Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Editorial
Åpen tilgang
(side 4-18)
av Anne Scott Sørensen
Engelsk sammendrag

Abstract

In this opening article we investigate the participatory agenda in Nordic cultural policies from a critical perspective and then introduce the articles that make up this thematic issue. In different ways, all the articles examine the effects of the shift towards participation in national cultural policies and how it is translated at regional, local and institutional policy levels. The articles raise concerns about the relationship between democracy and public culture and how it is influenced by the participatory agenda. What stands out is a perception of the participatory agenda itself as an “entangled” policy composed of different, more or less correlated means within a widened, liberal policy field that accommodates paradoxes and therefore also interventions. The central question in this introduction is how the agenda can be directed towards a “democratizing of democracy” (Agamben et al. 2010) from the perspective of a “radical” democracy as suggested by Chantal Mouffe (2013) and Jacques Rancière (2015 [2010]).

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 19-35)
av Hjørdis Brandrup Kortbek, Charlotte Præstegaard Schwartz, Anne Scott Sørensen og Mette Thobo-Carlsen
Engelsk sammendrag

Abstract

In this article we address the participatory agenda defined as outreach in Danish national cultural policies, tracing specificities to other Nordic and EU cultural policies as well (Bell & Oakley 2015). The article investigates the discursive link that these policies establish between participation, democracy and transformation, and argue that a range of paradoxes emerge once the agenda is translated at local cultural policy levels or by different institutions and adopted into daily practice. The thesis is that the agenda is a configuration of the “culture complex” as outlined by Tony Bennett (2013), which is to be understood as an “assemblage” of cultural apparatuses under the national policies’ reframing of “Bildung” as “participation”. We argue that that this complex has to be challenged in order for the participatory agenda to take a more – “radical” – democratic direction. Grounded in ideas of a “radical democracy” (Mouffe, 2014) and the “radical institution” (Bishop, 2013), respectively, we focus on key terms in the participatory agenda such as “access”, “agency” and “ownership”, and pursue a conceptual intervention in terms of a “post-critical”, “anticipatory” analysis and practice (Rogoff & Schneider, 2008). The intervention addresses three cases, illustrating three different cultural settings: a) non-profit, “free” art spaces b) the (art) museum, c) the so-called culture regions.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 36-58)
av Sabine Dahl Nielsen
SammendragEngelsk sammendrag

Sammenfatning

På den internationale samtidskunstscene eksperimenteres der med en række nye kuratoriske metoder og institutionsmodeller baseret på participation. I den senere tid er flere kunstinstitutioner således begyndt at undersøge mulighederne for at præsentere en række midlertidige, procesorienterede og socialt engagerede kunstneriske praksisser. Samtidig søger de at involvere forskellige, partikulære og ofte ganske fragmenterede offentlighedsgrupper. I denne artikel anføres, at kunstinstitutioner, som udfører sådanne kuratoriske eksperimenter, kan forstås som friktionsfyldte medieringssteder. Med afsæt i dette argument reflekterer jeg over kunstinstitutionernes muligheder for at fungere som sociale rum, der – i overensstemmelse med den belgiske politolog Chantal Mouffes teoretiske refleksioner – formår at skabe rum for såkaldt konfliktuel konsensus. Mere specifikt undersøges, hvordan kunstinstitutioner kan kommissionere participatoriske projekter i offentlige storbyrum, der betoner kunstprojekternes produktive genereringer af konflikt- og forhandlingssituationer i urbane kontekster, og som formår at gøre netop denne funktion til et kritisk, politisk og demokratisk engagerende aspekt ved udstillingsstedets virkningsmodus. I forlængelse af denne teoretiske diskussion analyseres det Barcelona-baserede MACBA museums kuratoriske eksperimenter i perioden fra 2000–2008. Med afsæt i analysen argumenteres der for, at MACBA bidrog med et agonistisk perspektiv på deltagelsesbegrebet og at museet medvirkede til at forrykke fokus til en politisk diskussion om, hvilke typer af relationer, der etableres qua de pågældende participationsmodeller, for hvem, og med hvilke effekter til følge. Denne væsentlige bedrift til trods konkluderes det, at MACBA med fordel ville kunne have radikaliseret og politiseret dets praksis yderligere, ved ikke kun at søge at eksponere men også at konstituere nye offentligheder. I et forsøg på at eksemplificere, hvad der menes hermed, peges afslutningsvist på et andet samtidigt kurateringsprojekt, Edgware Road Project.

Nøkkelord: Konfliktuel konsensus, agonistiske rum, dissensprægede deltagelsesformer, kuratoriske praksisser, direkte aktion, modhegemoniske offentligheder, MACBA museum, kunst i offentlige rum, byudvikling

Abstract

On the International art scene, a series of curatorial practices and institutional models based on participation are currently being developed. Thus, art institutions have taking on the task of facilitating durational, process-based, site responsive and socially engaged artistic practices. At the same time, they are actively seeking to engage a variety of different – and often quite fragmented – publics. In this article, it is claimed that art institutions conducting such curatorial experiments can be thought of as friction filled sites of mediation. Taking this claim as a point of departure, the article elaborates on how art institutions can function as social spaces that – in accordance with the reflections of political theorist Chantal Mouffe – contribute to the production of so-called conflictual consensus. More specifically, it is examined how art institutions can commission participatory projects in public spaces that emphasize, on the one hand, how such projects can function as catalysts of conflicts and negotiations in urban contexts, and, on the other hand, how the initiating institutions can help turn the emergence of friction filled situations into critical, political and democratically engaging aspects of their modus operandi. Following this theoretical discussion, I analyze a specific case in point, namely a series of curatorial experiments conducted by the art museum MACBA in the year between 2000 and 2008. I argue that MACBA contributed with an agonistic perspective on the notion of participation. The museum’s practice facilitated a shift in focus, bringing to the fore political discussions about which types of relations are created by means of participatory practices, for whom and by which means. This major accomplishment aside, I conclude that MACBA could advantageously have radicalised and politicized its practice even more, by seeking to not only expose but also to compose new publics. In order to exemplify what is meant hereby, the article ends by pointing in the direction of another contemporary project, namely Edgware Road Project.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 59-77)
av Jutta Virolainen
SammendragEngelsk sammendrag

Sammenfatning

I forbindelse med fremvæksten af digital kultur, har bl.a. ændringer i mediekonsumtion og fritidsadfærd afstedkommet ændringer i opfattelsen af kulturel deltagelse. Samtidig er der opstået en diskussion om nye former for deltagelse og deltagelsesdemokrati i en bredere forstand. Baseret på disse ændringer, diskuteres i artiklen begrebet kulturel deltagelse i relation til finsk kulturpolitik. Der rejses spørgsmål til begrebet kulturel deltagelse som et selvfølgeligt, selvforklarende fænomen, idet det påvises, hvordan det er blevet aktivt konstrueret inden for den (kultur)politiske debat. En række centrale kulturpolitiske dokumenter gøres til genstand for analyse med henblik på at afdække, hvilke diskursive elementer, begrebet indeholder, og hvilke betydninger, de tillægges, og dermed hvordan den såkaldte deltagelsesvending er blevet omsat inden for finsk kulturpolitik. Som et resultat af den diskursivt og handlingsorienterede policy-analyse (Fischer 2003, Palonen, 1997) fremlægges en tematisk typologi, der anses for relevant i en bredere nordisk og også europæisk kontekst.

Nøkkelord: kulturel deltagelse, deltagelsesvending, kulturpolitik, policy dokumenter, Finland

Abstract

Due to the advent of digital culture, changes in the consumption of media culture and in the nature of leisure activities, the perceptions of cultural participation have changed. Furthermore, increased discussion about new forms of participation and participatory democracy in a broader sense has taken place. Based on these fundamental processes, the article discusses and problematizes the concept of cultural participation in relation to public cultural policy in Finland. The focal standpoint is to question the palpable understanding of cultural participation per se by recognizing cultural participation as an idea that has been discursively and actively constructed within the framework of the political discussion (Fischer 2003, Palonen 1997). A set of key cultural policy documents will be the object of analysis, as they provide an opportunity to examine what meanings and dimensions the concept of cultural participation receives as well as how the so-called participatory turn translates into Finnish cultural policy. As a result, the article presents a typology of the main discursive themes that construct the idea of ‘cultural participation’ in Finnish cultural policy. The typology is particularly relevant for reviewing Nordic cultural policies, but can also be extended and used even in a wider European context.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 78-97)
av Åsne Dahl Haugsevje, Ole Marius Hylland og Heidi Stavrum
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Denne artikkelen analyserer noen av paradoksene som oppstår når kulturpolitiske mål som kulturell demokratisering og mangfold skal realiseres i praksis; nærmere bestemt når man gjennom lokalt kulturarbeid i en norsk kommune skal legge til rette for økt grad av kulturdeltakelse blant barn og unge. Vi utforsker her forholdet mellom overordnede kulturpolitiske mål og ideologier og konkrete lokale praksiser i skjæringspunktet mellom kulturarbeid, skole, integrering og bydelsutvikling, og vi stiller spørsmålene: Hvordan kan vi forstå og beskrive møtet mellom nasjonale politiske målsettinger og lokal praksis? Hva kan det praktiske kulturarbeidet lære oss om sammenheng og samvirke mellom politiske mål på den ene siden og politiske nivåer på den andre siden? Og hvilke organisatoriske og praktiske dimensjoner må tas hensyn til når man i lokalt kulturarbeid søker å nå nye grupper av kulturbrukere, i dette tilfelle barn og unge med flerkulturell bakgrunn? Empiriske undersøkelser av lokalt kulturarbeid i byen Drammen danner det empiriske utgangspunktet for analysen. Artikkelen bygger på et kvalitativt materiale bestående av deltakende observasjon av ulike kulturtiltak for barn og unge, og intervjuer med ungdommer, kulturarbeidere, byråkrater og lærere som har tilknytning til de samme tiltakene. Materialet er del av det treårige forskningsprosjektet Kultur for å delta som Telemarksforsking har gjennomført i samarbeid med Drammen kommune og det engelske selskapet Creativity, Culture and Education (CCE).

Nøkkelord: Lokalt kulturarbeid,demokratisering,mangfold,deltakelse,barn og unge

Abstract

This article discusses some of the paradoxes that emerges when cultural policy ideals such as cultural democratization and diversity are to be realized within a local, municipal context. What kind of dimensions – organizational and practical – must be taken into account when local cultural workers are to recruit new groups of cultural users, in this case children and young people with a multicultural background? How can we describe and analyze the relations between local practices and national policy objectives? And what might we learn from local cultural work when it comes to the interrelation between political objectives on the one side, and political levels of government on the other? The empirical basis of the study is participant observation and qualitative interviews conducted as part of a research project that has followed four different cultural initiatives in Drammen, Norway’s second most multicultural city, over a three-year period. Through an ethnographic approach, the aim of this article is to contribute to a more empirically and practically oriented knowledge on cultural policy ideals and how these are translated into practice in a local setting, and, furthermore, how this can teach us something about how different levels of cultural policy interact.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 98-115)
av Leslie Ann Schmidt, Mathias Rude og Louise Russo
SammendragEngelsk sammendrag

Sammenfatning

I denne praksis-baserede artikel, adresserer vi brugerdeltagelse, læring i en museumskontekst og tværinstitutionelle partnerskaber. Vi præsenterer et tre-årigt projektforløb med erhvervsuddannelser, der ikke tidligere har frekventeret museet, og hvis studenter – og lærere – ofte ikke har stiftet kendskab med et kunstmuseum og dets tilbud. Der præsenteres tre eksempler på institutionelt samarbejde og museumsbesøg og diskuteres to overordnede spørgsmål: 1) Hvordan kan vi udvikle nye, dialog-baserede former for partnerskaber, og 2) hvordan kan vi udvikle en stærkere bruger-orientering i dialogbaserede læringsrum på museet. Baseret på teorier om henholdsvis partnerskaber og dialogbaseret læring, introducerer artiklen en workshop-model, som vi har arbejdet på gennem flere år, og som vi nu udvikler sammen med de involverede institutioner og lærere. Vi argumenterer, at den kan være et hensigtsmæssigt instrument til at skabe et meningsfuldt læringsmiljø for nye brugere og unge studerende. Artiklen afsluttes med en række kritiske (selv)refleksioner.

Nøkkelord: Deltagelse, museumslæring, tværinstitutionelle partnerskaber, facilitering af deltagelsesorienterede kunst- og kulturprojekter

Abstract

In this practice-based article, we address issues on user participation, museum learning and cross- institutional partnerships. We present a three year-project by which our aim is to reach out to new users – teachers and students – who are otherwise unlikely to participate in art and culture in a museum by developing methods for working across institutions and cultural barriers. We present three examples of working with vocational institutions and discuss two central questions: 1) How can we develop dialogue-based partnerships with educational institutions, such as vocational colleges, meet their specific needs and combine our resources and competences? 2) How can we develop a stronger user orientation in dialogue-based learning sessions and communication in the museum? Based on theories on dialogic learning and partnerships, respectively, we argue that a workshop model, that we have been working on and developed further in a dialogue with institutions and institutions, can be a tool for creating a meaningful learning environment for new users and young students. The article ends with a range of (self)critical reflections.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 116-136)
av Dorthe Refslund Christensen, Louise Ejgod Hansen, Ida Krøgholt og Carsten Stage
Sammendrag

Abstract

The article investigates a specific type of participatory methodology that we consider under-described in the current literature on research methods and research roles in social and cultural analysis. Influenced by Bergold & Thomas’ (2012) definition of participatory methodologies we understand this as based on a partnership between practitioners and academic researchers who follow each other – cf. the term ‘accompanying’ – for a period of time with the double purpose of researching and being researched and with the terms of the collaboration being jointly defined. Taking inspiration also from Andersen (2008) we understand accompanying research as something we do, perform and develop in collaboration, and in the article we unfold accompanying research as a process and way of organizing to have consequences also for the specific methods used as well as the output of the research. Our understanding of the methodology will be developed through three case-studies of accompanying research engagements of our own – ‘Ej blot til lyst’, ‘Rødder’, and ‘Sager der samler’ – and a concluding discussion of how to create research outputs in and through these types of collaboration.

Nøkkelord: Participatory research, research methodology, accompanying research, research roles, partnerships, participation

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 137-154)
av Geir Grothen
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Flere av målene for norsk kulturpolitikk er knyttet til deltagelse. Likevel er det fremdeles slik at kulturell deltagelse er skjevt fordelt. Forskere etterspør mer detaljert kunnskap om publikum for å komme nærmere en forståelse av incentiver og barrierer knyttet til deltagelse. (Bjørnsen, Lind & Hauge 2012:140) Artikkelen er en diskusjon, på bakgrunn av Gilles Deleuze og Felix Guattaris skille mellom nomadiske og kongelige vitenskaper, over mulighetene for å nå ny kunnskap om publikums forhold til kunst og kultur. I artikkelen argumenteres det for behovet for supplerende metoder i produksjonen av muntlige data når det gjelder undersøkelser av publikums forhold til og bruk av kunst og kultur.

Nøkkelord: kulturpolitikk, deltagelse, undersøkelsesteknologier, dataproduksjon,  nomadisk vitenskap

Abstract

One of the main objectives of Norwegian cultural policy is related to distribution of art and culture to all citizens. But still, the participation is unevenly distributed. Actors in the cultural policy research field calls for more comprehensive investigations of the individual member of the public in order to obtain more detailed knowledge of what might be called “incentives and barriers”. (Bjørnsen, Lind & Hauge 2012:140) The article is a discussion, on the basis of Gilles Deleuze and Felix Guattari`s (2006) distinction between nomadic and royal sciences, of possible approaches in relation to this call for more detailed knowledge. The article argues, via a discussion of two examples which both make use of traditional interviewing techniques, for the need of complementary methods in the production of oral data in investigations of the relationship between the public and the arts.

  • ISSN Online: 2000-8325
  • ISSN Print:
  • DOI: https://doi.org/
  • Utgiver: Universitetsforlaget
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon