Mange filosofiske spørsmål oppstår i møtet mellom filosofien og andre fag. Så godt som alle vitenskaper har derfor sin «philosophy-of». I dette temanummeret av Norsk Filosofisk Tidsskrift vil vi belyse skjæringsfeltet mellom filosofi og økonomi. Vi har mottatt artikler om både historiske figurer og aktuelle temaer som forener disse to fagene.

De to første artiklene omhandler Adam Smith, den skotske filosofen som også ble kjent som samfunnsøkonomiens grunnlegger. Vi åpner med Lars Fr. H. Svendsen, som i artikkelen «Adam Smith og myten om den usynlige hånd» kritiserer utbredte oppfatninger av Smiths syn på egeninteresse. I «Adam Smith om markedet og om selvet» presenterer Erik Lundestad et annet syn på det samme temaet, og argumenterer for at Smiths syn på egeninteressen kan gis en fenomenologisk basis.

De to neste artiklene faller innenfor den grenen av politisk filosofi som omhandler fordelingsrettferdighet. I artikkelen «Heller velferdsstat enn borgerlønn» argumenterer Aksel Braanen Sterri for at en reform av velferdsstaten er en bedre løsning enn å innføre borgerlønn. I neste artikkel, «Reform av formuesskatten», gir Jørgen Pedersen og Preben Sørheim et filosofisk og empirisk forsvar for en formueskatt med progressive satser.

De to siste artiklene diskuterer det økonomiske begrepet diskontering fra et filosofisk perspektiv. I «Kritikk av den rene tidsdiskontering» gir Trygve Lavik og Kjetil Skjerve en oversikt over debatten om ren tidsdiskontering, særlig i lys av spørsmål om rettferdighet over generasjoner. I den neste artikkelen, «Bør vi diskontere fremtidige helsegevinster?» drøfter Carl Tollef Solberg, Mathias Barra og Bjarne Robberstad mer spesifikt diskontering innen helsefeltet.

En av de tingene vi gjerne skulle hatt mer av i NFT, er levende debatt. Ofte i norsk filosofi blir det til at man diskuterer eller kritiserer en eller annen utenlandsk storhet, som på sin side sjelden svarer på kritikken, om han eller hun i det hele tatt får lest den. I dette nummeret er vi derfor glade for å presentere Cornelius og Herman Cappelen sin kritikk av Kristian Skagen Ekelis artikkel «Politisk uvitenhet, stemmeretten og velgeres moralske ansvar» fra NFT 3-2019, som ble nominert til årets tidsskriftartikkel i 2019. Deretter svarer Ekeli på kritikken. Kanskje kan vi håpe på nye runder i denne diskusjonen om velgeres moralske ansvar, som har interessante filosofiske såvel som praktisk-politiske sider.

Noe annet vi gjerne skulle hatt mer av i NFT er bidrag fra kvinnelige filosofer. Den observante leser vil nemlig merke seg at alle bidragene i dette nummeret er skrevet av menn. Dette er ikke noe vi er stolte over, selv om det i dette tilfellet også skyldes frafall i siste liten. Vi håper at vi kan bli bedømt for kvinneandelen i vår redaktørperiode som helhet, og vi vil prioritere dette arbeidet høyt fremover. Imidlertid peker dette mot et større problem. Den lave kvinneandelen i filosofien generelt gjør at det faller mye arbeid på noen få, noe som kanskje kan forklare hvorfor det er vanskeligere å få dem til å takke ja når vi spør om bidrag. Vi ser frem til en viktig og spennende diskusjon om dette temaet i tiden fremover, gjerne i spaltene til NFT.

Bokanmeldelser er et viktig innslag i NFT. I dette nummeret avslutter vi derfor med Dag Einar Thorsens anmeldelse av Jørgen Pedersens bok Rettferdig fordeling og rettferdig skatt.

God lesing!