOM DU KJENNER ELLER VET OM SOM DU BEUNDRER ELLER SER OPP TIL ?

SV: JA… BÆSSFAR MIN, KANSKJE.

SP: KAN IKKE DU FORTELLE HVA VED HAM SOM DU BEUNDRER ?

SV: JA, JEG SYNS HAN ER VELDIG SNILL ÅT MEG. JEG FÅR VAR' ME’N PÅ MYE. JEG FÅR VAR ME'N OG SKJØTE MED BØRSE, DET SYNS JE ER VELDIG INTERESSANT. JE FÅR KJØRE SCOOTER OG KJØRE MOPED OG… SLIK UT PÅ GARDEN DA SJØLVSAGT, PÅ ET VELDIG STORT JORDE OG SLIK.

SP: SNØSCOOTER?

SV: JA, FORSKJELLIGE SLIKE TING, DA.

SP: HVORDAN ER BESTEFAR DIN MOT DEG ELLERS ?

SV: NEI… HAN FLEIPER ÅT MEG, OG

JE FLEIPER ÅT HAN.

SP: HVOR GAMMEL ER HAN?

SV: HAN ER ÅTTITO. HAN ER VELDIG SPREK DA. (…)

SP: ER DET NOEN SIDER VED BESTEFAREN DIN SOM DU KUNNE TENKE DEG Å HA OGSÅ?

SV: JA JE KUNNE TENKE MEC Å BLI, EN SÅ ÆLJJÆGER SOM HAN HAR VØR! EN GANG. DET SKULLE VØRI MOR SOMT

Åpen tilgang
(side 132-135)
av Bjørn Sørensen
Sammendrag

Det er ingen tilfeldighet at det er science fiction-litteraturen som framstår som hyppig referanse for den relativt nye framtredelsesformen vi kan kalle kyberkultur. Med dette begrepet kan vi oppsummere det spesifikke kulturbegrepet som har oppstått i kjølvannet av at datateknologien har seilt inn i dagliglivet i løpet av de to siste decennier.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon