Hvilken rolle spiller den kritiske tradisjonen i litteraturvitenskapen i 2020? Befinner vi oss virkelig post kritikken, og hva skulle i så fall det innebære? Og hva slags kritikk er det som skulle ligge bak oss – om post her er å forstå som «etter»? Er det den tyske Kritik, den franske critique, den anglo-amerikanske criticism eller en hybrid av alle disse impulsene? I litteraturforskningens anglo-amerikanske provinser har fortellingen om kritikkens svanesang blitt fremført i en rekke versjoner siden Bruno Latours artikkel «Why Has Critique Run out of Steam?» (2004). Den nådde det skandinaviske publikum med Rita Felskis bok The Limits of Critique (2015), en utgivelse som viser tilbake til en universitetsvirkelighet der den kritiske tradisjonen har fått mindre plass. Tenkere som Nietzsche, Adorno, Benjamin, Foucault – og deres etterfølgere – opptrer ikke så hyppig på pensumlistene lenger, og de spiller gjerne en mindre rolle i større litteraturforskningsprosjekter. Dette er imidlertid ikke utelukkende et universitetsfenomen. Post-kritikkens prosjekt korresponderer med en offentlighet der kritikken har fått mindre plass. Følelser har fått et større rom, lydighet er blitt mer av en selvfølge.

Gevinsten ved å åpne for flere perspektiver i litteraturvitenskapen er åpenbar, noe ikke minst Felski har lyktes i å formidle. Men hva taper vi ved å stenge døren for kritikken? Ved å angripe dens posisjon ved universitetene? Er ikke evnen til å lese kritisk vesentlig for litteraturstudenter og forskere? Er det ikke en forutsetning for en velfungerende offentlig samtale?

I dette nummeret av Norsk litteraturvitenskapelig tidsskrift tar Frida Beckman opp diskusjonen om «postkritikken» og dens forhold til offentligheten. I artikkelen «Kris, Kritik, Teori: Postkritik och den nya offentligheten» redegjør hun for de ulike bidragene innen postkritikken og fremmer en kritikk av deres manglende blikk for debattens større kontekst – en offentlighet som preges av nyliberale og autoritære tendenser. Debatten om kritikk och postkritikk må sees i sin sosio-politiske sammenheng, hevder hun. Beckmans utgangspunkt er en situasjon der en form for krisebevissthet gjør seg gjeldende på flere nivåer, og hun lister opp seks utfordringer til den offentlige samtalen i vår samtid.

Krise er også tema i Henrik Torjusens artikkel om Ben Lerner, «Alt vil være, som det var før. Krisediskurs og utopi i Ben Lerners 10:04». Lerners roman griper rett inn i samtidens problemstillinger og lar krisen utfolde seg på flere nivåer: en varslet naturkatastrofe, finanskrisen og en personlig krise. Torjusen undersøker krisediskurser og krisebevissthet i romanen og viser hvordan krisen medfører en nyfortolkning av verden – den representerer et brudd i tiden, som skaper forventninger og muligheter. Et sentralt argument i artikkelen er at Lerners svært så aktuelle måte å behandle tema som krise og utopi på, kan belyses ved hjelp av begrepet «metamodernisme».

Anmelderseksjonen i tidsskriftet åpner med Tania Ørums omtale av Character. Three Inquiries in Literary Studies, som består av tre essays skrevet av hhv. Amanda Anderson, Rita Felski og Toril Moi. Anmeldelsen kan leses som et bidrag til diskusjonen om postkritikken. Videre anmelder Charlotte Appel en antologi som springer ut av et forskningsprosjekt ved Nasjonalbiblioteket, Litterære verdensborgere. Transnasjonale perspektiver på norsk bokhistorie 1519–1850, redigert av Aasta M.B. Bjørkøy, Ruth Hemstad, Aina Nøding og Anne Birgitte Rønning. Så følger Tonje Volds anmeldelse av David Damrosch’ nye bok, Comparing the Literatures. Literary Studies in a Global Age, en utgivelse som plasserer seg svært så sentralt i debatten om litteraturvitenskapens teori og praksis. Sist ut er Per Stounbjergs anmeldelse av en ny Strindberg-monografi, Ulf Olssons Paradoxografi. Strindbergs sena verk.

Som vanlig bringer vi også omtaler av nye avhandlinger: Synne Ytre Arne (UiB) presenterer sin Proust-avhandling, Staging Perception. Theatricalities in Marcel Proust’s À la recherche du temps perdu, og Kari Løvaas (Karlstads universitet) presenterer avhandlingen Be for meg også: Om forkrøpling og lengsel etter forløsning i moderne litteratur og poetikk.

God lesning!