Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Åpen tilgang
(side 223)
av Steinar Bøyum & Espen Gamlund
Åpen tilgang
Den gamle (mannen) som Den andre
Feministisk filosofi og metode i Simone de Beauvoirs Alderdommen og Det annet kjønn
Vitenskapelig publikasjon
(side 224-241)
av Tove Pettersen
SammendragEngelsk sammendrag

Alderdommen (1970) fremsetter Simone de Beauvoir en filosofisk analyse av alderdom og eldre menneskers situasjon, og hevder at behandlingen de får er «skandaløs»; samfunnet «returnerer dem som en vare det ikke lenger er bruk for». Hun tilkjennegir et like stort engasjement mot den urett som eldre utsettes for som hun gjør i Det annet kjønn (1949) når det gjelder undertrykkelsen av kvinner. Likevel påstår Beauvoir at alderdommen først og fremst er et problem for mannen, og det har blitt hevdet at Alderdommen er et verk om aldersdiskriminering hvor mannens aldringsprosess gjøres til norm – ikke et feministisk verk på linje med Det annet kjønn. I denne artikkelen argumenterer Tove Pettersen for at det nettopp er den feministiske filosofien Beauvoir utvikler i Det annet kjønn som ligger til grunn for hennes undersøkelser av undertrykkelse og diskriminering av eldre. I tillegg demonstrerer Beauvoirs omfattende analyse av alderdommen at hverken alder eller kjønn kan studeres uavhengig av hverandre. Alder og kjønn virker sammen, og må ses i lys av den situasjon disse fenomenene fremtrer i hvor også klasse er av stor betydning. Alderdommen kan derfor leses som et verk hvor Beauvoir viser hvordan ulike former for undertrykkelse virker sammen og bidrar til marginalisering og diskriminering av eldre.

In The Coming of Age (1970), Simone de Beauvoir presents a philosophical analysis of old age and the elderly’s situation, and claims that the treatment they receive is “scandalous”; society ‘returns them as a commodity that is no longer needed.’ She exhibits the same level of commitment regarding the injustice to which the elderly are exposed as she does in The Second Sex (1949) when it comes to the oppression of women. Nevertheless, Beauvoir claims that old age first and foremost is a problem for men, and it has been argued that The Coming of Age is a work on age discrimination where the male aging process is made the norm – not a feminist work on par with The Second Sex. In this article, Tove Pettersen argues that it is precisely the feminist philosophy that Beauvoir develops in The Second Sex that enables her to analyze the oppression and discrimination of the elderly. Additionally, Beauvoir's comprehensive analysis of old age demonstrates that neither age nor gender can be studied independently. Age and gender intersect, and must be be seen in light of the situation in which class is of great importance. Thus, The Coming of Age can be read as a work in which Beauvoir shows how different forms of oppression work together and contribute to the marginalization and discrimination of the elderly.

Debatt: Velgeres moralske ansvar
Åpen tilgang
Kant og stemmeretten
En kommentar til Ekeli
Vitenskapelig publikasjon
(side 242-252)
av David C. Vogt
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen er et bidrag til debatten om velgeres moralske ansvar. Kristian Skagen Ekeli har i to artikler argumentert for at uvitende borgere har en plikt til ikke å stemme, noe han begrunner ut fra en kantiansk pliktetikk. Det er imidlertid uklart hvordan en uvitende borgers plikt til å avstå fra å stemme skulle følge av Kants plikt til å respektere personer, noe Cornelius og Herman Cappelen kort antyder i sin kommentar til Ekeli. I denne artikkelen foretar jeg en analyse av de pliktene som Ekeli tar til orde for, og undersøker hvordan disse eventuelt kunne passe inn i Kants system av plikttyper. Jeg konkluderer motsatt av Ekeli, med at den kantianske plikten til å respektere personer ikke gir grunnlag for en plikt for uvitende borgere til å avstå fra å stemme i valg.

The article is a contribution to the ongoing debate in NFT about the moral responsibility of voters. Kristian Skagen Ekeli has argued that politically ignorant citizens have a duty to abstain from voting. He argues that such a duty follows from Kant’s duty to respect other persons. I analyze Ekeli’s proposed duties by considering how they might fit into Kant’s system of duties. I conclude, contra Ekeli, that the Kantian duty to respect persons does not give rise to a duty for politically ignorant voters to abstain from voting.

Oversiktsartikler
Åpen tilgang
Bevissthet
Hva er bevissthet? Hva er bevissthetens rekkevidde?
Vitenskapelig publikasjon
(side 253-268)
av Mette Kristine Hansen
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen tar for seg noen av de viktigste problemstillingene som har vært debattert innen bevissthetsfilosofien de siste 25 årene. I første del omtales ulike former for bevissthet, og ulike måter å definere bevissthet. Andre del av artikkelen går dypere inn på spørsmålet om den form for bevissthet som kalles fenomenalbevissthet kan naturaliseres. Innen analytisk sinnsfilosofi har det tradisjonelt vært antatt at vi kan skille mellom to typer mentale tilstander: intensjonelle tilstander og tilstander med fenomenalbevisste kvalia. Tredje del av artikkelen tar for seg syn som utfordrer denne oppfatningen, og viser at det er gode grunner for å hevde at fenomenalbevissthet ikke kan forstås som et fenomen som er adskilt fra intensjonalitet. Fjerde del av artikkelen tar for seg spørsmålet om rekkevidden av fenomenalbevissthet. Her er fokuset på spørsmålet om hvilke tilstander som er fenomenalbevisste, og jeg forklarer hvorfor vi har grunn for å anta at noen kognitive tilstander er fenomenalbevisste. I konklusjonen trekker jeg kort frem tre debatter som er viktige og relaterer til de debattene som behandles i artikkelen, men som jeg grunnet nødvendigheten av å begrense artikkelens lengede, ikke har mulighet til å gjennomgå i detalj.

This article concerns some of the most important questions that has been debated within the philosophy of mind during the last 25 years. The first part of the article introduces and discusses different definitions and concepts of consciousness. The second part concerns whether or not it is possible to explain consciousness, and in particular phenomenal consciousness, as a natural phenomenon. Traditionally, it has been common to distinguish between two types of mental states: intentional states and phenomenally conscious states with qualia. In the third part of this article I discuss views that challenge this traditional view, and my intention is to show that there are good reasons for claiming that phenomenal consciousness should not be seen as a phenomenon that can be separated from intentionality. The fourth part of this article concerns the reach of phenomenal consciousness and the cognitive phenomenology debate in particular. I show that that there are reasons for thinking that some cognitive mental states are phenomenally conscious. In the conclusion I shortly mention three other debates that are related to and have important implications for the debates that are the main focus of this article.

Bokmelding

www.idunn.no/nft

Norsk filosofisk tidsskrift er en viktig formidlingskanal for norske filosofer, og representerer både bredden og det beste innen norsk filosofi.

Tidsskriftet legger hovedvekten på spesifikke faglige problemstillinger og artikler som presenterer sentrale filosofiske forfatterskap, og publiserer dessuten bidrag fra de øvrige skandinaviske landene. Temautgavene dekker en rekke ulike filosofiske emner. Tidsskriftet er åpent for debattinnlegg og anmeldelser av aktuell filosofisk litteratur.

Redaktører

Steinar Bøyum, professor, Universitetet i Bergen

Espen Gamlund, professor, Universitetet i Bergen

Redaksjonssekretær

Sveinung Sundfør Sivertsen, Universitetet i Bergen

Redaksjonsråd

Solveig Aasen, forsker, Universitetet i Oslo

Trine Antonsen, førsteamanuensis, UiT Norges arktiske universitet

Ole Thomassen Hjortland, førsteamanuensis, Universitetet i Bergen

Odin Lysaker, professor, Universitetet i Agder

Kjartan Koch Mikalsen, førsteamanuensis, NTNU Trondheim

Julie Zahle, postdoktor, Universitetet i Bergen

   

Design: Type-it AS, Trondheim

Sats: Tekstflyt AS

Omslagsdesign: KORD

ISSN Online: 1504-2901

DOI: 10.18261/issn.1504-2901

   

Tidsskriftet utgis under rettighetslisensen CC-BY-NC 4.0

   

Norsk filosofisk tidsskrift utgis av Universitetsforlaget med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

   

© Universitetsforlaget 2020 / Scandinavian University Press

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon