Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Åpen tilgang
(side 5-6)
av Knut Ove Eliassen, Marit Grøtta & Anders Kristian Strand
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 7-24)
av Peter Svare Valeur
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen nærleser den såkalte bie-sekvensen i Sylvia Plaths diktsamling Ariel (1965) bestående av dikt om bier og birøkt («The Bee Meeting», «The Arrival of the Bee Box», «Stings», og «Wintering»). Jeg vil vise hvordan bie-diktene sentrerer seg rundt det som kan kalles en poetologisk urscene, og som tar preg av en beholder-metaforikk. Denne urscenen kjennetegnes av dobbeltheten i liv og død, og figureres som både utklekningssted og likkiste. Artikkelen vil lese Plaths bie-dikt i lys av den lange tradisjonen for å se på bier som metafor på diktning (bie-toposet), noe som hittil bare er blitt gjort i beskjeden og usystematisk grad.

The article is a close reading of the so-called “bee sequence” (“The Bee Meeting”, “The Arrival of the Bee Box”, “Stings”, “Wintering”) in Sylvia Plath’s collection of poems, Ariel (1965). I show that the poems present a poetical primal scene, a scene that appears by means of metaphors of containment. This primal scene is characterized by the duality of death and life, and is figured as both a coffin and a womb. In particular, the article stakes new ground by exploring the poems in relation to the “bee topos”, i.e. the long tradition for seeing bees as metaphors of poetry.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 25-39)
av Suzanne Bordemann
SammendragEngelsk sammendrag

Målet med denne artikkelen er å illustrere noe av autentisitetsbegrepets implisitte ambivalens med hovedvekt på Christa Wolfs (1929–2011) poetikk. I en tyskspråklig kontekst er Wolf et autentisitetens ikon. Hun har preget begrepet «subjektiv autentisitet» – et av litteraturens mest kjente autentisitetspostulat. Ved hjelp av eksempler fra hennes poetikk (og punktvise nedslag i samtidslitteraturens autentisitetsikon Karl Ove Knausgård) blir noe av autentisitetens brede betydningsspekter belyst, samtidig som konseptets ambivalens og polemiske potensial vises.

This article focuses on the parameters of the term “authenticity”, mainly in conjunction with the poetological reflections of German Christa Wolf (1929–2011). Authenticity plays a predominant role in Wolf’s poetics. It is an important part of her self-representation to let the reader participate in her search for the truth by stressing and performing a longing for sincerity and authenticity. A few examples from Karl Ove Knausgård (b. 1968), authenticity icon of our times, are also given in order to illustrate some of the puzzles that arise in connection with the conception of authenticity in literature.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 40-52)
av Ellen Rees
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen kontekstualiserer Bjørnstjerne Bjørnsons Sigurd Slembe (1862) historisk, for å belyse hvordan stykket reflekterer pågående samfunnsdebatter og innføringen av en ny assimileringspolitikk. Artikkelen tar utgangspunkt i Edward Saids begrep «det kulturelle arkivet» for å forstå hvordan Sigurd Slembe kommenterer og bidrar til større geopolitiske og historiske prosesser. Analysen fokuserer på en navnløs samisk karakter for å få fram verkets tvetydighet og minoritetsdiskursenes kompleksitet i Bjørnsons samtid. Også den samtidige resepsjonen og påfølgende tolkningstradisjonen inngår i dette kulturelle arkivet, og artikkelen går i kritisk dialog med det reaksjonære og til dels rasistiske grunnlaget for Bjørnson-forskningen.

This article contextualizes Bjørnstjerne Bjørnson’s Sigurd Slembe (1862) historically in order to demonstrate how the play reflected societal debates of the time and in particular the introduction of a new policy of assimilation. The article takes Edward Said’s notion of the “cultural archive” as its point of departure for understanding how Sigurd Slembe comments on and contributes to larger geopolitical and historical processes. By focusing on a nameless Sámi character, the analysis highlights the ambiguity of the play and the complexity of minority discourses in Bjørnson’s time. The contemporary reception and the interpretive tradition also contribute to the cultural archive, and the article engages in critical dialogue with the reactionary and in part racist foundations of the field of Bjørnson research.

Rapport
Åpen tilgang
Koselig med litteraturforskning
Rapport – Litteraturforskningens utfordringer
(side 53-56)
av Erlend Liisberg

Norsk Litteraturvitenskapelig tidsskrift

1–2020, årgang 23

www.idunn.no/nlvt

Norsk litteraturvitenskapelig tidsskrift (NLvT) er et tidsskrift for allmenn litteraturvitenskap. Utgangspunktet er de senere års sterke vekst i faget allmenn litteraturvitenskap, men NLvT henvender seg også til litteraturforskere som sogner til språkfagene, filosofi eller andre estetiske disipliner. NLvT ønsker å legge forholdene til rette for bedre kommunikasjon og diskusjon litteraturforskere imellom.

Redaktører

Marit Grøtta, Universitetet i Oslo (hovedredaktør)

Anders Kristian Strand, Universitetet i Bergen

Knut Ove Eliassen, NTNU

Redaksjonssekretær

Janicke S. Kaasa

Redaksjonsråd

Kjersti Bale, Universitetet i Oslo

Rolf Gaasland, Universitetet i Tromsø

Anna Forsberg Malm, Göteborgs Universitet

Toril Moi, Duke University

Ingrid Nielsen, Universitetet i Bergen

Frederik Tygstrup, Københavns Universitet

Hans H. Hauge, Aarhus Universitet

Dag Heede, Syddansk Universitet

  

Sats: Tekstflyt AS

ISSN Online: 1504-288X

DOI: http://doi.org/10.18261/issn.1504-288X

  

Utgitt med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

  

© Universitetsforlaget 2020

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon