Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Editorial
Åpen tilgang
Culture as an Instrument
Introduction to Issue 2/2020
(side 81-85)
av Andrey Makarychev, Miikka Pyykkönen & Sakarias Sokka
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 86-103)
av Åsne Dahl Haugsevje, Mari Torvik Heian, Heidi Stavrum & Gunn Kristin Aasen Leikvoll
SammendragEngelsk sammendrag

Politiske satsinger rettet mot kunst- og kulturbedrifter, såkalt kreativ næring, som i løpet av de siste tiårene er initiert i norsk og nordisk kultur- og næringspolitikk, forstås gjerne som et tydelig uttrykk for en økonomisk orientert instrumentalisme. Men kan alle politiske strategier og retorikk som behandler kunst og kultur som næring forstås som et utslag av økonomisk instrumentalisme? Målet med artikkelen er å problematisere etablerte forståelser av instrumentell kulturpolitikk, gjennom å utforske hvordan kreativ næring omtales og begrunnes i kommunal kultursektor og offentlig næringsarbeid. Vi undersøker hvordan fenomenet kreativ næring tematiseres og diskuteres i offentlig kulturarbeid og næringsutviklingsarbeid på lokalt nivå, der en stor del av det politiske og praktiske arbeidet knyttet til utvikling av kultur- og næringsliv utføres i Norge. Gjennom dokumentstudier av kommunale planer samt kvalitative intervjuer med kulturbyråkrater og næringsutviklere, undersøker vi om det ligger ulike begrunnelser til grunn for å innta et næringsperspektiv i kunst- og kulturpolitikken. I diskusjonen av det empiriske materialet tar vi i bruk ulike analytiske perspektiver på kulturpolitiske begrunnelser og instrumentalisme. Vi argumenterer for at tendensen til å samle alle politiske strategier og all politisk retorikk om kreativ næring i én generell kategori – instrumentell kulturpolitikk – bidrar til en tilsløring av vesentlige nyanser.

Policies targeted at developing creative industries are often regarded as outcomes of economic instrumentalism. Public measures aimed at creative industries are now an increasing part of the cultural policy in Norway and other Nordic countries. However, are all kinds of political strategies and rhetoric on creative industries per definition always motivated by economic instrumentalism? The goal of the article is to question established understandings of instrumentalism in cultural policy, by examining rationales for supporting creative industries within cultural and business policy on a local level. We explore how the creative industries phenomenon is discussed on a local level, in public policy documents and practice within public art and culture administrations, as well as within public administrations on developing local businesses. By analysing public planning documents on culture policy and business policy, and qualitative interviews with local art and culture bureaucrats and public business developers, we explore whether business perspectives on art and culture are based on different rational motives. When discussing the empirical material we make use of different analytical perspectives on cultural policy rationales and instrumentalism. We argue that the tendency to collect all kinds of political strategies and rhetoric on creative industries in one overall category – instrumental cultural policy – may lead to a blurring of important differences.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 104-124)
av Ådne Meling
Sammendrag

The article proposes the concept of neo-tribalism (Maffesoli 1996) as a theoretical tool in the study of policies for the creative industries. Neo-tribalism entails a turn to pre-modern forms of social organisation based on solidarity, as in traditional tribes, but it also denotes that the solidarity is more liquid. The paper illustrates the analytical relevance of this concept with Nordic examples. In general, economic forms of instrumentalism have significantly impacted the Nordic countries in recent decades and can be observed explicitly within the creative industries. Moreover, welfare economics has constituted a vital component in the post-war construction of western welfare states. Thus, it might seem reasonable to assume that the discipline of economics can provide cultural policy researchers with a complete range of analytical tools to analyse cultural policy that targets the creative industries. However, in this article, it is argued that economics faces limitations when it comes to explaining and interpreting political communication about the creative industries. The article discusses ways in which public authorities in the Nordic region seem to emulate neo-tribal trends from the corporate sector in their policy documents, in addition to pursuing more traditional utilitarian goals. Governing bodies can use this emulation as an instrument for the generation of increased feelings of belonging within the creative industries and society overall. When authorities add a neo-tribal touch to policy documents, they can also bolster their credibility among creative workers who themselves participate in neo-tribal networks. Thus, textual, visual and musical elements that promote feelings of solidarity and belonging are probably best interpreted as a softer form of economic instrumentalism that mirrors the pre-modern and liquid characteristics of neo-tribes. Some policy documents might fail to comply with utilitarian principles from welfare economics but instead derive rhetorical support from a logic that is closer to a neo-tribal one.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 125-142)
av Olli Jakonen
Sammendrag

Finland’s cultural policy has been relatively stable for decades, but recent years have brought about certain new developments. This article discusses changes in cultural policy management within the Finnish welfare state. The focus is on the reformation of the Finnish Arts Council system between 2013 and 2019. The article considers the evolution of efforts to widen the Arts Council’s scope from its traditional art promotion role to harness its work more tightly to serve governmental policies and to adopt performance management practices over recent years. The article examines the steering of the Arts Promotion Centre Finland (Taike), founded in 2013. It analyses different policy instruments used in Taike’s steering, such as legal and administrative instruments, as well as subsidies it allocates to cultural actors, to examine general cultural policy intentions and public sector management practices behind Taike’s foundation and development. The main research method is a qualitative content analysis supported by data on subsidies to illustrate changes in art funding policies. Taike’s scope as an implementer of cultural policy has widened considerably since its foundation. Performance management ties Taike to the government programmes. Social and economic instrumental types are attached thoroughly to Taike’s operations along the traditional aesthetic instrumentality. Following the general developments in the Finnish public sector, the role of civil servants has strengthened while the arts field’s power has diminished. The current hybrid model of Finnish art policy administration via Taike is found to combine elements of both welfare and competition state steering models. Despite some New Public Management (NPM)-oriented steering mechanisms, the role of laws and resource steering are also central to instrumentalization. Furthermore, endogenous factors, administrational politics, and civil servants of the cultural sector play key roles in instrumentalization.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 143-158)
av Ole Marius Hylland
Sammendrag

This article is a discussion of the concept of negative cultural policy, understood as intentional and systematic efforts to curtail the production, distribution and/or consumption of culture. It argues that this curtailing side to cultural policy deserves more academic and analytical attention than it has received and points to challenges and directions in which such an analysis can be developed. The article describes a series of core elements for negative cultural policy, and through examples, describes a sedimentary development of negative cultural policy. New elements have been added to the existing ones, thereby producing a policy field of increasing complexity. The research questions for the article are: What are the elements of negative cultural policy? How can we build a relevant analytical framework for negative cultural policy? In order to shed light on the importance of and analytical potential of negative cultural policy, the article combines a perspective of cultural history with conceptual perspectives from literature on policy tools.

Åpen tilgang
Offentliga bibliotek som arena för aktivism
En fallstudie av vänsterpolitisk biblioteksideologi på 1970- och 2010-talen
Vitenskapelig publikasjon
(side 159-179)
av Johan Sundeen & Roger Blomgren
SammendragEngelsk sammendrag

Föreliggande artikel belyser formeringen, och gestaltningen, av aktivistiska idéer inom bibliotekssektorn på 1970- och 2010-talen. I fokus står socialistiska och identitetspolitiskt laddade övertygelsers betydelse för uppfattningen av professionsidentitet och professionspraktiker. Undersökningens huvudsakliga primärmaterial består av artiklar från den socialistiska periodiska publikationen Bibliotek i Samhälle (bis), vilken karakteriseras som en korsning av en facktidskrift och en politisk bulletin. Publikationen är organ för den år 1969 grundade föreningen Bibliotek i Samhälle (BiS). Denna alltjämt livaktiga organisation kan ses som den tydligaste representanten för en politiserad yrkesfilosofi inom den svenska bibliotekssektorn. Artikeln har både en empiriredovisande och analytisk ambition. Mot bakgrund av tidsandan och en allmän vänsterpolitisk fond under respektive decennium diskuterar och problematiserar vi konsekvenserna av aktivistiska idéer på ideal om demokrati och yttrandefrihet. Vi behandlar också frågan om dessa värderingars betydelse för den offentliga sektorns politiska legitimitet.

    Artikeln undersöker vidare hur bestämda narrativ har inkluderats respektive exkluderats i aktivistiska föreställningar om yrkesidentitet och yrkespraktiker. Vi identifierar och diskuterar uttryck för kontinuitet respektive förändring. Under 1970-talet var marxistiska föreställningar om klasskamp och samhällsomstörtning vägledande för det identitetsbärande materialet i tidskriften bis. I en betydande utsträckning har klassiskt socialistiska begrepp emellertid senare ersatts av värdeord som antirasism, icke-diskriminering och identitetspolitik. Artikelns teoretiska verktyg utgörs av fyra idealtypiska professionella identiteter: Den byråkratiska, den professionsetiska, den aktivistiska och den entreprenöriella typen. På grundval av ett fylligt empirisk material visar vi att aktivistiska bibliotekarier har artikulerat föreställningar om bibliotekarieyrket som en grindvakt, detta inte minst med avseende på urvalet av litteratur vid bibliotek. Föreliggande artikel vill berika vår förståelse av vad som i tidigare forskning karakteriserats som det politiska biblioteket; ett begrepp som är rotat i 68-vänsterns föreställningsvärld.

This article focuses on the influence of activist ideas on perceptions of professional identity and professional practice within the field of library during the 1970s and the 2010s. The main empirical material consists of articles published in the journal Bibliotek i Samhälle (bis). It is distributed by the socialist organization Bibliotek i Samhälle (BiS) that was established 1969 and is considered to be the most distinguished exponent of a political based professional identity within the library field in Sweden. In our analysis, we problematize the influence of activist ideas in perspective of ideals of democracy, freedom of speech and legitimacy of the public sector. Another central objective is to identify expressions of “zeitgeist” (the era-defining and dominant public spirit) that have inspired BiS, for example, Marxist, egalitarian, norm critical or anti-racist ideas.

    The article explores how certain narratives have been included or excluded in perceptions of professional identity and practice, and discusses expressions of continuity and change. In the 1970s Marxist ideas and the notion of an ongoing class struggle was main guiding principles for BiS-activists. To a significant extent, these classical socialist concepts have been replaced by antiracism, non-discrimination and identity politics. We present four different models of librarians as civil servants: The bureaucratic, the ethical professional, the activist and the entrepreneurial ideal type. With empirical examples, we demonstrate that the activist librarian has historically argued and acted as an ideological gatekeeper, for example in questions concerning selection of literature. This article can benefit our understanding of a political based concept of the public library; a concept, which has its ideological roots in the spirit of 1968 and still, 50 years later, is of importance.

Åpen tilgang
Call for papers
Nordisk Kulturpolitisk Tidsskrift / Nordic Journal of Cultural Policy
(side 180)
Åpen tilgang
Call for thematic issue 2022
Nordisk Kulturpolitisk Tidsskrift / Nordic Journal of Cultural Policy
(side 181)

2/2020, Vol. 23

www.idunn.no/ts/nkt

Nordisk Kulturpolitisk Tidsskrift er et fagfellevurdert tidsskrift. Det publiserer forskning som bidrar til å utvikle kunnskapen om nordisk kulturpolitikk eller forskning som er relevant for nordisk kulturpolitikk.

Nordisk Kulturpolitisk Tidsskrift er gratis og tilgjengelig for alle. Artiklene må gjerne deles digitalt. Da må det lenkes direkte til artikkelen i Idunn og det må tydelig fremgå hvem som har skrevet artikkelen.

Følg tidsskriftet på Facebook (søk på Nordisk kulturpolitisk tidsskrift) og Twitter @NKT_Journal

Utgiver

Universitetsforlaget, på vegne av Centrum för kulturpolitisk forskning ved Högskolan i Borås

Redaktør

Specialforskare Sakarias Sokka, Det kulturpolitiska forskningscentret Cupore

Konsortium

Tidsskriftet finansieres av et konsortium bestående av flere nordiske akademiske institusjoner:

  • Det Informationsvidenskabelige Akademi, Københavns Universitet

  • Copenhagen Business School, Copenhagen

  • Institut for Kommunikation og Kultur, Aarhus Universitet

  • Det kulturpolitiska forskningscentret Cupore, Helsinki

  • University of Jyväskylä, Jyväskylä

  • Universitetet i Sørøst-Norge

  • Telemarksforsking, Bø

  • BI Norwegian Business School, Oslo

  • Bibliotekshögskolan, Högskolan i Borås

Redaksjonskomité

Danmark

Trine Bille, professor, Copenhagen Business School

Louise Ejgod Hansen, lektor, Aarhus Universitet

Nanna Kann-Rasmussen, lektor, Institut for Informationsstudier, Københavns Universitet

Island/Danmark

Bjarki Valtysson, lektor, Københavns Universitet

Finland

Miikka Pyykkönen, professor, University of Jyväskylä

Norge

Tobias Harding, professor, Universitetet i Sørøst-Norge (USN)

Ole Marius Hylland, seniorforsker, Telemarksforskning

Sverige

Ann-Sofie Köping, lektor, Södertörns högskola

Linnéa Lindsköld, lektor, Bibliotekshögskolan, Högskolan i Borås

Kontaktinfo

Ansvarlig redaktør Sakarias Sokka

E-post: sakarias.sokka@cupore.fi

Redaksjonssekretær Anna Kanerva

E-post: anna.kanerva@cupore.fi

Design og sats: Tekstflyt AS

Design omslag: Lilo Design

Forsidebilde: Chinese New Year in Kuala Lumpur

Foto: Jasmina Kuka

ISSN online: 2000-8325

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon