Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Åpen tilgang
(side 5-6)
av Knut Ove Eliassen, Marit Grøtta & Anders Kristian Strand
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 7-21)
av Kjersti Bale
SammendragEngelsk sammendrag

Litteraturhistorisk har essaysjangeren i påfallende grad blitt representert av tekster skrevet av menn fra Europa eller det engelsktalende Nord-Amerika. Forholdet har bedret seg når det gjelder kjønn, men fremdeles savnes tekster av forfattere fra andre deler av verden. I artikkelen undersøkes Maryse Condé, «Pourquoi la négritude? négritude ou révolution?», Véronique Tadjo, L’Ombre d’Imana og Arundhati Roy, The Doctor and the Saint. Ut over at de er skrevet av kvinner fra det globale sør, er disse essayene valgt fordi de fremviser en bestemt familielikhet seg imellom. Der det kanoniserte essayets utsigelsessituasjon gjerne innebærer tilbaketrekning fra verden, er den motsatt i de tre nevnte essayene. De representerer en tilknytning til verden. Det vil denne artikkelen vise gjennom en undersøkelse av indignasjon som retorisk effekt.

From the perspective of literary history, the essay genre has consisted of texts written by male authors from Europe or Northern America. The situation has improved when it comes to gender, but texts by authors from other parts of the world are still wanting. In this article Maryse Condé, “Pourquoi la négritude? négritude ou révolution?”, Véronique Tadjo, L’Ombre d’Imana and Arundhati Roy, The Doctor and the Saint are scrutinized. In addition to having been written by women from the global south, the essays are chosen because they display a certain family resemblance. Where the énonciation of the classical essay is that of withdrawal, the situation in these essays is the opposite one. They represent an attachment to the world. The article aims at showing this by way of an analysis of indignation as rhetorical effect.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 22-41)
av Tone Selboe
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen drøfter hvordan George Eliot i romanen Middlemarch gir en analyse av ekteskapet som fenomen, forbundet med både individuelle tilbøyeligheter og sosiale situasjoner. Artikkelen ser romanens utforsking av sympati som avgjørende for leserens forståelse av personene og spenningen mellom dem. Artikkelen tar utgangspunkt i forholdet mellom Dorothea Brooke og Edward Casaubon, men også andre parkonstellasjoner diskuteres. En særlig plass får Dorotheas valg og hvilken betydning de får for forståelsen av så vel romanen som av Dorothea som romanens hovedperson. Artikkelen argumenterer for at romanen forsvarer Dorothea som en hverdagslivets «heltinne».

This article discusses how George Eliot in Middlemarch gives an analysis of marriage as phenomenon, embedded in both individual inclinations and social situations. The novel’s exploration of sympathy is pivotal in understanding the tension between the characters. The article takes as its starting point the relation between Dorothea Brooke and Edward Casaubon, but other relationships are discussed as well. Dorothea’s choices and their subsequent consequences are central for the understanding of the novel as well as of Dorothea as its protagonist. The article argues that the novel defends Dorothea’s position as a ‘heroine’ of everyday life.

Norsk Litteraturvitenskapelig tidsskrift

1–2021, årgang 24

www.idunn.no/nlvt

Norsk litteraturvitenskapelig tidsskrift (etablert 1998) er Norges eneste tidsskrift for allmenn litteraturvitenskap. Det er spesielt innrettet mot litterære analyser og teoretiske artikler av allmenn litteraturvitenskapelig interesse, og bringer anmeldelser av aktuell norsk, nordisk og internasjonal faglitteratur. Tidsskriftet ønsker å bidra til kommunikasjon og diskusjon litteraturforskere imellom, uavhengig av fag- og institutt-tilknytning.

Redaktører

Marit Grøtta, Universitetet i Oslo (hovedredaktør)

Anders Kristian Strand, Universitetet i Bergen

Knut Ove Eliassen, NTNU

Redaksjonssekretær

Janicke S. Kaasa

Redaksjonsråd

Kjersti Bale, Universitetet i Oslo

Rolf Gaasland, Universitetet i Tromsø

Anna Forsberg Malm, Göteborgs Universitet

Toril Moi, Duke University

Ingrid Nielsen, Universitetet i Bergen

Frederik Tygstrup, Københavns Universitet

Hans H. Hauge, Aarhus Universitet

Dag Heede, Syddansk Universitet

  

Sats: Tekstflyt AS

ISSN Online: 1504-288X

DOI: http://doi.org/10.18261/issn.1504-288X

  

Utgitt med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

  

© Universitetsforlaget 2021

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon