Da vi tok over redaksjonen av Norsk Litteraturvitenskapelig Tidsskrift innførte vi sjangeren «bokessay». Bokessayet er mer subjektivt og har en langt løsere form enn den vitenskapelige artikkelen, den gir rom for tankeutflukter og forfølger gjerne mer enn ett sidespor. Som sjanger kan bokessayet analysere og presentere nyere bøker og avhandlinger i en lødig og mer utdypende form enn bokanmeldelsen. På sitt beste ser den trender og sammenhenger, den er faglig aktuell og opplysende.

Bokessayet i dette nummeret er skrevet av den danske litteratur- og kjønnsforskeren Dag Heede, som analyserer to nyere studier innen dansk J.P.-Jacobsen-forskning: Kristian Himmelstrups En sejlbåd for vindstille. En biografi om J.P. Jacobsen og Jens Lohfert Jørgensens Sygdomstegn. J.P. Jacobsen, Niels Lyhne og tuberkulose, begge utgitt i 2014. Himmelstrup skriver om resepsjonen og livet, men Heede spør om ikke Himmelstrup, som også er skjønnlitterær forfatter, kanskje heller skulle ha skrevet en roman om Jacobsen. Derimot er Jens Lohfert Jørgensens ph.d.-baserte utgivelse en helt annerledes type bok innen fagfeltet Litteratur og medisin. Avhandlingens hypotese er at tuberkulose ikke bare kan «diagnostiseres» i tematikken, men at den også påvirker de billedspråklige, kompositoriske og utsigelsesmessige nivåene. På nyhistorisk vis bringes tekstanalyse, medisinhistorie, biografi og kulturhistorie i spill, ifølge Heede uten at noe får status som selve forklaringen.

En nyhet vi presenterer fra og med dette nummeret av tidsskriftet er det vi har kalt «Doktorens hjørne». Det er et sted der nylig disputerte litteraturforskere presenterer sine avhandlinger for et større miljø. I dette nummeret av tidsskriftet gir tre ferske doktorer selv omtaler av sine avhandlinger. Med dette vil vi bidra til å gi en bedre oversikt over hva som skjer innenfor neste generasjons litteraturvitenskap.

Dette nummerets eneste artikkel vil bidra til det samme. I «Ein eksemplarisk kulturkamp: Åsmund Sveens litterære engasjement for Nasjonal Samling» utforsker stipendiat i allmenn litteraturvitenskap Per Esben Svelstad gjennom et kontekstuelt og retorisk perspektiv forholdet mellom kunst og politikk. Det gjør han ved å studere den funksjonen som poesi fikk i nazistenes propaganda under andre verdenskrig. Svelstad nærleser et dikt av forfatteren og propagandisten Åsmund Sveen for å se hvordan nazistenes idé om en nasjonal renessanse og en lengt tilbake til en tapt gullalder nedfeller seg i Sveens dikt.

De mange bokanmeldelsene vi trykker viser at det er et yrende liv i dagens litteraturforskning. Som vanlig trykker vi anmeldelser av særlig nye norske bidrag fordi vi synes at tidsskriftet har et særegent ansvar for den komparative og allmenne litteraturforskningen i vårt eget land. De anmeldte bøkene viser at det er en stor spredning i interessefelt, teoretiske posisjoner og metodiske grep. Denne store variasjon og spennvidde i norsk litteraturvitenskapelig forskning er noe å glede seg over. Mye taler for at også norske litteraturvitere i årene fremover kommer til å bli mer internasjonalt orientert og vil publisere mer på engelsk, og forhåpentligvis også på andre fremmedspråk. Det er likevel å ønske seg at vi samtidig kan beholde en norskspråklig litteraturvitenskap.

Hans Erik Aarsets og Randi Selviks bok om Lullys operaverden anmeldes av Anders Kristian Strand. Peter Svare Valeur diskuterer en nyere nordisk antologi som omhandler romantiske dikteres komplekse relasjoner til trykkpresse og forlagsvesen. Den nye boken til Tone Selboe Hva er en roman? anmeldes av Ole Johan Holgernes. Marit Grøttas engelskspråklige monografi om Baudelaires mediatenkning blir behandlet av Per Buvik, mens Hans Hauge tar for seg Erik Bjerck Hagens forsøk på rehabilitere eldre Ibsen-forskning i boken Hvordan lese Ibsen? Den tyskspråklige boken av Ulrike Spring og Johan Schimanski om den europeiske resepsjonen av Østerrike-Ungarns arktiske ekspedisjon i 1872–74, anmeldes av Henrik Keyser Pedersen. Ingrid Nielsen leser Ragnhild E. Reintons nyeste bok, Minnekrise og minnebilder, og Marit Grøtta leser Isak Winkel-Holms bok om det politiske i Kafkas verk. God lesning!