Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Editorial
Åpen tilgang
(side 75)
av Vesa Muttilainen
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 176-198)
av Ronny Moen
SammendragEngelsk sammendrag

De siste årene har politiet vist stor interesse for etterretning som strategi for å skape et godt grunnlag for kunnskapsbaserte beslutninger. Gjennom fem semistrukturerte intervjuer med etterretningsanalytikere i politiet undersøker artikkelen etterretning som beslutningsstøtte ved å fokusere på overgangen fra etterretningsprodukt til tiltak. Tradisjonelt opererer etterretningsteorien med et skarpt skille mellom etterretning og tiltak. Kan det likevel være noen fordeler ved at etterretningsprodukter inneholder anbefalinger, og da særlig i en polisiær kontekst? Artikkelens ambisjon er å belyse denne diskusjonen gjennom praktikernes perspektiv, samt betydningen dette har for de modeller politiet har valgt for anvendelse i etterretningsarbeidet. Funnene kan tyde på at skillet mellom etterretning og tiltak ikke er så skarpt i politiet. Det viser seg å eksistere gode argumenter både for og imot anbefalinger i politiets etterretningsprodukter. Artikkelen konkluderer dermed med at spørsmålet utgjør en form for dilemma.

In recent years the police have shown a great interest for intelligence as a strategy to create a good basis for knowledge-based decisions. Through five semi-structured interviews with intelligence analysts in the police, the article examines intelligence as a decision support by focusing on the transition from intelligence to the policy sphere. Oftentimes, within the academic field of intelligence, there exists a sharp division between intelligence and policy. Can there nevertheless be any advantages with intelligence products containing policy recommendations, and perhaps especially within policing? The article seeks to illustrate the discussion through the perspective of the practicians, as well as the significance this has for the models the police have chosen for use in intelligence work. The findings can indicate that the division between intelligence and policy is not so sharp in the police. It is shown that good arguments exist both for and against recommendations in the police intelligence products. The paper therefore concludes that the question constitutes a form of dilemma.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 199-217)
av Nina Jon
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen undersøker hvor «skoen trykker» når det gjelder den lave andelen kvinnelig spesialutdannet innsatspersonell. Noen miljøer i etaten er fortsatt svært mannsdominerte. Særlig gjelder dette alle spesialavdelinger med spesialtrent operativt personell, inkludert Utrykningsenheten (UEH) som er enheten som er i fokus i denne artikkelen og som består av innsatspersonell kategori 3 (IP3). Det empiriske grunnlaget for artikkelen er en kombinasjon av observasjon av en grunnutdanning for å bli IP3, og intervjuer. Jeg har gjennomført 23 intervjuer med operativt personell, noen allerede spesialutdannet som IP3, og noen som er i ferd med å tilegne seg denne statusen. Resultatene viser at det er behov for å avmystifisere Utrykningsenhetene. En realistisk kommunikasjon om hva som kreves, og en demping av en forestilling om UEH som helt særegen elite vil være viktig tiltak for å øke rekruttering. Mer tydelig og klar informasjon om hva som kreves for å bli innlemmet, og hva arbeidsoppgavene består av, vil trolig appellere til de nye generasjonene av godt trente og operativt innstilte kvinner i norsk politi. For «skoen trykker» ikke på at de er fysisk svake og ikke kapable til å nå opp som spesialtrent operativt personell, eller redde for å være «enslige svaler» blant sine mannlige kollegaer.

In this article I explore where «the shoe pinches» when it comes to the shortage of female specially trained response personnel in the Norwegian police force. While there is a gender balance among police students in Norway, there is not an equal distribution of gender in the various parts of the police agency. Some parts are still heavily male-dominated, especially the local emergency units. In this article, I identify and analyse some of the challenges that can inhibit women’s motivation to apply for specially trained units. The empirical basis for this article is observation of training and 23 interviews with response personnel, some already specially trained and some in the process of becoming specially trained officers. Results show that being «one swallow» among men is not the problem, nor is it a problem to be a woman during the training. However, the informants express a notion that they as women are not physically strong enough to master the requirements and that this is holding them back, along with unclear expectations of what is required. The study illustrates that explicit and transparent information on what is required to become specially trained response personnel is an important way to increase female recruitment.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 218-241)
av Hild Rønning
SammendragEngelsk sammendrag

Opportunitetsprinsippet åpner for at politiet selv kan bestemme om, og i så fall på hvilken måte, en tjenestehandling utføres når de rettslige forutsetninger for handlingen er oppfylt (Auglend & Mæland, 2016, s. 657). Politiet jobber i hovedsak innenfor to system: det polisiære, som hovedsakelig reguleres av politiloven og omhandler inngrep for å opprettholde ro og orden, ivareta sikkerhet og avverge og stanse lovbrudd; og det straffeprosessuelle, som i hovedsak reguleres av straffeprosessloven og omhandler forfølgelse av antatt straffbare forhold. Opportunitetsprinsippet gjelder for begge disse systemene. Her redegjøres det for prinsippets betydning for politibetjenters anledning til å velge om det gripes inn i en situasjon, og i så fall på hvilken måte, herunder om antatt straffbare forhold forfølges. Beslutninger etter politiloven skjer i all hovedsak uten at det er rettslige krav til kontroll, i motsetning til beslutninger innenfor det straffeprosessuelle spor. Mangelen på kontroll ved polisiære inngrep kan representere en rettssikkerhetsmessig utfordring, da opportunitetsprinsippet på det polisiære området kan oppfattes som å åpne for større skjønnsfrihet enn det er rettslig grunnlag for.

The principle of discretion opens up for the police to decide by themselves whether, and in case how, patrol service is performed when the legal premises for acting are fulfilled. The police mainly work within two systems – the policing, which mainly includes infringement regulated by the Police Act, and criminal proceedings, which is regulated by the Criminal Procedure Act. The principle of discretion applies to both systems. Here the principle will be clarified according to the police officers possibility to intervene in a situation, and if so, in which way. This includes the question of complaint. Decisions according to the Police Act are mainly taken without any form of legal control, in contradiction to decisions made by the Criminal Procedure Act. The lack of control of decisions made according to the Police Act can represent a challenge for the protection of law, as the principle of discretion can be perceived as to give wider opportunities to exercise discretion than it is legal basis for.

Åpen tilgang
«Det er ikke oss mot dere»
Etnisitet som ressurs i politiets møter med etnisk minoritetsungdom
Vitenskapelig publikasjon
(side 242-263)
av Mariann Stærkebye Leirvik & Hjørdis Birgitte Ellefsen
SammendragEngelsk sammendrag

Studien utforsker hvordan politiansatte med etnisk minoritetsbakgrunn kan bruke sin etnisitet som en ressurs i møter med etnisk minoritetsungdom i eller fra utsatte boområder. Vi argumenterer for at etnisitet kan brukes som en ressurs i en forklarende tilnærming, og at dette kan bidra til å styrke relasjonen mellom minoritetsungdom og politi. Hvorvidt ressursen anerkjennes og utnyttes, vil imidlertid kunne avhenge av hvilke oppfatninger, praksiser og ferdigheter som gjør seg gjeldende i politifeltet, hvor vi identifiserer to konkurrerende posisjoner: 1) politikolleger som ser utfordringene i utsatte boområder som sosioøkonomisk betinget og som vektlegger en forklarende tilnærming, og 2) politikolleger som ser utfordringene i utsatte boområder som kulturelt betinget og som vektlegger repressive metoder. Sistnevnte posisjon kan vanskeliggjøre bruk av etnisitet som en relasjonsstyrkende og tillitsbyggende ressurs.

This article examines how ethnic minority police can make use of their ethnicity as a resource in their encounters with ethnic minority youths, living in or belonging to residential areas that are ethnic and socioeconomic segregated. We argue that ethnicity can be used as a resource in an explanatory approach which can strengthen the relationship between minority youths and the police. However, the recognition and utilization of this resource, may depend on which perceptions, practices and skills that are recognized within the police field, which is characterized by two competing positions. On one side we find police officers who understand the challenges in multi-ethnic areas as socio-economically conditioned and emphasize an explanatory approach, on the other we find police officers who understand the challenges as culturally conditioned and emphasize repressive methods. The latter position may constitute barriers for using ethnicity as a relationship-strengthening and trust-building resource.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 264-285)
av Danel Hammer, Helene O.I. Gundhus & Nora Sveaass
SammendragEngelsk sammendrag

Migrasjonskontroll har i økende grad blitt del av hverdagen til norsk politi. Observasjoner og intervjuer med polititjenestepersoner i et politidistrikt viser at selv om oppdraget for utlendingskontrollen var gitt, åpnet likevel rammevilkårene for forhandling, og at informantene kunne følge sine egne motivasjoner. Et sentralt funn er at det tjenestepersoner omtaler som «den gode fangen» har konsekvenser for hvem som identifiseres som mistenkelige og velges ut for nærmere kontroll. Intervjuene viser at «magefølelsen» ble brukt aktivt i arbeidet med å identifisere «gode fanger», og tegn på kriminalitet. Magefølelsen og politiblikket var rettet mot atferd, bekledning og rekvisitter, kjønn, og etnisitet/hudfarge. Undersøkelsen viser at det å fange «gode fanger» med koblinger til kriminalitet hadde en viktig funksjon, fordi det tillot informantene å utøve jobben sin på en måte som i størst mulig grad ivaretok den positive politiidentiteten, innenfor rammene av oppdraget de var blitt gitt og målstyringens krav om høyt antall deporterte personer.

Migration control has increasingly become part of the everyday police work in Norway. Observations and interviews with police officers in a police district show that even though the assignment for immigration control was given, the conditions opened for negotiation, and the informants could follow their own motivations. A key finding is that what officials refer to as “the good prisoner” has consequences for those individuals who are identified as suspicious and selected for control. The interviews show that the “gut feeling” was used actively in the work of identifying “good prisoners”, and signs of crime. The gut feeling and the police gaze were directed at behavior, clothing and props, gender, and ethnicity/skin color. The study shows that capturing “good prisoners” with links to crime had an important function, because it allowed the informants to carry out their work in a way that as far as possible supported their positive police identity within the framework of the mission they had been given, and the goal management requirements for a high number of deported persons.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 286-305)
av Geir Aas
SammendragEngelsk sammendrag

Norsk politi har i løpet av de senere årene gjennomgått en omfattende ny reform, nærpolitireformen, og følgelig har både strukturene og innholdet for politivirksomheten endret seg. Det er foretatt flere studier som har evaluert denne reformen, men ikke dens virkning på fagfeltet «vold i nære relasjoner» (ViNR). Gjennom intervjuer med nøkkelpersoner i politiets arbeid med ViNR vil denne artikkelen belyse hvordan dette fagfeltet er ivaretatt under den nye politireformen. Politireformens mål om å bygge robuste fagmiljøer og spesialisere polititjenesten har i liten grad gjort seg gjeldende for arbeidet med ViNR. Det er imidlertid tvetydig hvor mye av politiarbeidet som bør spesialiseres på dette feltet – generalisten må uansett spille en viktig rolle i slike hendelser og saker. Spørsmålet om robuste fagmiljøer og spesialisering er også et spørsmål om nærhet og avstand til publikum; spesialisering av arbeidet med ViNR kan gi en større grad av profesjonalitet i politiarbeidet, men har sin omkostning i økt avstand til voldsutsatte. Artikkelen vil også ta opp modeller for hvordan spesialisten og generalisten kan samarbeide.

In recent years, the Norwegian police have undergone a comprehensive new reform, and consequently both the structures and the content of the police activities have changed. Several studies have evaluated this reform, but not its effect on the field of ‘violence in close relationships’ (ViCR). Through interviews with key officers in the police's work with ViCR, this article will shed light on how this field has been taken care of during the new police reform. The police reform's goal of building robust professional environments and specializing the police service has to a small extent been realized for the work with ViCR. However, it is ambiguous how much of the police work should be specialized in this field ‒ the generalist must in any case play an important role in such incidents and cases. The question of robust professional environments and specialization is also a question of proximity and distance to the public; specialization of the work with ViCR can provide a greater degree of professionalism in police work, but has its cost in increased distance to victims of violence. The article will also address models for how the specialist and the generalist can collaborate.

3-2020, vol 7

https://www.idunn.no/njsp

Nordic Journal of Studies in Policing (established in 2014) presents and publishes new knowledge and research in the field of police research, police science and policing in the Nordic countries. The journals main aim is to contribute to the development of the field of police research, as well as the spread of relevant research within academia, among practitioners, managers, the education system, the authorities and the media. The target audience is primarily researchers, educational institutions at all levels, practitioners, senior police officers, the media and political authorities, especially within jurisprudence.

The journal has since 1st January 2020 switched to full English profile.

Editor-in-Chief

Vesa Muttilainen, PhD, Director of Research, Police University College, Finland

Editors

Mehdi Ghazinour, med.dr.sc, Professor, Police Education Unit, Umeå University, Sweden

Helene Oppen Ingebrigtsen Gundhus, PhD, Professor, Department of Criminology and Sociology of Law, University of Oslo, Norway

Nadja Kirchhoff Hestehave, Senior Advisor, Danish National Police, Denmark

Linda Hoel, PhD, Associate Professor, Bachelor Department, The Norwegian Police University College, Bodø, -Norway

Mattias Örnerheim, PhD, Senior Lecture, Department of Police Work, Linnaeus University, Sweden

Editorial Assistant

Emilie StorliMarit Rokkones

Editorial Board

Liv Finstad, Professor Emerita, Department of Criminology and Sociology of Law, University of Oslo, Norway

Brita Bjørkelo, PhD, Professor, Research Department, The Norwegian Police University College (PHS), Norway

Lars Holmberg, PhD, Associate Professor, Centre for Interdisciplinary Studies of Law, Faculty of Law, University of Copenhagen, Denmark

Paul Larsson, PhD, Professor, Research Department, The Norwegian Police University College (PHS), Norway

Henrik Stevnsborg, PhD, Dr.Phil., Professor, Centre for Public Regulation and Administration, Faculty of Law, -University of Copenhagen, Denmark

Design and typesetting: Bøk Oslo ASCover design: Kord ASISSN online: 2703-7045DOI: 10.18261/issn.2703-7045

The journal is owned by the Norwegian Police University College (PHS) with financial support by The Danish -National Police, Police University College, Finland, Umeå University, Linnéuniversity Växjö, Malmö -University, -University of Borås and Södertörn University in Sweden.The journal is published by Scandinavian University Press (Universitetsforlaget) on behalf of the owners.© Scandinavian University Press 2020

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon