I hånden holder du seneste utgivelse av Norsk Litteraturvitenskapelig Tidsskrift. Som så ofte er det et nummer med en vid og variert profil, som denne gangen inkluderer tanker om den religiøse vending. Bokessayet tematiserer noe vi sjelden snakker om i litteraturfagene, nemlig tro. Erling Aadland deler tanker og filosoferer med utgangspunkt i to nyere bøker som har tro som tema. For det første den engelske litteraturforskeren Terry Eagletons velopplagte debattbok Fornuft, tro og revolusjon. En kritikk av nyateismen (2013). Der hudfletter Eagleton de to nyateistene Richard Dawkins (The God Delusion, 2006) og Christopher Hitchins (God Is Not Great, 2007). Deres angrep på det de betrakter som religiøse vrangforestillinger, skjer ut fra en ensporet rasjonalitet, som evolusjonsteorier. Ifølge en vittig og opplagt Eagleton skjer det helt uten at de aner hva religiøsitet er. Bokessayet diskuterer også en norsk bok om litteratur og tro, Drude von der Fehr og Elisabeth Løvlies Tro på litteratur. Religiøse vendinger fra Dante til Derrida, Fosse og Knausgård. Denne boka tar utgangspunkt i den religiøse vendingen og inneholder både teoretiske diskusjoner og litterære analyser.

Med et bokessay om tro passer det godt å ha med en artikkel om den hellige Birgittas Frågornas bok i samme nummer. Frågornas bok handler mye om tro, men også om teologikritikk og politisk motstand. Unn Falkeid kontekstualiserer og levendegjør middelalderens religiøse tenkere på en måte som gjør at lesere av i dag kan forstå dem.

Peter Svare Valeur skriver i sin artikkel om Chateaubriand og hans begrep om «la modernité». Med utgangspunkt i en sentral passasje i Mémoires d’outre-tombe, der Chateaubriand forteller om hvordan han ble stanset på grensen til Østerrike da han skulle dit i et politisk oppdrag, diskuterer Svare Valeur hvordan disse hendelsene førte til en bevisstgjøring om de historiske endringene revolusjonen i 1789 hadde ført med seg. Den konservative Chateaubriand gir en presis litterær framstilling av «moderniteten», ikke bare som et politisk fenomen, men også som nært forbundet med litteraturen og dens evne til å avspeile eller reflektere ironiske eller parodiske sammenstøt mellom en gammel og en ny verdensorden.

Dette nummeret inneholder også en artikkel av Erik Tonning, «Samuel Beckett, modernismen og arkivene», der han argumenterer for å innføre arkivforskning og såkalt genetisk metode, dvs. studiet av forfatteres ulike utkast og forarbeider, i litteraturvitenskapen. Han gir en presentasjon av feltet, som er relativt nytt i Norge, men som har pågått i mange år i for eksempel Frankrike. Med Beckett som eksempel prøver han å vise at denne typen forskning kan bidra til en bedre forståelse av en forfatters skriveprosess, men også mer generelt av modernismen og dens historiske kontekst.

I året som har gått, døde Atle Kittang, nestor i faget og den som uten tvil har betydd mest for litteraturvitenskapen i Norge de siste 40–50 år. Det føles som et stort tap, og vi har derfor ønsket å ha med en nekrolog om ham, skrevet av Per Buvik.

Med dette nummeret slutter Per Buvik, som er en av våre mest erfarne redaktører, etter fire års aktiv innsats i Norsk Litteraturvitenskapelig Tidsskrift. Per har tidligere vært redaktør i tidsskriftet Edda, og med erfaring også som norsklærer har han gjort en strålende innsats i vår lille redaksjon. Å få drive tidsskriftet sammen med en så kunnskapsrik, erfaren og ukuelig optimistisk litteraturforsker som Per har gjort at redaktørarbeidet har gått som en lek. Derfor er det med tungt hjerte at den gjenværende redaksjonen nå sier takk for et helt usedvanlig godt samarbeid. Vi kommer garantert til å tenke tilbake på denne tida som at det gikk bra, for fagtidsskriftet vårt holder koken som aldri før.

Samtidig kan vi si velkommen i redaksjonen til Anders Kristian Strand, som er ansatt ved samme universitet som Per. Når Anders tar over stafettpinnen, får vi med en av de sist ansatte og yngste i faget. Dette samarbeidet ser vi to gjenværende redaktører veldig fram til, det var vårt førstevalg. Selv om det er store sko å fylle etter Per, ser vi at Anders vil tilføre redaksjonen noe nytt og spenstig, og han representerer begynnelsen på et generasjonsskifte i Norsk Litteraturvitenskapelig Tidsskrift.