Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Hva bestemmer utlånene fra svenske folkebiblioteker?

Knut Løyland er forsker ved Telemarksforsking. Han er utdannet samfunnsøkonom fra Universitetet i Oslo i 1990 og har primært drevet empirisk forskning innen arbeidsmarkeds- kommunal- og kulturøkonomi.

Vidar Ringstad er seniorforsker ved Telemarksforsking. Han tok den filosofiske doktorgraden ved Universitetet i Oslo i 1971. De siste 10 årene har han arbeidet mest med kulturøkonomiske problemstillinger.

This article presents the main findings in an analysis of the determinants of borrowing demand of books and AV media at local public libraries in Sweden, using balanced panel data for libraries at the municipality-level for the period 1995-2007.

One particularly intriguing finding is the negative impact of the share of women on borrowing demand for children books, while it has no significant impact on the borrowing demand for books for adults. On the other hand the share of women has a positive impact on the demand for AV media. These results are completely different from corresponding results for Norway and it is quite hard to find a reasonable explanation for these differences in borrowing behavior of women in two neighboring countries with about the same culture and socio-demographic structure.

Another notable finding is that while the share of children in the population has the most positive impact on borrowing demand of books among the age groups, the share of youths has the most negative impact on both books and AV media. Thus the loss of interest in the public libraries when children grow up seems to be one of the more challenging issues in Swedish library policy.

We also find a substantially bigger effect of travel time on the borrowing demand for AV media and books for adults than for children books. A likely explanation of this finding is that the shadow price of time is higher for adults, and that it is also higher in communities with high income levels.

On the other hand we obtain substantial and highly significant negative effects on borrowing demand for both categories of books as well as for AV media of both the share of the population outside the labour force and the unemployment rate. This is quite surprising since both groups are likely to have a low shadow price of time. Thus whatever positive effect this might have on borrowing demand, it is by a large margin outweighed by other forces. The groups concerned are possibly dominated by people who are marginalized, not only in the labour market, but in society more in general. If so, they obviously represent a demanding challenge for Swedish public libraries.

An even more striking finding is the strongly reduced effect of income over time, making both categories of books as well as AV media inferior goods. Both findings could be due to Linder’s disease with an increasingly negative effect over time of the shadow price of travel time, but it could also be due to other but related forces such as a more complex change in the interaction between the demand for these goods in their ordinary markets and the borrowing demand from the libraries. Anyway the role of the Swedish local libraries seems to be basically changed during the period analysed. Since book reading and knowledge is important for the income prospects in the future, our findings suggest quite strongly that the local public libraries have an increasingly important role to play in equalizing income opportunities. But our results suggest that this concerns the low income insiders of the labour market only. The outsiders in the labour market seem to be outsiders in other contexts as well.

Nøkkelord:Folkbibliotek, Sverige, etterspørsel, sosiodemografiske kjennetegn, Linders sykdom, skyggepris, tid

Keywords: Public libraries, Sweden, Demand, Sociodemographic attributes, Linder's disease, Opportunity cost, Time

Innledning

Denne artikkelen gjengir hovedresultatene fra et forskningsprosjekt om svenske folkebiblioteker finansiert av Statens kulturråd i Sverige. Analyseopplegg og mer detaljerte resultater er dokumentert annet sted. 1Hovedformålet med prosjektet var å utforske effekten av potensielle forklaringsfaktorer for etterspørselen etter utlån. De er av fem slag:

  • Økonomiske faktorer, som priser og inntekt.

  • Kjennetegn ved bibliotekene, som beholdning og tilvekst av bøker og andre medier.

  • Sosiodemografiske kjennetegn til lokalbefolkningen, som aldersfordeling og fordeling på utdanningskategorier.

  • Regionale forskjeller, som ikke avspeiler seg i de andre forklaringsfaktorene som er spesifisert.

  • Systematiske endringer over tid, som ikke er fanget opp av de andre faktorene.

Informasjonsgrunnlaget er data på kommunenivå for perioden 1995-2007. På grunn av manglende data for enkelte kommuner for enkelte år, faller 29 av dem bort. Analysen omfatter derfor i alt 261 kommuner som dekker 92-93 prosent av Sveriges befolkning.

I løpet av de siste tiårene har bibliotekene i stadig større grad lånt ut andre medier i tillegg til bøker. De nye mediene kan imidlertid være en blandet velsignelse for bokutlånene. På den ene siden kan økt tilgang til andre medier, spesielt audiovisuelle medier (heretter kalt AV-medier), som film, lydbøker og musikk, redusere interessen for trykte bøker. Men de som besøker bibliotekene primært på grunn av AV-medier, kan ende opp med å låne bøker i stedet for, eller i tillegg til det de måtte låne av andre medier. Det kan derfor være et komplekst samspill mellom bøker og andre medier i bibliotekenes aktiviteter. Vårt opplegg gjør det mulig å analysere om andre medier fortrenger bøker eller ikke, og også om god tilgang på bøker har en positiv eller negativ innvirkning på andre medier.

Trykte bøker står mest i fokus i denne analysen, men noen resultater vil også bli presentert for AV-medier. Det er to grunner til det: Bøker har fortsatt en helt dominerende posisjon i bibliotekenes aktiviteter. Dessuten har bøker mer omfattende og viktigere kollektive nyttevirkninger, dvs. nytte som kommer samfunnet til gode. Kollektiv nytte kommer i tillegg til den direkte private nytten av bibliotekbruk.

Den kollektive nytten av bøker er ganske sammensatt. Bøker er fortsatt den viktigste informasjonskilden om fortiden; om litteratur, politikk, religion og vitenskap. På samme måte er bøker som blir gitt ut i dag fortsatt den viktigste kilden til informasjon om forholdene i vår tid for framtidige generasjoner. Bøker utgjør det viktigste grunnlaget for språklig, kulturelt og nasjonalt fellesskap. De er derfor en hovedkomponent i det limet som binder samfunn sammen. Bøker er fortsatt en svært viktig kilde til kunnskaper, og lesing av bøker forbedrer leseferdighetene og letter dermed kommunikasjonen i samfunnet. Bøker har med andre ord sentrale positive kollektive virkninger. De utgjør da også de viktigste begrunnelsene for at det brukes offentlige ressurser på å ha folkebiblioteker i alle kommuner i land som Sverige og Norge.

I neste avsnitt gir vi en oversikt over forskning som har direkte eller indirekte relevans for vårt tema. I den forbindelse går vi også inn på enkelte hovedelementer av det teoretiske grunnlaget for etterspørsel etter utlån fra biblioteker. I avsnitt 3 går vi nærmere inn på datagrunnlaget og hvilke potensielle forklaringsfaktorer for utlånene vi har informasjon om. I avsnitt 4 diskuterer vi resultatene fra analysen. I et avslutningsavsnitt foretar vi en kort oppsummering med vekt på det vi mener er de viktigste funnene.

Tidligere forskning

Låneetterspørsel etter bøker fra biblioteker utgjør den viktigste sekundære etterspørselskomponenten for bøker. Den primære etterspørselen består av ”vanlig” etterspørsel rettet mot bokhandler og andre bokutsalg. Det finnes noe forskning i tilknytning til den sistnevnte. Derimot finnes det svært lite forskning på hva som styrer låneetterspørselen.

Når det gjelder forskning på primæretterspørsel, er det spesielt fire studier som er verdt å nevne: Bittlingmayer (1992) som analyser etterspørsel etter fagbøker i Tyskland, Hjorth-Andersen (2000) som studerer aggregert etterspørsel etter bøker på det danske bokmarkedet, og Prieto-Rodriguez et al. (2005) og Ringstad og Løyland (2006) som analyserer boketterspørsel fra husholdninger på grunnlag av forbruksundersøkelsesdata for henholdsvis Spania og Norge. Disse analysene fokuserer hovedsakelig på virkningene av økonomiske variable som priser og inntekt, og de finner alle at etterspørselen er både inntekts- og prisfølsom. Med inntektsfølsom etterspørsel menes at ved en inntektsøkning øker etterspørselen i betydelig grad mens en tilsvarende får en betydelig reduksjon i etterspørselen hvis inntekten går ned. At etterspørselen er prisfølsom, innebærer på sin side at en prisøkning reduserer etterspørselen i betydelig grad, mens en prisreduksjon virker motsatt. Disse analysene gir også en del andre resultater. Blant annet gir Ringstad og Løyland (2006) indikasjoner på at bøker er nære substitutter til andre kulturgoder, dvs. hvis prisen på andre kulturgoder går opp, går også etterspørselen etter bøker opp.

Det finnes altså noe forskningsbasert kunnskap om etterspørselen i primærmarkedet for bøker. Tilsvarende innsikt for sekundærmarkedet foreligger ikke. Det er imidlertid flere studier som grenser inn på dette temaet, f.eks. Buckland (1975, 1983) som studerer variasjon i etterspørselen etter enkelttitler over tid, lånevaner, hvordan bibliotekene tilpasser seg ulike etterspørselsmønstre og hvordan etterspørselsmønsteret blir påvirket av bibliotekenes atferd.

Det er også et stort antall analyser av biblioteksbrukerne og hvem de er. Disse studiene tar ofte utgangspunkt i sosiodemografiske kjennetegn som kjønn, alder og utdanning. Kulturstatistiske analyser, som for eksempel Buskoven (2006) og Nilsson (2008), faller i denne kategorien. De empiriske delene av slike analyser begrenses typisk til talloversikter og krysstabuleringer til tross for at mer avanserte metoder kunne ha vært brukt i de fleste tilfeller, jf. Getz (1980).

Det finnes også flere studier som fokuserer på betydningen av reisetid, men det aller meste er av gammel dato. Palmer (1980) gir en omfattende oversikt over denne litteraturen. Et beslektet spørsmål, nemlig den tid som brukes på konsum av bøker, diskuteres av Kingma (2001), kapittel 11. Slote (1989) og Lee (1993) tar for seg et viktig spørsmål både for bibliotekene og brukerne: fornyelse av beholdningen av bøker og hva en skal gjøre med gamle bøker for å få plass til de nye.

Det er fire studier som er i slekt med den vi presenterer her. Disse tar i bruk statistiske modeller for låneetterspørsel som tilsvarer de som benyttes ved analyse av etterspørsel i primærmarkedet. Med det mener vi at de anslår betydningen av de enkelte faktorer som inngår på grunnlag av statistiske data og ved hjelp av statistiske metoder. Casper (1978, 1979) analyserer amerikanske sykehusbiblioteker og finner at indikatorer på faktorer som tilsvarer inntekt og pris har de samme virkningene som en vil forvente for primæretterspørsel, dvs. henholdsvis positiv og negativ. Videre har Aabø (2004) gjennomført en studie basert på et utvalg på 280 personer i Norge. De sentrale spørsmålene i analysen er hvilken betalingsvillighet nordmenn har for bruk av bibliotekene og hvilke faktorer som har betydning i den forbindelse. Hun finner at inntekt har begrenset innvirkning på betalingsvilligheten, spesielt når en tar hensyn til de personene som ikke er villige til å betale noe i det hele tatt. Hun finner også at reiseavstanden har betydelig negativ innvirkning og synes å være hovedforklaringen på null betalingsvillighet. Den tredje analysen vi vil nevne her er Locher (2005), som bygger på data for tyske biblioteker. Den er imidlertid primært opptatt av virkningene av brukerbetaling. Dette er også hovedtemaet i Van House (1983a). Den ferskeste er Løyland og Ringstad (2008) som er basert på data for norske biblioteker. Denne er nær beslektet med den studien vi her presenterer ettersom den har tjent som modell. De spørsmålene som analyseres er da også i hovedsak de samme, men på grunn av mer komplette data for en betydelig lengre periode, er perspektivet i den svenske analysen videre og gir også et mer tilfredsstillende grunnlag for å analysere hvilke faktorer som bestemmer låneetterspørselen.

Et viktig kjennetegn ved bruk av biblioteker er at den krever tid av brukerne. En hovedkomponent i den tiden bibliotekbruk legger beslag på, er reisetid. Men også på biblioteket kan det gå med tid, for eksempel til å vente på tur og på å søke etter litteratur. Dette temaet passer det best å analysere innenfor rammen av Gary Beckers tidsallokeringsmodell, jf. Becker (1965). Vi kjenner imidlertid bare til en analyse av biblioteker som bruker denne modellen eksplisitt, nemlig Van House (1983b) som bygger på kapittel 4 i Van House (1983a). Det er imidlertid flere analyser som bruker denne modellen mer implisitt i tolkningen av resultater som er oppnådd om betydningen av brukernes tidsforbruk. Enkelte andre studier presenterer dessuten resultater som er konsistente med implikasjonene av denne modellen uten å referere til modellgrunnlaget.

Et hovedelement i Beckers modell er det faktum at noen goder legger beslag på mer tid enn andre. Tidsforbruket kan betraktes som en kostnad som kommer i tillegg til det som eventuelt betales for godet. Dette har sammenheng med at tid har en verdi i alternative anvendelser – anvendes for eksempel en time til bibliotekbesøk, vil ikke denne timen være tilgjengelig for lønnet arbeid. At tid har en verdi i alternative anvendelser er med andre ord mest åpenbart hvis tidsforbruket går på bekostning av lønnet arbeid. Denne kostnaden på bruk av tid – gjerne kalt skyggepris på den tid som går med – kan variere, ikke bare med hvilke goder det er snakk om, men også mellom konsumenter og over tid. Bibliotektjenester er således mer tidkrevende enn bruk av vanlige forbruksvarer. Brukere med lang reiseavstand bruker mer tid enn andre, personer med høy timelønn har høyere skyggepris enn andre og skyggeprisen vil øke over tid med økende lønnsnivå.

Over tid vil derfor tidkrevende goder som bibliotektjenester ha en tendens til å bli fortrengt av mindre tidkrevende nære substitutter, dvs. goder som langt på vei kan dekke de samme behov. I Løyland og Ringstad (2009) er dette fenomenet omtalt som Linders sykdom ettersom den svenske økonomen Staffan Burenstam Linder, på bakgrunn av Beckers modell, var den første til å påpeke dette fenomenet, jf. Linder (1970). Denne benevnelsen er en parallell til Baumols sykdom, som opererer på tilbudssiden og som skyldes at noen sektorer i et land har større vanskeligheter med å kompensere økte lønnskostnader over tid med teknologiske og organisasjonsmessige forbedringer (Baumol og Bowen, 1966). Disse sektorene vil derfor ha et økende kostnadsproblem over tid.

På grunnlag av Beckers modell drøfter Van House (1983b) resultatene av tidligere analyser og søker å forklare variasjoner i bibliotekbruk mellom ulike kategorier av brukere; grupper med ulik inntekt, alder og utdanning. Reisetidens negative betydning for biblioteksbruk som Palmer (1981) fant, er også konsistent med Beckers modell og det samme er resultatene i Aabø (2004).

Resultatene i Løyland og Ringstad (2008) bekrefter relevansen av Beckers modell for biblioteker. Der fant en at reisetiden hadde klart negativ betydning for utlån av bøker for voksne, mens den hadde liten og uklar betydning for utlån av barnebøker. Dette kan meget vel forklares med at de fleste voksne har høyere skyggepris på tid fordi de i motsetning til barn er i arbeid. Videre fant en at inntekt hadde betydelig større positiv betydning for utlånene av barnelitteratur. Dette kan ha sammenheng med at når inntekten øker, øker også skyggeprisen på tid for voksne, men ikke for barn. Nettovirkningen av inntektsøkningen er altså mindre for voksne. Dette gir en klar indikasjon på at voksenlitteratur er langt mer utsatt for Linders sykdom enn barnelitteratur.

Det finnes også interessante studier av Linders sykdom for beslektede goder, som kirkebesøk, bruk av museer og etterspørsel etter scenekunst, kino og sportsarrangementer. Azzi og Ehrenberg (1975) analyserer kirkebesøk i USA på grunnlag av Beckers modell og får klar bekreftelse på eksistensen av Linders sykdom. De forutsier at etter hvert som reallønningene øker, vil deltakerne skifte over til mindre tidkrevende religiøse aktiviteter og/eller at institusjonene selv legger om til slik virksomhet. Skinner, Ekelund og Jackson (2009) finner at etterspørselen etter museumsbesøk i USA er motsyklisk, dvs at den går opp når inntektene går ned og omvendt. Dette har sammenheng med at arbeidsløsheten går opp i nedgangstider, noe som gjør at flere har lav skyggepris på fritid. Dette har altså en positiv virkning på etterspørselen etter museumsbesøk som mer enn oppveier den negative virkningen av at inntektene går ned. Når konjunkturene så snur, vil den positive virkningen av inntektsøkning bli mer enn oppveid av den negative virkningen av økt skyggepris på grunn av lavere arbeidsløshet.

Resultatene i Withers (1980), som gjelder scenekunst i USA, Ekelund og Ritenour (1999), som tar for seg symfonikonserter i USA og Zieba (2009), som studerer tyske teatre, bekrefter alle at Linders sykdom gjør seg gjeldende for scenekunst. Det samme gjør resultatene i Késanne og Butzen (1987) for sportsarrangementer. Funnene i Løyland og Ringstad (2009) og Ringstad og Løyland (2009), som begge er basert på norske forbruksdata for husholdninger, finner en avtakende virkning av inntekt for etterspørselen etter både scenekunst, kino og sportsaktiviteter. Dette kan tyde på at Linders sykdom ikke bare er til stede for disse godene, men at den også er blitt mer alvorlig over tid.

Alle godene som analyseres i de omtalte studiene har to trekk felles med bibliotekbruk: De krever reisetid og de er ikke så lette å kombinere med andre beslektede hjemmebaserte aktiviteter som avislesing og TV-titting. En kan lese eller se på TV når en måtte ønske det, i små og store doser og en kan veksle over til andre aktiviteter når det måtte være ønskelig eller nødvendig. Dette betyr at disse godene både er mindre tidkrevende og på grunn av deres fleksibilitet har de lavere skyggepris på den tid som faktisk går med. Goder som krever reisetid kan derfor med stigende lønninger over tid i stigende grad bli fortrengt av hjemmebaserte, nære substitutter.

Resultatene for scenekunst, kino og sport referert til ovenfor er konsistent med en slik utvikling. Det er også verdt å notere seg at en fant ingen tilsvarende reduksjon i virkningen av inntekt over tid for bøker, tidsskrifter og aviser eller for AV-medier, jf. tabell 5 i Løyland og Ringstad (2009). Disse godene er betydelig mindre tidkrevende ettersom det meste av etterspørselen etter tidsskrifter og aviser er i form av abonnement og fordi kjøp av enkeltkopier og AV-medier gjerne kombineres med kjøp av andre goder.

Informasjonsgrunnlaget, utlånskategorier og forklaringsfaktorer

Informasjonsgrunnlaget

Datagrunnlaget i denne analysen er hentet fra tre forskjellige kilder. For det første benytter vi bibliotekspesifikk informasjon, bl.a. utlån, beholdning og tilvekst av forskjellige kategorier bøker og andre medier. Dette datagrunnlaget er stilt til disposisjon av Statens kulturråd i Sverige.

Ettersom vi opererer på kommunenivå er det for det andre enkelt å skaffe informasjon om økonomiske faktorer og sosiodemografiske kjennetegn ved befolkningen, som for eksempel alders- og kjønnsfordelingen i befolkningen. Denne informasjonen har vi fått av Statistiska Centralbyrån i Sverige. Derfra har vi også fått data for konsumprisindeksen og delindeksen for bøker. Konsumprisindeksen er brukt både til å deflatere inntektstall og delindeksen for bøker, slik at vi får utviklingen i realinntekt og realprisutviklingen for bøker.

Den tredje datakilden er Glesbygdsverket i Østersund som har skaffet data for gjennomsnittlig reisetid til nærmeste bibliotek i kommunen. 2Det har imidlertid ikke vært mulig å få informasjon om gjennomsnittlig arbeidstid for tidligere år enn 2008. Som vi skal komme tilbake til, skaper dette problemer for tolkningen av enkelte av våre resultater.

Utlånskategorier og potensielle forklaringsfaktorer

I tillegg til de kategoriene av forklaringsfaktorer som er nevnt innledningsvis, har vi også fire størrelser som skal forklares: Totale utlån av bøker, utlån av voksenlitteratur, utlån av barne- og ungdomsbøker og utlån av AV-medier.

Økonomiske forklaringsvariable omfatter reisetid til nærmeste bibliotek, realpris på bøker i primærmarkedet, en variabel som fanger opp at merverdiavgiften på bøker ble redusert fra 25 til 6 prosent 1. januar 2002, gjennomsnittlig realinntekt for personer 20 år og eldre og gjennomsnittsinntekt/medianinntekt. 3En skjev inntektsfordeling i kommunen vil vise seg ved at den sistnevnte variabelen er større enn 1.

Av informasjon om bibliotekene selv har vi med beholdning av bøker totalt og for underkategoriene voksenbøker og barne- og ungdomsbøker. Vi har med tilvekst for bøker totalt, beholdning av AV-medier, åpningstimer pr. uke for hovedavdelingen, antall filialbibliotek og antall mobile enheter.

Av sosiodemografiske kjennetegn ved kommunen har vi med informasjon om antall innbyggere, andel barn 0-14 år, andel ungdommer 15-24 år, andel eldre 65 år og over. Her er personer i gruppen 25-64 år referansegruppe, noe som innebærer at resultatene for de andre gruppene som er nevnt, viser avvik i utlånene i forhold til denne gruppen. Videre har vi inkludert andel kvinner i befolkningen og andel personer 16-74 år med videregående skole som høyeste utdanning, andel personer 16-74 år som har høyere utdanning og andel med ukjent utdanning. I forbindelse med utdanning utgjør de med grunnskolen som høyeste utdanning referansegruppen, og resultatene for de tre andre viser avvik fra denne gruppen når det gjelder omfang av utlån. I denne kategorien har vi også andel av befolkningen med utenlandsk statsborgerskap. Endelig har vi med to størrelser som viser arbeidsmarkedsstatus for befolkningen i aldersgruppene 20-64 år: Andel som ikke er med i arbeidsstyrken, og andel arbeidsløse.

For regionvariablene bruker vi de tre store byene Stockholm, Gøteborg og Malmø som referanseregion. Landet for øvrig er delt i fire regioner; nabokommunene til de tre store byene, rest Syd-Sverige, rest Midt-Sverige og Nord-Sverige. Disse variablene fanger opp systematiske avvik mellom hver av disse fire regionene og de tre storbyene som ikke fanges opp av de andre forklaringsvariablene. Endelig har vi med en trend som går fra 0 til 12 for årene 1995-2007. Denne variabelen fanger opp systematiske trendmessige endringer i utlånene som ikke fanges opp av de andre forklaringsvariablene.

Resultater

Virkningen av økonomiske faktorer

Økonomiske faktorer er altså en hovedkategori vi har trukket inn for å forklare etterspørselen etter utlån fra svenske folkebiblioteker. Våre resultater bekrefter det som er funnet i flere andre analyser, nemlig at reisetid har klart negativ betydning for biblioteksbruken. Effekten er større for voksenbøker enn for barnebøker og enda større for AV-medier som presumptivt etterspørres mest av voksne. Dette bekrefter at skyggeprisen for tid er større for voksne enn for barn slik en også fant for Norge, jf. Løyland og Ringstad (2008).

Bokprisen i primærmarkedet, dvs. prisen på bøker i vanlig salg, har positiv virkning på sekundærmarkedet, dvs. låneetterspørselen etter voksenbøker. Dessuten har reduksjonen i merverdiavgiften i 2002 negativ virkning på utlån av barnebøker. Begge deler peker i retning av at primær- og sekundærmarkedet er substitutter. Med det menes at økt/redusert pris i primærmarkedet bidrar til økt/redusert etterspørsel i sekundærmarkedet. Vi får mer sprikende virkninger av bokprisen på barnebøker og av merverdireduksjonen på voksenbøker.

Inntektene i lokalsamfunnet har klart negativ virkning på låneetterspørselen etter begge kategorier bøker så vel som for AV-medier. Dette betyr at disse kategoriene er såkalte mindreverdige goder, dvs. at etterspørselen reduseres når inntektene går opp og omvendt. Vi skal komme nærmere tilbake til inntektsvirkninger senere.

Kjennetegn ved bibliotekene

Som en kunne vente har både beholdning og tilvekst av bøker stor positiv betydning for utlånene. Noe mer overraskende er det at også beholdningen av AV-medier har klart positiv betydning for utlån av voksenbøker. Resultatene viser altså at AV-medier er komplementære til voksenbøker: biblioteker med et godt utvalg AV-medier erfarer også høyere etterspørsel etter voksenbøker. For barnelitteratur er imidlertid virkningene av et godt utvalg AV-medier negative. Det ser altså ut til at AV-medier i noen grad fortrenger barnebøker. Denne forskjellen mellom voksen- og barnebøker, i samspillet med AV-medier, er det vanskelig å finne noen rimelig forklaring på med det datagrunnlaget vi har tilgjengelig.

Beholdningen av AV-medier har som ventet en klart positiv virkning på utlånene av slike medier. Mer overraskende er det at beholdningen av bøker har en klart negativ betydning for utlånene av AV-medier, altså det motsatte av virkningen av AV-medier på utlån av bøker som vi påpekte ovenfor. Våre resultater viser derfor en grunnleggende asymmetri i samspillet mellom bøker og AV-medier. Det kan naturligvis skyldes tilfeldigheter, men den statistiske holdbarheten i resultatene er så vidt stor at dette er lite sannsynlig. Dessuten finner vi nøyaktig de samme resultatene for Norge, jf. Løyland og Ringstad (2008).

Åpningstiden har positiv betydning for begge kategorier av bøker så vel som for AV-medier, og den er større for voksenbøker og for AV-medier enn for barnebøker. Dette er enda en indikasjon på at skyggeprisen på tid er større for voksne enn for barn. Antall filialenheter har derimot negativ virkning både på utlån av bøker og AV-medier. Dette kan tenkes å være nettoresultatet av to motstridende virkninger av slike enheter: Flere filialer gir bedre tilgjengelighet til bibliotektjenester, noe som presumptivt har en positiv vikning på utlånene. På den andre siden vil det være slik at beholdning og tilvekst av utlånsobjekter i kommunen er spredd på et større antall utlånssteder. For to kommuner som har lik beholdning og tilvekst av bøker, men ulikt antall filialer, vil den kommunen med mange filialer i gjennomsnitt ha mindre beholdning og tilvekst ved hvert utlånssted. Resultatene for beholdning og tilvekst som vi har referert til ovenfor, viser at dette vil ha en klart negativ virkning på utlånene, og, i følge våre resultater, er denne effekten større enn effekten av bedre tilgjengelighet. Virkningen av antall mobile enheter er derimot positiv. Dette kan skyldes at de har større fleksibilitet ved at de kan justere reiseruten etter hvor folk bor og kan tilpasse seg bedre på andre måter også til folks låneatferd.

I analyseperioden har antall filialer blitt vesentlig redusert. Dette har utvilsomt hatt positiv virkning på utlånene, spesielt dersom de frigjorte ressursene er blitt brukt til å forsterke de kjennetegnene ved bibliotekene som virker mest positivt, så som større innkjøp av ny litteratur og lengre åpningstid.

Sosiodemografiske kjennetegn

Av aldersspesifikke faktorer finner vi at det er andelen barn 0-14 år som har størst positiv virkning på utlån av bøker, mens det er andelen ungdommer (15-24 år) som virker mest negativt. Dette gjelder også utlån av AV-medier. Å bevare bibliotekinteressen til barn etter hvert som de vokser opp, synes derfor å være en av de største bibliotekpolitiske utfordringene i Sverige.

Våre resultater gir også et solid grunnlag for å fastslå at økt andel kvinner i kommunen har klart negativ virkning for utlån av barnebøker, mens virkningene på voksenbøker er uklare. Dette er meget overraskende ettersom utvalgsundersøkelser både i Sverige og Norge viser at kvinner er flittigere bibliotekbrukere enn menn, jf. Nilsson (2008) for Sverige og Buskoven (2006) for Norge. Dette skyldes kanskje at kvinner gjennomgående er dårligere betalt i yrkeslivet, med tilsvarende lavere skyggepris på tid. Resultatet er også overraskende sett på bakgrunn av andre resultater for Norge som viser at kvinner kjøper flere bøker enn menn, jf. Ringstad og Løyland (2006), og at kvinner også låner flere bøker i følge resultater av beregninger som vi utførte på samme data som ble benyttet i Løyland og Ringstad (2008). På den andre siden har høyere kvinneandel klart positiv betydning for utlån av AV-medier, også dette er i klar kontrast til det en finner i Norge.

Som ventet er det en positiv sammenheng mellom utdanning og låneetterspørsel etter bøker. Mer overraskende er det at utdanning har atskillig større positiv betydning for utlån av AV-medier. Andel med ukjent utdanning har en meget klar negativ innvirkning på utlånene både av bøker og AV-medier. Det er nærliggende å tro at dette skyldes immigranter som av språklige årsaker gjennomgående har mindre utbytte av bibliotekene enn innfødte svensker. Våre resultater viser imidlertid at dette ikke er hele forklaringen: Økt andel personer med utenlandske statsborgerskap har også klart negativ innvirkning på utlånene.

Vi hadde forventet at andelen av befolkningen som ikke er med i arbeidsstyrken, så vel som andelen arbeidsløse ville ha positive virkninger på utlånene ettersom en i disse gruppene har lavere skyggepris på tid enn de som er i arbeid. Vi finner imidlertid at både økt andel arbeidsløse og økt andel av befolkningen utenfor arbeidsstyrken har klart negativ virkning på utlånene både av bøker og AV-medier. Den positive virkningen som lav skyggepris måtte ha, blir altså med god margin oppveid av andre forhold som virker motsatt. Kanskje er det slik at disse outsidergruppene i arbeidsmarkedet er outsidere i samfunnet også på andre måter?

Regionale forskjeller

Det viser seg å være betydelige og systematiske regionale forskjeller som ikke forklares med faktorer vi har diskutert ovenfor, og det er dessuten klare forskjeller mellom voksenbøker og barnebøker i så henseende. Mens utlån av barnebøker er systematisk høyere i resten av Sverige enn i de tre største byene, er de systematisk lavere for voksenbøker. Det er en tilsvarende forskjell for AV-medier som for bøker og her er forskjellene dessuten mye klarere.

Vi har ingen god forklaring på disse resultatene, men de indikerer at de andre faktorene fanger opp regionale forskjeller på en ufullstendig måte. Det kan således tenkes at vårt reisetidsmål systematisk undervurderer reisetiden utenfor de tre største byene. Dersom dette er forklaringen, må den være ganske betydelig ettersom lønningene og dermed skyggeprisen på tid trolig er noe større i de tre største byene enn i resten av Sverige.

Resttrend i utlånene

Det er ingen klar trend i de samlede utlånene av bøker som ikke fanges opp av de spesifiserte forklaringsvariablene. Dette kunne ha fått oss til å konkludere med at modellen vi har brukt forklarer rimelig bra utviklingen i utlånene av bøker over tid. Separate beregninger for barne- og voksenbøker forteller oss imidlertid noe annet. Mens resttrenden er positiv for barnebøker, er den meget klart negativ for voksenbøker. For voksenbøker innebærer våre resultater en reduksjon i utlånene på ca. 25 prosent over en tiårsperiode på grunn av uspesifiserte og dermed i utgangspunktet ukjente faktorer. For AV-medier har resttrenden ingen forklaringskraft mens utlånene av slike medier har vist en gjennomsnittlig årlig vekst på 4,6 prosent, dvs. nær 80 prosent i løpet av analyseperioden. Dette betyr at for AV-medier forklarer vår modell rimelig bra utviklingen i utlånene, i motsetning til begge kategorier av bøker.

Lider svenske folkebiblioteker av Linders sykdom?

Vi har ovenfor gjengitt flere indikasjoner på at verdien av tid i alternativ anvendelse har betydning for brukerne av bibliotekene. Denne såkalte skyggeprisen på tid kan variere betydelig mellom ulike brukere så vel som over tid. Med økonomisk vekst vil denne prisen ha en tendens til å øke på grunn av økt lønnsnivå og da vil bibliotekene kunne bli utsatt for Linders sykdom, dvs. at de vil kunne ha en tendens til å bli fortrengt av nært beslektede, men mindre tidkrevende kulturgoder. At inntekt har negativ virkning, i hvert fall på låneetterspørselen etter bøker, er en ganske klar indikasjon på det.

Linders sykdom kan til og med ha blitt mer alvorlig, slik som resultatene fra analyser av norsk scenekunst, kino og sportsarrangementer tyder på. Ved en lønnsøkning skjer det nemlig to ting som har motsatt virkning på etterspørselen etter tidsintensive goder: Inntektene går opp, noe som øker etterspørselen. Men skyggeprisen på tid går også opp, noe som har negativ virkning på etterspørselen etter utlån. Den siste virkningen gjør at nettovirkningen av lønns- og inntektsøkninger over tid blir mindre enn den ellers ville ha vært. Resultatene for svenske biblioteker gir en klar indikasjon på at den negative skyggeprisvirkningen er større enn den positive inntektsvirkningen ettersom nettovirkningen er negativ. Etterspørselen etter utlån både av bøker og AV-medier er derfor det en kan kalle for mindreverdige, dvs. at etterspørselen reduseres med økt inntekt. Hvis nettovirkningen av inntekt går ned, kan det tyde på at skyggeprisvirkningen er blitt større, og det er akkurat det en finner for norsk scenekunst, kino og sport. Spørsmålet er om vi finner det samme for svenske folkebiblioteker. Dette er et tema som ikke analyseres i Løyland og Ringstad (2008) på grunn av for kort analyseperiode. I den analysen vi presenterer her derimot, med data for 13 år, er grunnlaget langt bedre.

Dersom Linders sykdom er blitt mer alvorlig skulle det, i tillegg til avtakende virkning av inntekt, vise seg ved at skyggeprisen på tid er blitt større. Resultatene våre er imidlertid ikke entydige. Den negative virkningen av reisetid blir redusert over tid og er nær null i slutten av analyseperioden. Samtidig blir inntektsvirkningene stadig sterkere negativ, slik at både bøker og AV-medier er sterkt mindreverdige ved slutten av perioden. Mens det siste er en klar indikasjon på at Linders sykdom er blitt alvorligere for svenske folkebiblioteker, er det første det motsatte.

Hvordan skal en så kunne forklare disse sprikende resultatene? Resultatene for reisetid kan ha sammenheng med at vi måler den kun for 2008. Vi har således ikke faktisk reisetid år for år i analyseperioden. Det kan tenkes at reisetiden har blitt betydelig redusert i perioden vi har data for på grunn av bedre kommunikasjoner og sentralisering av befolkningen både innen kommuner og på landsbasis. Dette kan ha ført til at gjennomsnittlig reisetid har gått spesielt sterkt ned der den var høy i starten. Hvis denne forklaringen har noe for seg, kan Linders sykdom fortsatt være relevant for svenske folkebiblioteker. En alternativ forklaring er at det har foregått en komplekst samspill mellom primærmarkedene og sekundærmarkedene for både bøker og AV-medier i analyseperioden. Den spesielt sterke reduksjonen i inntektsvirkningen på utlånene for AV-medier tyder på det. Inntektsvirkningen er nemlig positiv i starten, mens den er klart negativ ved slutten. Ved starten var trolig de med lave inntekter i mindre grad enn andre i besittelse av utstyr som gjorde det mulig å utnytte AV-medier. Dette kan ha endret seg utover i perioden. Mens de med høye inntekter var mer tilbøyelige til å kjøpe AV-medier, benyttet de med lave inntekter i større grad bibliotekene i stedet.

Våre resultater tyder på at folkebibliotekenes rolle i Sverige har endret seg ganske betydelig i løpet av en forholdsvis kort periode. Om Linders sykdom er forklaringen er derimot et åpent spørsmål. Både Linders sykdom og mindreverdige goder er negativt ladede begreper, og i grunnen nokså misvisende når vi diskuterer låneetterspørsel fra biblioteker. Mindreverdige goder var opprinnelig et begrep som ble brukt om svært billige matvarer som dekket det meste av de fattiges ernæringsbehov så som poteter. Etter hvert som de fikk noe bedre råd, reduserte de bruken av slike goder og økte sterkt etterspørselen etter noe mer kostbare matvarer som for eksempel kornbaserte produkter. Når inntektene økte, gikk altså etterspørselen bl.a. etter poteter ned. En negativ inntektsvirkning for låneetterspørsel betyr at brukere med lave inntekter i gjennomsnitt gjør mer bruk av bibliotekene enn rike enten det nå skyldes Linders sykdom eller andre årsaker. Ettersom både leseferdigheter og kunnskaper er meget viktig for framtidige inntektsmuligheter, har folkebibliotekene i perioden vi analyserer fått en stadig mer betydningsfull inntektsutjevnende rolle. Sånn sett er det altså positivt at bokutlånene er et mindreverdig gode. Men de positive virkningene i denne forbindelse gjelder i følge våre resultater kun de som er i arbeid. De som står utenfor arbeidsmarkedet synes å være outsidere i denne forbindelse også.

Sammendrag og hovedkonklusjoner

Hovedformålet med denne analysen er å utforske effekten av potensielle forklaringsfaktorer for etterspørselen etter utlån fra svenske folkebiblioteker. Datagrunnlaget er på kommunenivå og omfatter perioden 1995-2007. På grunn av manglende data for enkelte kommuner for enkelte år faller 29 av dem bort. Analysen omfatter derfor i alt 261 kommuner som dekker 92-93 prosent av Sveriges befolkning.

En del av resultatene er ikke spesielt overraskende, for eksempel at beholdning og tilvekst av de ulike medier har positiv betydning for det mediet det gjelder. Mer interessante er noen av kryssvirkningene. Dette gjelder spesielt den klart negative virkningen av beholdningen av bøker på etterspørselen etter AV-medier, mens det er en klart positiv virkning andre veien; av beholdning AV-medier på utlån av bøker for voksne. Bøker synes altså å fortrenge utlån av AV-medier, mens AV-medier virker stimulerende på utlån av voksenbøker.

Resultatene viser videre at mens barn er de som drar utlånene av bøker mest opp, er ungdommer de som drar mest ned. Det siste gjelder også AV-medier. Tap av interesse for bibliotekene etter hvert som barn vokser opp synes derfor å være blant de store utfordringene for svensk bibliotekpolitikk.

Et spesielt overraskende resultat er den negative virkningen som økt andel kvinner i kommunen synes å ha på utlån av barnebøker, mens de har klart positiv betydning for utlån av AV-medier. Disse resultatene er helt forskjellig fra tilsvarende resultater for Norge, og det er meget vanskelig å finne rimelige forklaringer på så vidt store ulikheter i biblioteksatferd blant kvinner i to naboland med så vidt nær beslektet kultur og sosiodemografisk struktur.

Et sentralt tema som går igjen i mange sammenhenger er skyggeprisen på tid, dvs. verdien av tid i alternativ anvendelse. Vi finner således at reisetid har klart negativ betydning for utlånene både av bøker og AV-medier. Vi finner også at skyggeprisen varierer i betydelig grad mellom ulike brukere, spesielt mellom inntektstakere og andre og mellom inntektstakere med ulik inntekt per tidsenhet. Vi finner således at reisetid har større negativ betydning for voksne enn for barn, trolig fordi de førstnevnte i større grad er inntektstakere enn sistnevnte. Dette kan også være forklaringen på at åpningstid har større positiv betydning for voksne. Kvinner er flittigere brukere av bibliotekene i følge utvalgsundersøkelser, noe som kan skyldes at de gjennomgående har lavere lønn enn menn. Til og med systematiske regionale forskjeller i utlån kan tenkes å være forårsaket av ulikheter i skyggepris på tid, men her er våre resultater noe tvetydige.

På den andre siden får vi klart negative virkninger både av andelen som står utenfor arbeidsstyrken så vel som andelen arbeidsløse. Dette er meget overraskende ettersom begge grupper må forventes å ha lavere skyggepris på tid enn de som er i arbeid. Her er det altså andre faktorer med negative virkninger som med god margin oppveier de positive virkningene som lav skyggepris måtte ha. Outsidere i arbeidsmarkedet ser altså ut til å være outsidere i biblioteksammenheng også. Dette synes å være den største utfordringen for svenske folkebiblioteker.

Skyggeprisen på tid kan også variere over tid på grunn av stigende lønninger. Dette kan gjøre biblioteker, som andre tidsintensive goder, sårbare for Linders sykdom. De blir mer kostbare over tid på grunn av økende tidskostnader og har en tendens til å bli fortrengt av mindre tidkrevende, nære substitutter, som avislesing og TV-bruk og andre hjemmebaserte aktiviteter. Slike aktiviteter har også lavere skyggepris per tidsenhet på grunn av deres fleksibilitet og fordi de lettere lar seg kombinere med andre aktiviteter.

Dette kan være forklaringen på det mest iøynefallende resultatet av våre beregninger: sterkt fallende inntektsvirkning, slik at den i slutten av analyseperioden er klart negativ både for barnebøker, voksenbøker og AV-medier, dvs. at de er det som gjerne kalles for mindreverdige goder. Det kan imidlertid være andre forklaringer på disse resultatene. De er konsistente med at en økende andel av befolkningen står utenfor arbeidsmarkedet. De det gjelder har gjerne lav inntekt, men de har enda lavere skyggepris enn lavinntektsgrupper som i hovedsak lever av eget arbeid. En alternativ forklaring kan ligge i samspillet mellom de ordinære markedene for bøker og AV-medier og låneetterspørselen som retter seg mot folkebibliotekene. Det spesielt store fallet i inntektsvirkningen for AV-medier, fra å være klart positiv til å være klart negativ, kan tyde på at denne forklaringen har noe for seg.

Våre resultater tyder i alle tilfeller på at folkebibliotekenes rolle i Sverige har endret seg ganske betydelig i løpet av en forholdsvis kort periode. At låneetterspørsel i perioden som studeres har utviklet seg til å bli et sterkt mindreverdig gode, innebærer at brukere med lave inntekter i gjennomsnitt gjør vesentlig mer bruk av bibliotekene enn rike, enten det nå skyldes Linders sykdom eller det har andre årsaker. Ettersom både leseferdigheter og kunnskaper er meget viktig for framtidige inntektsmuligheter, har folkebibliotekene fått en stadig mer betydningsfull inntektsutjevnende rolle, eller motkraft mot de krefter som drar andre veien. Sånn sett er det altså positivt at bokutlånene er et mindreverdig gode. Men våre resultater viser at dette egentlig bare gjelder for de som er i arbeid. Outsiderne i arbeidsmarkedet synes å være outsidere i biblioteksammenheng også.

Referanser

Aabø, S. (2004). The Value of Public Libraries. A Methodological Discussion and Empirical Study Applying the Contingent Valuation Method. Doctoral dissertation, Department of Media and Communication. University of Oslo: Oslo.

Azzi, A. & R. Ehrenberg (1975). Household Allocation of Time and Church Attendance. Journal of Political Economy 83:1, 27-56.

Baumol, W. & W. Bowen (1966). Performing Arts: The Economic Dilemma. New York: Twentieth Century Fund.

Becker, G. (1965). A theory of the allocation of time. The Economic Journal 75, 209-227.

Bittlingmayer, G. (1992). The elasticity of demand for books, resale price maintenance and the Lerner index. Journal of Institutional and Theoretical Economics 148, 588-606.

Buckland, M. K. (1975). Book Availability and the Library User . New York: Pergamon Press.

Buckland, M. K. (1983). Library services in theory and context . New York: Pergamon Press.

Buskoven, N. K. (2006). Undersøkelse om bibliotekbruk. Rapport 2006/14. Oslo: Statistisk Sentralbyrå.

Casper, C. A. (1978). Estimating the Demand for Library Service: Theory and Practice. Journal of the American Society for Information Science 29, 232-237.

Casper, C. A. (1979). The Impact of Economic Variables on the Demand for Library Services. Proceedings of the American Society for Information Science Annual meeting 16, 41-50.

Ekelund, R. B. & S. Ritenour (1999). An Exploration of the Beckerian Theory of Time Costs: Symphony Concert Demand. American Journal of Economics and Sociology 58: 887-899.

Getz, M. (1980). Public Libraries. An Economic View . Baltimore: The John Hopkins University Press.

Hjorth-Andersen, Chr. (2000). A Model of the Danish Book Market. Journal of Cultural Economics 24, 27-43.

Késenne, S. & P. Butzen (1987). Subsidizing sports facilities: The shadow price-elasticities of sports. Applied Economics 19, 101-110.

Kingma, B.R. (2001). The Economics of Information. A Guide to Economic and Cost-Benefit Analysis for Information Professionals . Westport, Conn.: Libraries Unlimited.

Lee, H.-L. (1993). The Library Space Problem, Future Demand, and Collection Control. Library Resources & Technical Services 37, 147-166.

Linder, S. B. (1970). The Harried Leisure Class . New York: Columbia Press

Locher, L. (2005). Public Library Fees in Germany. Journal of Cultural Economics 29, 313-324.

Løyland, K. & V. Ringstad (2008). Determinants of borrowing demand from Norwegian local public libraries. Journal of the American Society for Information Science and Technology 59, 1295-1303.

Løyland, K. & V. Ringstad (2009). On the Price and Income Sensitivity of the Demand for Sports: Has Linder’s Disease Become More Serious? Journal of Sports Economics 10, 601-618.

Løyland, K. & V. Ringstad (2010a). Efterfrågan på boklån från svenska folkbibliotek. Stockholm, Statens Kulturråd, Kulturpolitisk forskning # 2.

Løyland, K. & V. Ringstad (2010b). Borrowing demand at local public libraries in Sweden. Upublisert paper, Telemarksforsking, Bø.

Nilsson, Å. (2008). Livsstil och kulturvanor i Sverige 2007. SOM-rapport nr 2008:13, Göteborg: SOM-institutet.

Palmer, E. S. (1981). The Effect of Distance on Public Library Use: A Literature Survey. Library Research 3, 315-354.

Prieto‑Rodriguez, J., D. Romero‑Jordán and J. Felix Sanz‑Sanz (2005). Is a Tax Cut on Cultural Goods Consumption Actually Desirable? A Microsimulation Analysis applied to Spain. Fiscal Studies , 26, pp. 549–575.

Ringstad, V. & K. Løyland (2006). The demand for books estimated by means of consumer survey data. Journal of Cultural Economics 30, 141-155.

Ringstad, V. & K. Løyland (2009). Performing arts demand. Some evidence of Linder’s disease. Working paper, Telemark Research Institute.

Skinner, S. J., R. B. Ekelund & J. D. Jackson (2009). Art Museum Attendance, Public Funding and the Business Cycle. American Journal of Sociology and Economics 68:2, 491-516.

Slote, S. J. (1989). Weeding Library Collections. Library Weeding Methods . 3rd Edition. Englewood, Colorado: Libraries Unlimited.

Van House, N.A. (1983a). Public Library User Fees. The Use and Finance of Public Libraries . Westport, Ct.: Greenwood Press.

Van House, N. A. (1983b). Time Allocation Theory of Public Library Use. Library and Information Science Research 5, 365-384.

Withers, G. A. (1980). Unbalanced growth and the demand for performing arts: An econometric analysis. Southern Economic Journal 46, 735-742.

Zieba, M. (2009). Full-income and Price Elasticities of Demand for German Public Theatre. Journal of Cultural Economics 33, 85-108.

1 Løyland og Ringstad (2010a). Noen resultater som presenteres i denne artikkelen er ikke med der. Det gjelder spesielt virkningene på utlånene av arbeidsmarkedsstatus til befolkningen i de aktuelle aldersklassene. Disse resultatene er derimot dokumentert i et engelskspråklig paper om prosjektet, jf. Løyland og Ringstad (2010b).
2 Glesbygdsverket i Østersund ble nedlagt den 31. mars 2009. Deler av virksomheten har fra og med den 1. april 2009 blitt overtatt av ”Tillväxtverket” og ”Myndigheten för tillväxtpolitiska utvärderingar och analyser –Tillväxtanalys”.
3Medianinntekt er inntekten til personen i midten av fordelingen når inntektstakerne er rangert etter inntekt.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon