Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Editorial
Open access
(side 159-160)
av Sakarias Sokka, Tobias Harding, Linnéa Lindsköld og Nanna Kann-Rasmussen
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 161-178)
av Njörður Sigurjónsson
Sammendrag

This paper explores the possibility that John Dewey’s metaphorical redefinition of art as experience can help reclaim the concept of “experience” for cultural leadership. Far from being a promoter of the consumable experiences in the “experience economy”, Dewey’s leader is an energetic educator and a critic of the institutionalization of art and the aesthetical. Seeing art as an active process of doing and undergoing, Dewey is concerned with the problem of isolated high culture and his aim is to change the elitist and market-transactional conception of art and open up the conventional discourse, something he dubbed “the museum conception of art”. The museum conception of art entails creating a view of fine art as objects to be served, consumed, stored away and appreciated in a safe environment, preferably secured in a glass box, at a location which people must obtain permission to enter. This model, which still prevails, also applies in the theatre and the concert hall, where important works of art are segregated from ordinary people and everyday life. Dewey’s idea of art as experience should not, however, be interpreted in an overly managerial, limiting or regulating manner, and to develop the discourse it is helpful to look beyond its supposed essentialism. For that purpose, the metaphor of “art as experience” is best understood as an instrument of imagination, a tool, for rethinking institutions. Rather than being a formula or a set of instructions, Dewey’s critical culture-political approach provokes questions about the role of institutions, knowledge processes and power structures, and emphasises the centrality of labor in the process of reflection.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 179-199)
av Berndt Clavier og Asko Kauppinen
Sammendrag

The commencement of cultural policy in Sweden is analysed as part of global and networked socio-technical agencements, beginning with the transformation of the political rationalities underlying state support for theatre in the early nineteen-thirties and ending in the current moment, which is described as a phase of cascading metrologies. Using Actor Network Theory as a methodology, the article explores how cultural policy partakes in what Foucault has elaborated as the progressive governmentalization of power relations, whereby art and culture, in this case, is “elaborated, rationalized, and centralized in the form of, or under the auspices of, state institutions.” Specific attention is brought to the historical role of UNESCO in the governmentalization of art and culture, and its importance for the first Swedish bill of culture. The article also elaborates on the central role of metrologies in the process of governmentalization, whereby art and culture is subjected to measuring devices, and by extension, concepts and instruments that contribute to the progressive socialization and naturalization of novel art-effects, such as social and economic development.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 200-220)
av Trine Heide, Nanna Kann-Rasmussen og Jeppe Zielinski Nguyen Ajslev
Sammendrag

Artiklen undersøger aktuelle forståelser af cultural governance i en dansk kulturpolitisk kontekst, gennem kritisk diskursanalyse af Anbefalinger for God Ledelse i Selvejende Kulturinstitutioner. Anbefalingerne blev udgivet af Kulturministeriet i 2011 som led i Kultur for Alle-strategien, der skulle medføre en strukturreform af kulturinstitutionerne og mere specifik lovgivning på området. Anbefalingerne er udarbejdet af et homogent kommissorium uden repræsentanter fra civilsamfundet eller kulturinstitutionerne selv. Det er problematisk og understreger en af analysens pointer; at anbefalingerne for god ledelse i kulturinstitutioner er baseret på og reproducerer en diskursiv praksis identificeret som ‘markedsdiskurs’, der har ideologisk rod i corporate governance-principper om økonomisk målbarhed, effektivitet og kontrol. Artiklen diskuterer hvilke betydninger denne forståelse kan have for kulturbestyrelsernes praksis og muligheder for at agere i det kulturpolitiske landskab, samt om det er muligt at udvikle en ny model for ledelsespraksis, kulturforvaltning og cultural governance, der imødekommer opnåelse af kulturpolitisk legitimitet, såvel som gode interne kulturledelsesprincipper. Det konkluderes desuden, at det fastlåste fokus på corporate governance-principperne kan betyde, at kulturinstitutionernes bestyrelser blot er en passiv kontrolfunktion. Som alternativ til dette argumenterer vi for, at kulturbestyrelserne har potentiale til, at udvikle en diskurs og et paradigme for cultural governance, der tager udgangspunkt i kulturens særlige ledelsesmæssige omstændigheder, passion og profession.

Review
Open access
(side 221-225)
av Dorte Skot-Hansen
Sammendrag

The Square (originaltitel Rutan) er en svensk dramafilm fra 2017, skrevet og instrueret af Ruben Östlund med Claes Bang, Elisabeth Moss, Dominic West og Terry Notary i hovedrollerne. Modtaget Den Gyldne Palme i Cannes 2017. Nomineret til Oscar for Bedste udenlandske film 2018.

Open access
Der er ingen stemmer i kulturpolitik
En Bourdieu inspireret analyse af det offentligt støttede kulturlivs status i Danmark
Vitenskapelig publikasjon
(side 226-245)
av Casper Hvenegaard Rasmussen
SammendragEngelsk sammendrag

Formålet med denne artikel er at dokumentere og analysere det offentligt støttede danske kulturlivs status. Det rejser umiddelbart banale spørgsmål som: Hvad er kulturpolitikkens status i relation til andre politikområder? Hvor mange offentlige midler tilføres der kulturlivet? Og hvor meget benyttes de offentligt støttede kulturtilbud? Svarene på disse spørgsmål er knapt så enkle, som de forekommer. Derudover kan de kvantitative svar på førnævnte spørgsmål ikke forklare, hvorfor det offentligt støttede kulturlivs status ser ud, som det er tilfældet. Denne artikels løsning på dette problem er en teoretisk funderet analyse med udgangspunkt i den afdøde franske sociolog Pierre Bourdieus begrebsapparat. Bourdieu har gennem årtier været flittigt benyttet i den kulturpolitiske forskning, da hans arbejder kan anvendes på mange forskellige kulturpolitiske forskningsperspektiver som eksempelvis etableringen af det kunstneriske felt, institutionsanalyse og forståelsen for mønstre i befolkningens kulturforbrug. De mange anvendelsesmuligheder af Bourdieus begreber i en kulturpolitisk sammenhæng er en ubetinget fordel i denne artikel, da de enkelte begreber er brikker i et samlet billede af dansk kulturpolitiks aktuelle status.

The purpose of this article is to document and analyze the status of the publically funded Danish cultural life. This purpose raises questions such as: What is the status of cultural policy compared to other policy areas? How many public funds are spent on culture? How much are the publically funded cultural offerings being used? The answers to these questions are not as simple as they seem. Furthermore, the quantitative answers to these questions cannot explain the status of subsidized cultural life. Therefore, the analysis is based on the work by the deceased French sociologist Pierre Bourdieu. For decades, Bourdieu has been widely used in cultural policy research, because his works have proven useful for many different cultural policy research perspectives such as the development of the field of cultural production, for institutional analysis and understanding of patterns in the population's cultural consumption. The manifold applications of Bourdieu´s theories in a cultural policy context are an unconditional advantage in this article, because Bourdieu’s different concepts are pieces in a coherent picture of the status of Danish culture policy.

Open access
Hvorfor minnesteder?
En undersøkelse av den minnepolitiske håndteringen av 22.juli-terroren
Vitenskapelig publikasjon
(side 246-268)
av Ingeborg Hjorth
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen er en undersøkelse av den nasjonale minnestedsprosessen etter terrorangrepene i Oslo og på Utøya 22. juli 2011. Målet med undersøkelsen er å komme til en forståelse av den politiske begrunnelsen for etableringen av minnestedene.

Det analytiske perspektivet er grunnet i en forståelse av offentlig minnearbeid som en forhandlingsprosess mellom aktører med ulike interesser og tenkemåter. Ved å analysere sentrale dokumenter i minnestedssaken, identifiserer jeg ulike og delvis motstridende forståelser av minnesteders funksjon. Kildene avslører en underliggende forvirring og uklarhet omkring sakens minnepolitiske kjerne.

Jeg holder fram at fraværet av en tydelig minnepolitikk delvis har sin forklaring i måten arbeidet med saken var organisert på, og i forholdet mellom de involverte aktørene fra det politiske feltet og kulturfeltet. Analysen peker imidlertid også i retning av en manglende vilje hos den statlige oppdragsgiveren til å diskutere den politiske interessen bak minnestedsetableringen.

The article is an investigation of the national memorial process in the aftermath of the twin terror attacks in Norway July 22, 2011. The overall aim is to reach an understanding of the political reasoning behind the project.

The analytical perspective builds on the notion that public memory work is performed through negotiations between different agents carrying different interests and points of view. Through an examination of key plan documents and proposals for the July 22 memorials, I identify different and partly conflicting views concerning the function of memorial sites. The sources reveal an underlying confusion and vagueness regarding the memory politics at the center of the project.

The absence of a clear memory politics, I suggest, can partly be explained with reference to the organization of the process, and the relations between the official agents involved, some representing the political field and some the cultural field. However, the analysis also points to a lack of will on the part of the Norwegian government, who commissioned the sites, to engage in discussions about the political interest behind the project.

2-2018, vol 21

www.idunn.no/ts/nkt

Nordisk Kulturpolitisk Tidsskrift er et fagfellevurdert tidsskrift. Det publiserer forskning som bidrar til å utvikle kunnskapen om nordisk kulturpolitikk eller forskning som er relevant for nordisk kulturpolitikk.

Nordisk Kulturpolitisk Tidsskrift er gratis og tilgjengelig for alle. Artiklene må gjerne deles digitalt. Da må det lenkes direkte til artikkelen i Idunn og det må tydelig fremgå hvem som har skrevet artikkelen.

Følg tidsskriftet på Facebook (søk på Nordisk kulturpolitisk tidsskrift) og Twitter @NKT_Journal

Ansvarlig utgiver

Centrum för kulturpolitisk forskning ved Högskolan i Borås

Redaktør

Specialforskare Sakarias Sokka, Det kulturpolitiska forskningscentret Cupore

Konsortium

Tidsskriftet finansieres av et konsortium bestående av flere nordiske akademiske institusjoner:

– Det Informationsvidenskabelige Akademi, Københavns Universitet

– Copenhagen Business School, Copenhagen

– Institut for Kommunikation og Kultur, Aarhus Universitet

– Det kulturpolitiska forskningscentret Cupore, Helsinki

– University of Jyväskylä, Jyväskylä

– Universitetet i Sørøst-Norge

– Telemarksforsking, Bø

– BI Norwegian Business School, Oslo

– Bibliotekshögskolan, Högskolan i Borås

Redaksjonskomité

Danmark

Trine Bille, FD, professor, Copenhagen Business School

Louise Ejgod Hansen, FD, Aarhus Universitet

Nanna Kann-Rasmussen, lektor, Institut for Informationsstudier, Københavns Universitet

Island/Danmark

Bjarki Valtysson, lektor, Københavns Universitet

Finland

Miikka Pyykkönen, professor, University of Jyväskylä

Norge

Tobias Harding, professor, Universitetet i Sørøst-Norge (USN)

Ole Marius Hylland, forsker, Telemarksforskning

Sverige

Ann-Sofie Köping, lektor, Södertörns högskola

Linnéa Lindsköld, universitetslektor, Bibliotekhögskolan, Högskolan i Borås

Kontaktinfo

Ansvarlig redaktør Sakarias Sokka

E-post: sakarias.sokka@cupore.fi

Tlf: 00358 50 387 2728

Redaksjonssekretær Anna Kanerva

E-post: anna.kanerva@cupore.fi

Tlf: 00358 50 302 1414

Design og sats: Laboremus Sandefjord AS

Design omslag: Lilo Design

Forsidebilde: Picture presents two of the six buildings of the “Alvar Aalto Centre”, the administrative and cultural centre of Seinäjoki, Finland: Aalto library on the left (1964–65) and Lakeuden risti church (1957–60) in the middle. In addition, on the right hand side, there’s entrance to the new central library (opened in 2012) that, besides library services, provides open space for citizens. Aalto library is connected to the neighbouring new-build library via a basement floor. Foto: Sakarias Sokka

ISSN online: 2000-8325

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

  • ISSN Online: 2000-8325
  • ISSN Print:
  • DOI:
  • Utgiver: Högskolan i Borås
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon