Sekularisering er et av stikkordene for den moderne litteraturen, og i litteraturhistorier finner man gjerne selvsikre beskrivelser av «Guds død» og en ny «transcendental hjemløshet». Men religiøst tankegods forsvant ikke over natten, og det er grunn til å se nærmere på forestillinger om religion i tiden rundt 1900. Den religiøse vendingen innen litteratur- og kulturvitenskapene skulle innby nettopp til det, og mer spesifikt viser en modernitetstenker som Walter Benjamin hvordan religion kan tenkes på nye måter. Særlig handler det om at religion kan forstås som noe uferdig, noe «kommende» og fremtidig. Her løper det en linje fra modernitetens litteratur og tenkning til nyere litteraturvitenskap.

I dette nummeret av Norsk litteraturvitenskapelig tidsskrift byr vi på en artikkel som går i dybden av disse spørsmålene, Christian Janss’ «Forestillinger om en ny religion. Utopiske gudsidealer hos J.P. Jacobsen og R.M. Rilke». Janss sammenligner her synet på religion hos Jacobsen og Rilke og diskuterer ideene om religionens vilkår i en sekulær tidsalder, ikke minst mulighetene som åpner seg der dogmatikk viker for alternative trospraksiser. Særlig vekt legger artikkelen på spørsmålet om troen i fremtiden og religionens utopiske aspekter. Janss gir en grundig drøfting av religionsspørsmålet hos to helt sentrale forfattere og trekker i sine lesninger inn et bredt spekter av samtidskontekst.

Tre andre artikler har fått plass i dette nummeret. Frode Boasson og Anders Skare Malviks artikkel er et stykke metodologisk nybrottsarbeid. Den gir en introduksjon til feltet digital humaniora, diskuterer hvordan litteraturforskningen kan ta i bruk det digitale arkivet og prøver ut en spesifikk case knyttet til den kommersielle pressens fremvekst. Tittelen er «Digital humaniora, mediehistorie og litterære subjektivitetsuttrykk. Om forholdet mellom norsk litteratur og utviklingen av den kommersielle pressen 1855–1900 i et DH-perspektiv». Artikkelen viser at litteraturforskningen har mye å vinne på å utnytte digitale ressurser og viser vei inn i et felt som ikke alle kjenner like godt. Samtidig diskuterer forfatterne en interessant sammenheng mellom pressens fremvekst i siste halvdel av 1800-tallet og den moderne selvforståelsen.

Ellen Mortensens artikkel presenterer den fransk-algeriske forfatteren Nina Bouraoui og gir en analyse av romanen Garçon manqué i et postkolonialt perspektiv. Lesningen vektlegger særlig protagonistens vanskelige identitetsarbeid i det konfliktpregede skjæringspunktet mellom fransk og algerisk kultur, en pre- og en postkolonial tilstand (den algeriske frigjøringskrigen), etnisitet og etablerte kjønnsidentiteter i de to land så vel som de traumer hun hjemsøkes av i kjølvannet av krigen. Tittelen «Affekt, hybriditet og trans-figurasjon i Nina Bouraouis Garçon manqué» signaliserer også lesningens teoretiske plattform, Frantz Fanon, og artikkelen gir en introduksjon til Fanons begrep om affekt og hybriditet.

Jon Haarberg byr på bokhistoriske og romanhistoriske perspektiver i artikkelen «Da onkel Tom kom til Norge. Oversatte romaner i den nye nasjonalstatens fem første tiår (1814–1857)». Her undersøkes den første puljen av oversatte romaner som kom i omløp i Norge, med vekt på Harriet Beecher Stowes bok om onkel Tom og livet i Amerikas slavestater. Haarberg viser at utgivelsen av denne romanen banet veien for andre oversettelser og løfter frem mellommennenes betydning for suksessen. Slik gir artikkelen et innblikk i litteraturens transnasjonale bevegelser.

I anmeldelsesseksjonen omtales denne gang en amerikansk og to norske utgivelser. Irene Iversen anmelder monografien At Home in the World: Women Writers and Public Life, from Austen to the Present, av Maria DiBattista og Deborah Epstein Nord, en prisbelønnet utgivelse som sikter mot å endre forestillingene om hva kvinnelige romanforfattere tradisjonelt har skrevet om. Det handler ikke bare om hus og hjem, mener de to forfatterne, men også om «verden» og det offentlige liv. Mads Rosendahl Thomsen anmelder Tonje Volds Å lese verden. Fra imperieblikk og postkolonialisme til verdenslitteratur og økokritikk, den første norskspråklige introduksjon til feltet. Boken diskuterer hvordan postkolonialt tankegods har utviklet seg og knytter samtidig an til et nyere felt, økokritikken. Videre anmelder Carsten Meiner Nytten og gleden. Fransk litteratur gjennom tusen år, skrevet av Kjerstin Aukrust, Trude Kolderup og Geir Uvsløkk, en ettbinds fransk litteraturhistorie på norsk, med oppslag om forfattere fra François Villon og Margrete av Navarra til Marguerite Duras og Michel Houellebecq.

Til slutt i dette nummeret presenterer Line Norman Hjorth sin doktoravhandling, med tittelen Språk, spill og fortellinger i rettssalen. En studie av Orderud-saken, som hun forsvarte ved Universitetet i Bergen 14. juni 2019.

God lesning!