Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Åpen tilgang
(side 101-102)
av Steinar Bøyum & Espen Gamlund
Tema: Filosofi og økonomi
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 103-112)
av Lars Fr. H. Svendsen
SammendragEngelsk sammendrag

Adam Smith tillegges ofte en teori om en «usynlig hånd» som skal garantere at hvis alle aktører fremmer sin egennytte, vil man derigjennom også fremme fellesnytten. Ingen av de tre forekomstene av uttrykket «usynlig hånd» i Smiths verker gir grunnlag for å tilskrive ham en slik teori. Heller ikke verkene hans for øvrig gir oss grunn til å tillegge ham en slik oppfatning. Å handle ut fra egeninteresse er ifølge Smith høyst legitimt, men vi både kan og bør også handle ut fra hensyn til andres interesser. Smith kan hverken beskrives som psykologisk egoist eller etisk egoist.

It is often claimed that Adam Smith held a theory of the «invisible hand» that ensures that if all agents attempt to maximize their self-interest this will lead to the greatest welfare for society. None of the three occurrences of the expression «invisible hand» in Smith’s works give us reason to attribute such a theory to him. A broader reading of his works also does not support the attribution of such a belief to him. Agency motived by self-interest is perfectly legitimate according to Smith, but he also argues that we can and should be motivated by a regard for the interests of other agents. Smith can be described neither as a psychological not an ethical egoist.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 113-125)
av Erik Lundestad
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen fokuserer på hvilken rolle egeninteresse spiller i The Wealth of Nations av Adam Smith. Grunnlaget for diskusjonen vil være et bestemt syn på den vitenskapelige idealiseringen. I henhold til dette synet hevder Smith at aktørene på markedet er motivert av egeninteresse på tross av at han selv vet at dette ikke nødvendigvis er tilfellet. Selv om denne påstanden kan begrunnes pragmatisk, det vil si med henvising til dens vitenskapelige nytte, argumenteres det for at den faktisk er basert på en fenomenologisk redegjørelse for hvordan markedsaktører forholder seg til hverandre. For å fremvise dette fokuserer artikkelen på Smiths bidrag til 1700-tallets fokus på empati og perspektivisme.

The paper focuses on the issue of self-interest in Adam Smith’s The Wealth of Nations. The basis for the discussion is a certain view of scientific idealizations. According to this view, Smith claims that market agents are motivated by self-interest even though he himself recognizes that, strictly speaking, this is not necessarily so. Even though this claim may be substantiated pragmatically, i.e. with reference to its scientific usefulness, the paper argues that it in fact is based on a phenomenological account of how market agents perceive each other. To show this, the paper highlights Smith’s contribution to the 18th century’s focus on empathy and perspectivism.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 126-140)
av Aksel Braanen Sterri
SammendragEngelsk sammendrag

Flere har fått øynene opp for borgerlønnens mange fordeler. Det er likevel betydelig uenighet om vi bør innføre en borgerlønn og i så fall i hvilken form. Tilhengerne mener ordningen er en effektiv og enkel måte å gi mer frihet og verdighet til flere, mens motstanderne mener ordningen er dyr, upresis og urettferdig. I denne artikkelen argumenterer jeg for at spørsmålet om vi skal innføre borgerlønn ikke kan avgjøres på prinsipielt grunnlag. Borgerlønnens meritter må måles opp mot merittene til andre ordninger. Jeg sammenlikner borgerlønnen med dagens velferdsstat og argumenterer for at borgerlønnen, tross dens mange styrker, vil være mindre økonomisk og politisk bærekraftig enn velferdsstaten. En bedre idé er derfor å endre velferdsstaten slik at den realiserer borgerlønnens fremste styrker, å redusere stigma og sikre en stabil inntekt for de med dårligst økonomi i dag.

Politicians, policy makers and academics alike are increasingly interested in the concept of basic income. However, there is considerable disagreement on what constitutes basic income and whether we should introduce it. Supporters believe the scheme is an effective and easy way to give more freedom and dignity to more people, while opponents believe the scheme is expensive, inefficient and unfair. In this article, I argue that the question of whether we should implement basic income cannot be decided on a principled basis. Instead it requires an assessment of its effects relative to its main contenders. I compare basic income with the Norwegian welfare state and argue that, despite its many strengths, basic income is less economically and politically robust than the Norwegian welfare state. A better idea, therefore, is to reform the welfare state so that it realizes the crucial virtues of basic income, to reduce stigma and ensure a stable income for the economically worst off.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 141-156)
av Jørgen Pedersen & Preben Sørheim
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen forsøker vi å vise hva politisk filosofi kan bidra med i diskusjonen om formuesskatt. Først gir vi et prinsipielt forsvar for formuesskatten. Her kombinerer vi innsikter fra John Rawls og Thomas Piketty. Vi viser at prinsippet om demokratisk likhet og prinsippet om betalingsevne kan brukes som begrunnelse for formuesskatten. Deretter diskuterer vi de viktigste argumentene mot formuesskatt. Til slutt tar vi til orde for en reformert formuesskatt med betydelig høyere bunnfradrag og progressive satser sammenlignet med det vi har i Norge i dag.

In this article, we attempt to show what political philosophy can contribute to the debate about wealth taxation. We first give a principled defense of the wealth tax. Here we combine insights from John Rawls and Thomas Piketty. We show that the principle of democratic equality and the principle of ability to pay can justify wealth taxation. We then discuss the most important objections to wealth taxation. Finally, we advocate on behalf of a reformed wealth tax with significantly higher activation threshold and higher and progressive rates compared with the existing Norwegian wealth tax.

Åpen tilgang
Kritikk av den rene tidsdiskontering
Bør vi tilskrive velferden til fremtidige generasjoner lavere verdi?
Vitenskapelig publikasjon
(side 157-169)
av Trygve Lavik & Kjetil Skjerve
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen gir en innføring i og bidrar til å klargjøre debatten om ren tidsdiskontering i kostnad-nytte-analyser. Denne klargjøringen er viktig fordi debatten om ren tidsdiskontering preges av ulik systematikk, ulik begrepsbruk og ulike syn på forholdet mellom samfunnsøkonomiske analyser og etikk, i en slik grad at klar og saklig meningsutveksling vanskeliggjøres. I artikkelen bruker vi uttrykket «ren tidsdiskontering» om diskontering av fremtidig velferd, i motsetning til diskontering av fremtidig konsum. Spørsmålet om hvorvidt ren tidsdiskontering kan være legitimt, og i så fall hvor høy den rene diskonteringsrenten settes, har stor betydning for beslutninger som angår de som lever i fremtiden. Beslutninger om hvorvidt klimatiltak er samfunnsøkonomisk lønnsomme er et sentralt eksempel. Vi tar utgangspunkt i Stern-rapporten fra 2007 og kritikken av denne. Stern-rapporten inneholder en samfunnsøkonomisk beregning av hvor store kostnader vi bør påta oss i dag for å forhindre farlige klimaendringer i fremtiden. Stern-rapporten har blitt kritisert for å operere med for lav diskonteringsrente. Vi presenterer og vurderer argumenter for og mot ren tidsdiskontering, og diskuterer forholdet mellom ren tidsdiskontering, moralsk status, rene tidspreferanser og rettferdig fordeling mellom generasjoner.

The article introduces and seeks to clarify the debate about pure time discounting in cost-benefit analysis. This clarification is important because the debate about pure time discounting is characterized by differing terminology and differing approaches to the relationship between socio-economic analysis and ethics, to an extent that threatens to hamper the debate. We use the term “pure time discounting” about the discounting of future welfare, as opposed to the discounting of future consumption. The question of whether pure time discounting can be legitimate, and if so, how high the pure discount rate should be set, is of great importance for decisions concerning those who live in the future. Decisions on whether or not measures to mitigate climate change are economically viable are a key example. Our starting point is the 2007 Stern report and its criticism. The Stern report provides a socio-economic estimate of which costs we should incur today to prevent dangerous climate change in the future. The Stern report has been criticized for operating with a low discount rate. We present and evaluate the arguments for and against pure time discounting, and discuss the relationship between pure time discounting, moral status, pure time preferences and just distribution between generations.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 170-184)
av Carl Tollef Solberg, Mathias Barra & Bjarne Robberstad
SammendragEngelsk sammendrag

Målet med denne artikkelen er å undersøke de viktigste argumentene for og imot diskontering av fremtidige helsegevinster. Et mer generelt spørsmål dreier seg om hvorvidt vi bør diskontere fremtidig velferd (eng. well-being). Vi begynner med en redegjørelse av hva diskontering er, og hvordan diskontering påvirker evaluering av helsetiltak. Deretter tar vi for oss de mest sentrale argumentene for og imot diskontering av fremtidige helsegevinster. Dette inkluderer velkjente argumenter som grensenytteargumentet, risikoargumentet, utsettelsesargumentet, konsistensargumentet og rene positive tidspreferanser. I tillegg drøfter vi to lite diskuterte argumenter, nemlig det instrumentelle argumentet og argumentet for fordelingsrettferdighet, samt en alternativ form for diskontering, nemlig diskontinuerlig diskontering. Vi konkluderer åpent og lar det være opp til deg som leser å reflektere videre omkring dette viktige spørsmålet.

The aim of this article is to examine the arguments for and against the practice of discounting future health benefits. A more general question is whether we should discount future well-being. We begin with an exposition of what discounting means and how this method is used in the evaluation of health interventions. Next, we consider the most central arguments for and against discounting future health benefits. This includes well-known arguments such as the argument of diminishing marginal returns, the risk argument, the delay argument, the consistency argument, and discussions concerning pure positive time preferences. In addition, we discuss two less debated arguments, that is, the instrumental argument and the argument for distributive justice, as well as discontinuous discounting, as an alternative form of discounting. We conclude openly and leave it to you as a reader to reflect further on this important issue.

Debatt: Velgeres moralske ansvar
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 185-198)
av Cornelius Cappelen & Herman Cappelen
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen diskuterer først den såkalte «ignoranseinnvendingen» mot demokratiet som hevder at det store flertallet av velgere vet forsvinnende lite om politikk, og at epistokrati derfor er å foretrekke. Vi konkluderer med at a) enten er ignoranseinnvendingen svak eller b) den impliserer at både demokrati og epistokrati er uakseptable styringsformer. I andre del av artikkelen presenterer vi et knippe utfordringer ved et nylig publisert bidrag (i dette tidsskriftet) til epistokratidebatten forfattet av Kristian Ekeli. Vår overordnede konklusjon er at selv om ignoranseinnvendingen har vært sentral i demokratidebatten, er den fortsatt dårlig forstått. Det er fremdeles et åpent spørsmål om hva innvendingen mer presist innebærer, samt hvilke konsekvenser den har for demokratiet som styreform.

We first discuss the so-called «ignorance objection» to democracy, which claims that most voters know little about politics, and that epistocracy is therefore preferable. We conclude that a) either ignorance objection is weak, or b) it implies that both democracy and epistocracy are unacceptable forms of governance. In the second part of the article, we present several challenges with a recently published contribution (in this journal) to the epistocracy debate authored by Kristian Ekeli. Our overall conclusion is that, although the ignorance objection has been central to the debate on democracy, it is poorly understood. It is still an open question what the objection more precisely entails, and what consequences it has for democracy as a form of government.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 199-213)
av Kristian Skagen Ekeli
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen tar sikte på å klargjøre og utdype noen sentrale aspekter ved min respektbaserte deontologiske teori om velgeres moralske ansvar og epistemiske plikter. Utgangspunktet for min diskusjon er tre innvendinger, som Cornelius og Herman Cappelen retter mot min teori i artikkelen «Demokrati og uvitenhet» i dette nummeret.

The aim of this paper is to clarify and elaborate some central aspects of my respect-based deontological theory of the moral responsibility and the epistemic duties of voters. The starting point is three objections to my theory set out by Cornelius and Herman Cappelen in their article “Democracy and Ignorance” in this issue.

www.idunn.no/nft

Norsk filosofisk tidsskrift er en viktig formidlingskanal for norske filosofer, og representerer både bredden og det beste innen norsk filosofi.

Tidsskriftet legger hovedvekten på spesifikke faglige problemstillinger og artikler som presenterer sentrale filosofiske forfatterskap, og publiserer dessuten bidrag fra de øvrige skandinaviske landene. Temautgavene dekker en rekke ulike filosofiske emner. Tidsskriftet er åpent for debattinnlegg og anmeldelser av aktuell filosofisk litteratur.

Redaktører

Steinar Bøyum, professor, Universitetet i Bergen

Espen Gamlund, professor, Universitetet i Bergen

Redaksjonssekretær

Sveinung Sundfør Sivertsen, Universitetet i Bergen

Redaksjonsråd

Solveig Aasen, forsker, Universitetet i Oslo

Trine Antonsen, førsteamanuensis, UiT Norges arktiske universitet

Ole Thomassen Hjortland, førsteamanuensis, Universitetet i Bergen

Odin Lysaker, professor, Universitetet i Agder

Kjartan Koch Mikalsen, førsteamanuensis, NTNU Trondheim

Julie Zahle, postdoktor, Universitetet i Bergen

   

Design: Type-it AS, Trondheim

Sats: Tekstflyt AS

Omslagsdesign: KORD

ISSN Online: 1504-2901

DOI: 10.18261/issn.1504-2901

   

Tidsskriftet utgis under rettighetslisensen CC-BY-NC 4.0

   

Norsk filosofisk tidsskrift utgis av Universitetsforlaget med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

   

© Universitetsforlaget 2020 / Scandinavian University Press

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon