Vi ønsker velkommen til en ny epoke i Norsk Litteraturvitenskapelig tidsskrifts liv. Papirutgaven er nå historie, og vi gir oss i kast med det digitale universet. Dette er en utvikling alle norske vitenskapelige tidsskrifter vil gå gjennom. Noen vil nok savne å ikke lenger kunne holde tidsskriftet i hendene, om vi vil skrive og notere og kjenne følelsen av papir, må vi nå printe det ut selv. Til gjengjeld er tidsskriftet tilgjengelig i alle digitale kanaler og vi har håp om at den nye online-utgaven av NLvT vil nå ut til flere lesere. Vi i redaksjonen synes online-versjonen er lekker og innbydende. Vi håper dere vil ta godt imot NLvT i ny drakt.

I artikkelen «Mat som ikke gjør en mett. En trykkfeils historie i norske gjendiktninger av Goethes Faust I.» redegjør Ole Johan Holgernes for et spørsmålstegn på avveier i Goethes storverk. Trykkfeilen har hatt konsekvenser for de norske gjendiktninger, og har slik påvirket lesningen av verket. Holgernes viser hvordan dette griper inn i det klassiske fortolkningsproblemet om hvorvidt Faust og Mefisto slutter en pakt eller om de inngår et veddemål.

Sofie Marhaug har skrevet en artikkel om dyr som motiv i Franz Kafkas verk. I «Fluer og frihet i to Kafka-romaner» studerer hun et hittil lite påaktet vesen i Kafkas romaner Der Verschollene (1994) og Der Proceß (1992), nemlig fluen, og leser «fluefigurasjoner» i lys av forestillinger om frihet og forløsningsstrategier. Teoretiske samtalepartnere for artikkelen er Gilles Deleuze og Félix Guattari og Walter Benjamin.

Kjersti Bales bokessay tar utgangspunkt i nytt norsk utvalg av Martha Nussbaums essays om litteratur (redigert av Irene Engelstad, som har skrevet introduksjon), Litteraturens etikk. Følelser og forestillingsevne. Kjernepunktet i Nussbaums tekster er at det å lese litteratur er viktig for den etiske dannelsen av samfunnsborgerne og at vi kan lære noe vesentlig av den store litteraturen. Bale problematiserer dette og supplerer Nussbaums teser med noen tankevekkende problemstillinger.

Dag Heedes bokessay «‘Det er Liv eller Død!’ Homoseksuelle i dansk og norsk litteratur 1880–1941: en bioetisk undersøgelse af heteronarrativitet» finner et «heteronarrativt» paradigme i beskrivelser av homoseksuelle karakterer og deres liv og skjebne i et stort utvalg av nordiske verk.

Som vanlig avsluttes nummeret med et par anmeldelser av nyere bidrag i norsk (og skandinavisk) litteraturvitenskap, denne gang med vekt på to bøker om kjærlighet og begjærets problemer: Per Buvik Sjalusi uten grenser. Litterære dybdeboringer fra Evripides til Vigdis Hjorth og Christian T. Refsum Kjærlighet som religion. Lidenskap og lengsel i film og litteratur på 2000-tallet.

God lesning.