Vi har gleden av å presentere et innholdsrikt nummer av Norsk Litteraturvitenskapelig Tidsskrift som blant annet tar opp en del grunnlagsproblemer innen litteraturvitenskapen. Som hvordan få mening ut av det Umberto Eco kaller en «doven» litterær tekst med få opplysninger? Litteraturprofessorene Jon Haarberg og Audun J. Mørch gjør en morsom og tankevekkende analyse av Tsjekhovs novelle «Studenten», en novelle som det undervises i på universitetene. Imidlertid har informasjonsunderskuddet ført til at denne teksten har blitt fortolket temmelig fritt og uten holdepunkter i teksten. I den lesningen de to gjør, gis derimot Tsjekhovs novelle et større tolkningsrom, der det argumenteres for at de få holdepunktene gjør det nødvendig å holde mange ulike tolkningsmuligheter åpne. På underfundig vis og ved å vektlegge alt fra fuglearter som rugde og rødrum til bibeltekster og ironi, viser analysen at selv om «Studenten», er en dovenpels av en tekst, kan den ha et langt mer omfattende tolkningspotensial enn hva man hittil har sett.

Professor Marianne Egeland foretar i artikkelen «Anerkjennelse og autentisitet i virkelighetslitteraturen» en grundig diskusjon av problematiske etiske sider ved den såkalte virkelighetslitteraturen; litteratur som gir seg ut for å være fiksjon, men som handler om virkelige personer og faktiske hendelser. Ved å trekke inn filosofer som Charles Taylor og hans begrep autentisitetens etikk og Axel Honneths forutsetning om at anerkjennelse innebærer mellommenneskelig samspill bygget på gjensidig respekt, problematiserer artikkelen den anerkjennelse forfattere av virkelighetslitteratur selv søker, men også hva de gir videre til andre. Det å skulle realisere seg selv er tuftet på en idé om frihet. Karl Ove Knausgård skriver i essayet «Se på meg», om hvor livsviktig det er for ham å bli sett. Egeland gjør en dyptpløyende analyse av etiske implikasjoner ved forfatterens valg også for virkelighetslitteraturens «ofre», de som mot sin vilje får brettet ut livet sitt på trykk.

I artikkelen «Racines udyr. Monstermotivet i Fedra» skriver Anne Beate Maurseth at dette motivet er tilbakevendende i Racines forfatterskap. I Fedra spiller monsteret en direkte rolle fordi det forvolder Hippolytos’ død, men Maurseth argumenterer også for at motivet er gjennomgående i hele stykket og spiller en vesentlig rolle i tragediens handlingsutvikling og utfall. Ordet «monster», som gjentas mange ganger i Fedra, har både en konkret og en overført betydning. Udyr og monstre finnes allerede i det mytiske stoffet som ligger til grunn for tragedien, og med det oppstår en spenning mellom en mytisk helt, som dreper udyr, og en tragisk helt som ifølge både Aristoteles og fransk klassisisme skulle være et edelt menneske. Hippolytos forholder seg til denne tvetydige helterollen. Maurseth viser også til at Fedra selv framstår som et menneskemonster, i overført betydning, hun foretar lastefulle handlinger, og må derfor dø ifølge det Maurseth kaller «monsterlogikken», nemlig at alle som kalles monstre i dette stykket, må dø.

I artikkelen «Odin i tusenårskrise. – Norrøn mytologi og nordisk identitet i Janne Tellers Odins ø og Cornelius Jakhellns Gudenes fall» analyserer Cathrine Tromp disse to nordiske samtidsromanene (skrevet hhv. 1999 og 2007) med et blikk på transposisjonen av Odin-skikkelsen fra middelalderen og et prenasjonalt paradigme over i et nåtidig post-nasjonalt paradigme. Tromp viser hvordan motivet om Odin på vandring – her fremstår guden ikke lenger i gammel skrud, men som en moderne, annerledes Odin – i disse romanene belyser og problematiserer en nordisk selvforståelse i «eksistensiell krise» ved å «dekonstruere» tidligere tiders nasjonale narrativer og identitetskonstruksjoner. Tromps meget interesssante lesning foretas på et bakteppe av bl.a. Homi Bhabas begrep om «cultural displacement» og med blikk på «brytningene mellom det globale og nasjonale.»

Bokessayet står denne gangen i Walter Benjamins tegn. Foranledningen er at hans Skrifter i utvalg, ved Arild Linneberg, er utgitt på Vidarforlaget i høst. Det er en begivenhet at så mange sentrale (og mindre sentrale) tekster av Benjamin nå har kommet på norsk. Vi har derfor bedt filosofen Dag T. Andersson ved Universitetet i Tromsø, som har arbeidet med Benjamin siden 1970-tallet, om å skrive et bokessay om hans verk. Essayet har fått tittelen «‘Som en umistelig evne skulle ha blitt berøvet oss’. Erfaringens vilkår i informasjonens tidsalder». Her skriver Andersson om Benjamins erindringsfilosofi, og ved å lese på kryss og tvers i forfatterskapet utkrystalliserer han sider ved hans tenkning som ikke kommer så tydelig fram i Arild Linneberg og Janne Sundts lange innledning til den norske oversettelsen. Det gjelder nettopp betydningen av erindring og erfaring, slik tittelen antyder, og tanken om erfaringens endrete vilkår i moderne tid. Andersson er innom mange tekster, fra de helt tidlige, som «Teologisk-filosofisk fragment» og «Oversetterens oppgave» til «Barndom i Berlin rundt 1900», Passasjeverket og «Historie-filosofiske teser». Han vier flere av Benjamins litterære essays, om Kafka, Brecht, Hebel og andre, en spesiell oppmerksomhet. Med det får han vist både at litteratur spiller en viktig rolle i Benjamins tenkning, og at litteraturkritikk hos ham ikke bare er litterær, men også har en filosofisk gehalt.

Også i dette nummeret kan vi bringe et intervju, nå med professor Per Buvik som etter et langt virke i faget Allmenn Litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen går over til emeritus-rekkene. Buvik forteller i samtalen med NLvT-redaktør Anders Kristian Strand om sin karriere som litteraturviter, gjør rede for noen av de viktigste drivkreftene i sin forskning og undervisning, og gir til beste noen ideer om fagets videre fremtid.