Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Åpen tilgang
(side 113-114)
av Steinar Bøyum og Espen Gamlund
Åpen tilgang
Teknologi, natur og litteratur
Deiktisk diskurs hos Vetlesen og Borgmann
Vitenskapelig publikasjon
(side 115-130)
av Erik Lundestad og Trine Antonsen
SammendragEngelsk sammendrag

I The Denial of Nature (2015) argumenterer Arne Johan Vetlesen for at litteratur og poesi, av den typen den amerikanske filosofen Albert Borgmann karakteriserer som deiktisk diskurs, fremviser naturens iboende verdi. Ifølge Vetlesen tilbyr deiktisk diskurs en pre-teoretisk tilnærming til naturen som den filosofiske debatten siden kan baseres på. Artikkelen viser at selv om både Vetlesen og Borgmann anser deiktisk diskurs å være et alternativ til en teknologisk forståelse, hvor naturen bare fremstår som et middel til våre mål, er deres syn på hva dette alternativet består i forskjellige. Vi deler Vetlesens bekymring om at miljøetikken står fast i spørsmålet om hvorvidt naturen har iboende verdi og er enig i at Borgmanns tilnærming er et godt alternativ. Vi argumenterer likevel for at deiktisk diskurs ikke viser naturens iboende verdi. Gjennom deiktisk diskurs fremstår naturen snarere som betydningsfull i lys av våre praksiser.

In The Denial of Nature (2015), Arne Johan Vetlesen argues that literature and poetry, of the kind the American philosopher Albert Borgmann characterizes as deictic discourse, brings forth nature’s inherent value. According to Vetlesen deictic discourse provides a pre-theoretical approach to nature on which it is possible to base the philosophical debate. The paper argues that even if both Vetlesen and Borgmann see deictic discourse as an alternative to a technologically based view according to which nature merely appears as a means to our ends, they nevertheless differ widely on what this alternative consists in. We share Vetlesen’s concern that environmental ethics has reached a stalemate over whether or not nature has intrinsic value and agree that Borgmann’s approach presents a viable alternative. We nevertheless argue that deictic discourse does not bring forth nature’s intrinsic value. What it brings forth, rather, is nature as it appears from the point of view of certain forms of practices.

Åpen tilgang
Liv, død – evig liv
Liv, død og evig liv drøftet med bakgrunn i Kant og nykantianismen
Vitenskapelig publikasjon
(side 131-150)
av Tor Claussen
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen diskuterer oppfatninger av livet, døden og muligheter for evig liv. Tradisjonelle før-moderne religiøse og mer moderne verdslige og religiøst relaterte oppfatninger blir drøftet. Muligheter for at døden og liv etter døden kan endre karakter i fremtiden blir også trukket frem. Fremstillingen er fundamentert i en lesning av Immanuel Kant og kritisk refleksjon over nykantianske posisjoner, særlig Paul Natorp. Kritiske refleksjoner rettes også mot oppfatninger presentert av Truls Wyller og Manuel Castells relatert til den aktuelle tematikken. Artikkelen er inspirert av Wyllers drøfting av tiden og døden som fenomen i en nylig publisert artikkel i NFT.

The article addresses issues concerning life, death and eternal life. Traditional pre-modern religious and more modern secular and religiously linked views are examined. Prophecies that death and question of eternal life can change under future social conditions is sketched. A reading of Immanuel Kant and critical reflection related to Neo-Kantian positions, such as Paul Natorp, operates as the philosophical foundation of the article. Critical reflections related to presentations made by Truls Wyller and Manuel Castells are also discussed. The article is inspired by the presentation of time and death as phenomena published in an article in NFT by Wyller (2018).

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 151-166)
av Kristian Skagen Ekeli
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen tar sikte på å belyse et viktig og kontroversielt spørsmål om velgeres moralske ansvar. Spørsmålet dreier seg om hvorvidt borgere i et demokrati har en moralsk plikt til å være velinformerte om politikk hvis de velger å bruke sin stemmerett. Jeg vil forsvare følgende svar på dette spørsmålet: Hvis borgere i et demokrati velger å bruke sin stemmerett, så har de en moralsk plikt til å avlegge en rimelig velinformert og ansvarlig stemme. Borgere som er uvitende om politikk og følgene av sine politiske valg, har en moralsk plikt til å avstå fra å stemme av respekt for personer som kan berøres eller rammes av de politiske valgene de er med på å ta sammen med andre velgere. Dersom en borger velger å bruke sin juridiske stemmerett, så er politisk uvitenhet moralsk sett klanderverdig i seg selv fra et deontologisk synspunkt – uavhengig av konsekvensene av å avlegge en uinformert stemme. Politisk uvitende velgere er klanderverdig uansvarlige, og de har ingen moralsk rett til å styre over andre gjennom å bruke sin juridiske stemmerett.

The aim of this paper is to consider the question of whether citizens in a democracy have a moral duty to be well-informed about politics if they choose to vote. I will defend the following answer to this question: If citizens decide to exercise their legal right to vote, then they have a moral duty to cast a well-informed and responsible vote. Citizens who are ignorant about politics and the consequences of their political choices have a moral duty not to vote out of respect for persons who can be affected by the collective decisions they make along with other voters. If a citizen chooses to use his or her vote, then political ignorance is morally blameworthy in itself from a deontological point of view – regardless of the consequences of casting an uninformed vote. Politically ignorant voters are culpably irresponsible, and they do not have a moral right to rule over others by using their legal right to vote.

Oversiktsartikkel
Åpen tilgang
Døden som et onde
En oversiktsartikkel
Vitenskapelig publikasjon
(side 167-186)
av Carl Tollef Solberg
SammendragEngelsk sammendrag

Siden 1970 har det utviklet seg en særegen og sofistikert diskurs om døden innen analytisk filosofi. Denne debatten oppsto som følge av en direkte imøtekommelse av Epikurs sekulære filosofi om døden. Epikur argumenterte indirekte for at døden ikke kan være et onde for den som dør. Kjernen i denne såkalte «badness of death»-debatten kan oppsummeres i to spørsmål: For det første, kan døden være negativ for den som dør? For det andre, hva gjør døden negativ for den som dør? Målet med denne artikkelen er først og fremst å redegjøre for og systematisere utviklingen av denne filosofiske debatten om døden på norsk, samt løfte frem og ikke minst drøfte de mest sentrale argumentene som har vært fremsatt i debatten.

Since the 1970s, a distinctive and sophisticated discourse on the badness of death has developed within analytical philosophy. This debate arose as a result of a direct response to the Epicurean secular philosophy of death. Epicurus indirectly argued that death cannot be an evil to the one who dies. The core of this so-called badness of death debate can be summarized into two questions: First, can death be negative for the person who dies? Second, what makes death negative for the one who dies? The aim of this article is first and foremost to explain and systematize the development of this philosophical debate in Norwegian, as well as to present and discuss the most central arguments that have been put forward in the debate.

Bokmelding
Åpen tilgang
(side 187-190)
av Morten Tønnessen

www.idunn.no/nft

Norsk filosofisk tidsskrift er en viktig formidlingskanal for norske filosofer, og representerer både bredden og det beste innen norsk filosofi.

Tidsskriftet legger hovedvekten på spesifikke faglige problemstillinger og artikler som presenterer sentrale filosofiske forfatterskap, og publiserer dessuten bidrag fra de øvrige skandinaviske landene. Temautgavene dekker en rekke ulike filosofiske emner. Tidsskriftet er åpent for debattinnlegg og anmeldelser av aktuell filosofisk litteratur.

Redaktører

Steinar Bøyum, professor, Universitetet i Bergen

Espen Gamlund, professor, Universitetet i Bergen

Redaksjonssekretær

Sveinung Sundfør Sivertsen, stipendiat filosofi, Universitetet i Bergen

Redaksjonsråd

Solveig Aasen, forsker, Universitetet i Oslo

Trine Antonsen, førsteamanuensis, UiT Norges arktiske universitet

Ole Thomassen Hjortland, førsteamanuensis, Universitetet i Bergen

Odin Lysaker, professor, Universitetet i Agder

Kjartan Koch Mikalsen, førsteamanuensis, NTNU Trondheim

Julie Zahle, postdoktor, Universitetet i Bergen

Design: Type-it AS, Trondheim

Sats: Tekstflyt AS

Omslagsdesign: KORD

ISSN Online: 1504-2901

DOI: 10.18261/issn.1504-2901

Tidsskriftet utgis under rettighetslisensen CC-BY-NC 4.0

Norsk filosofisk tidsskrift utgis av Universitetsforlaget med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

© Universitetsforlaget 2019 / Scandinavian University Press

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon