Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Åpen tilgang
(side 5)
av Steinar Bøyum og Espen Gamlund
Temanummer: Fenomenologi og kroppen
Åpen tilgang
Introduksjon
Fenomenologiens aktualitet
(side 6-7)
av Ståle Finke, Jonathan Knowles og Thomas Netland
Åpen tilgang
Historiens byrde
Affekter, institusjoner og temporalitet
Vitenskapelig publikasjon
(side 8-23)
av Jan Slaby
SammendragEngelsk sammendrag

Hvordan forholder affekter seg til temporalitet? I denne artikkelen skal jeg utforske et fenomenologisk perspektiv på affektivitetens temporale karakter, og argumentere for en fortidens forrang – og dermed også for en konkret, pågående historie – innenfor affektenes kroppsliggjorte og situerte utfoldelse. Selv om affekter «skjer» i nåtiden og motiverer, pre-figurerer og leder inn i framtiden, er de likevel forankret i det som har vært: i en materielt sedimentert fortid som kontinuerlig preger våre måter å være på. Med henvisning til Heidegger, Merleau-Ponty, Fanon og moderne feministisk og antirasistisk fenomenologi vil jeg skissere konturene av en temporal tilnærming til affektivitet som legger det fortidige til grunn, det Heidegger kaller «værthet»1. Jeg skal deretter knytte dette perspektivet til Christina Sharpes kraftfulle metafor «kjølvannet» (the Wake), som utforsker ideen om at det ikke er historisitet som sådan, men en spesiell, pågående historie av en voldelig tildragelse, av undertrykkelse og tvangsforflytning – nemlig det transatlantiske eiendomsslaveriet – som fremdeles setter tonen for vår tids affektive væren-i-verden.

How does affect relate to time? In this paper, I explore a phenomenological perspective on the temporal character of affectivity, arguing for the predominance of the past, and thus of a concrete, ongoing history, within the embodied and embedded unfolding of affect. While affect «happens» in the present and instigates, pre-figures and transitions (to) the future, it is nevertheless anchored in what has been: in a materially sedimented past as that which continues to weigh on all our ways of being. With reference to Heidegger, Merleau-Ponty, Fanon and contemporary feminist and anti-racist phenomenologists, I outline the contours of a temporal account of affectivity that foregrounds the past, what Heidegger calls «beenness». Subsequently, I relate this outlook to Christina Sharpe’s powerful conceptual metaphor «the Wake», exploring the proposition that it is not historicity as such but a particular ongoing history of violent appropriation, oppression and displacement – namely, transatlantic chattel slavery – that still sets the tone for affective being-in-the-world in our day and age.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 24-38)
av Talia Welsh
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen undersøker hvordan nåtidens offentlige helseforskning oppfordrer befolkningen til å gå over til bestemte helsevaner. Denne ideen som ansvarliggjør individet for hennes egne handlinger innebærer en tese om at det kan være individer som ikke klarer å ta på seg sitt helsemessige ansvar på en korrekt måte. Jeg foretar en fenomenologisk undersøkelse av utviklingen av kroppslig aktørskap for å vurdere denne ideen om ulydige og lydige kropper. Ved å se på feministiske fenomenologier som utforsker den historisk- og sosialt begrensede naturen til det som ofte regnes som fritt valgte aktiviteter, resituerer jeg ideen om kroppslig aktørskap i forbindelse med helse som noe som krever en sosial og ikke bare en individuell undersøkelse. Til slutt konkluderer jeg ved å spørre om kategorien «helse» i seg selv fortjener en større granskning.

This paper examines how contemporary public health research strongly encourages the formation of particular health habits in the populace. This model of the individual as responsible for her own agency entails the thesis that there can be individuals who fail to take up their bodily responsibility correctly. I consider a phenomenological examination of the development of bodily agency in order to consider this idea of disobedient and obedient bodies. Looking to feminist phenomenologies that explore the historically and socially constrained nature of what can be considered freely chosen activities, I resituate the idea of bodily agency in regard to health as something that requires a social and not simply individual examination. Finally I conclude by asking if the category of health itself deserves greater phenomenological scrutiny.

Åpen tilgang
Om å gjenvinne stemmen
Merleau-Ponty, psykoanalysen og kroppens fenomenologi
Vitenskapelig publikasjon
(side 39-54)
av Ståle Finke
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen forsøker å vise hvordan Merleau-Pontys analyser av kropp og persepsjon kan gjøres fruktbare for aktuelle begrepsutviklinger innen psykoanalytisk og klinisk diskurs. Merleau-Pontys tilnærming og kritikk bidrar til en re-evaluering og rekonstruksjon av sentrale psykoanalytiske og kliniske begreper i lys av kroppens fenomenologi. For eksempel viser ikke begrepet om «det ubevisste» lenger til fortrengte tanker, følelser eller begjær, men til et intersubjektivt og kroppslig felt av betydninger handlet ut i gjensidige relasjoner til andre. Men til tross for at psykiske og patologiske komplekser dermed forstås som aspekter ved «adferdens struktur», er ikke den kliniske erfaringen begrenset til pasientens aktuelle situasjon. En individuell biografi og narrativ rekonstruksjon skaper en forståelse og samstemmighet mellom analytiker og analysand, og etablerer slik sett rommet for samhørighet og forskjell. Den individuelle gjenvinnelsen av stemmen, et sentralt tema i klinisk erfaring, innebærer en gjensidig innrømmelse av sårbarhet og åpner opp et tvetydig rom av relasjonell samstemmighet og individuell forskjell. På denne måten innebærer psykoanalysen allerede en etikk.

This article attempts to show how Merleau-Ponty’s phenomenology of the body can be made fruitful for recent psychoanalytic and clinical discourse. Merleau-Ponty’s approach and criticism of psychoanalysis provides a re-evaluation and reconstruction of major psychoanalytical concepts in view of the phenomenology of the body and embodied perception. E.g., the notion of the unconsciousness no longer refers to repressed thoughts or desires, but constitutes a field of inter-corporeal significance. Even if thus structured by behavior and bodily exchanges with others, clinical experience is not limited to actual experience and the patient’s current situation, but still relies upon the narrative recollection of individual biographies. Recovering one’s voice, a major theme in clinical experience, means to be able to admit mutual vulnerability, and open a space for both sameness and the attainment of individual difference. In this way, psychoanalysis also promises an ethics.

Åpen tilgang
Anti-representasjonalisme og realisme
Dreyfus & Taylor versus Rorty
Vitenskapelig publikasjon
(side 55-69)
av Jonathan Knowles
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen er en kritisk diskusjon av Hubert Dreyfus og Charles Taylors bok Retrieving Realism fra 2015. Artikkelens sentrale anliggende er hvordan vi best skal forstå ideen om «anti-representasjonalistisk» filosofi, og hvordan en slik filosofi bør forholde seg til realisme-spørsmålet. Artikkelen sammenligner Dreyfus og Taylors syn på dette med Richard Rortys, som de kritisk diskuterer i sin bok. Jeg argumenterer for at Dreyfus og Taylors angrep på hva de kaller «medieringsperspektivet» til fordel for et syn på erfaring som engasjert mestring er treffende fra et fenomenologisk perspektiv, men bringer ikke med seg, som de tror, et løfte om substansielle nye forståelser av intensjonalitet eller realisme. For såvidt er Rortys «deflatorisk realisme» å foretrekke. Men sistnevnte trenger også å ta inn over seg forståelsen av erfaring Dreyfus og Taylor tilbyr – noe jeg foreslår kan gjøres på en konsistent måte.

The article is a critical discussion of Hubert Dreyfus and Charles Taylor’s book Retrieving Realism from 2015. The article’s central concern is how we should best understand the idea of ’anti-representationalist’ philosophy and how such philosophy should relate to the question of realism. It compares Dreyfus and Taylor’s views on this with those of Richard Rorty, which they critically discuss in their book. I argue that Dreyfus and Taylor’s attack on what they call the ’mediational picture’ in favour of a view of experience as absorbed coping is apt from a phenomenological perspective, but does not bring with it, as they think, the prospect of a substantive account of intentionality or a cogent and substantial form of realism. Insofar, Rorty’s deflationary realism is preferable. But the latter also needs enrichment from the conception of experience Dreyfus and Taylor offer – something I suggest it can consistently accommodate.

Åpen tilgang
Hverdagsvirkelighet og ting i seg selv
En kommentar til Retrieving Realism (2015)
Vitenskapelig publikasjon
(side 70-83)
av Thomas Netland
SammendragEngelsk sammendrag

I Retrieving Realism (2015), søker Dreyfus og Taylor (D&T) å 1) forkaste det de kaller «medieringsbildet» til fordel for en «kontaktteori» om forholdet mellom sinn og verden, 2) forsvare et skille mellom «hverdagsvirkeligheten» og ting slik de er i seg selv og 3) gjøre dette uten å komme med dristige filosofiske teser. Problemet er at 2) står i fare for å undergrave muligheten for både 1) og 3). Denne artikkelen gjennomgår og problematiserer sentrale elementer i D&Ts argumentasjon, før den med utgangspunkt i en fenomenologisk persepsjonsanalyse skisserer en mer tilfredsstillende vei mot en uproblematisk realismeposisjon.

In Retrieving Realism (2015) Dreyfus and Taylor (D&T) aim to 1) reject what they call «the mediational picture» in favor of a «contact theory» regarding the mind-world relation, 2) defend a distinction between «everyday reality» and things as they are in themselves, and 3) do this without positing daring philosophical theses. The problem is that 2) seems to undermine the possibility of both 1) and 3). This article reviews some of the central elements in D&T's arguments, before sketching a more satisfactory approach toward an unproblematic realism by way of a phenomenological analysis of perception.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 84-95)
av Tarjei Mandt Larsen
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen søker å bidra til å eksplisere forpliktelsene til Husserls syn på perseptuell begrunnelse. Husserl karakteriserer persepsjon som erfaring av «legemlig gitte» fysiske ting. Grunnprinsippet i hans persepsjonsepistemologi er at den legemlige gittheten til en ting gir umiddelbar begrunnelse for oppfatninger om den. Jeg hevder at Husserl er forpliktet på et annet prinsipp, i henhold til hvilket den tilsynelatende legemlige gittheten til en ting gir middelbar begrunnelse for oppfatninger om den. Jeg påpeker først at Husserl betrakter en tings legemlige gitthet som konstitutivt avhengig av «forventninger» om mulig videre erfaring av tingen. Jeg gir deretter grunner for å hevde at han implisitt bestemmer de aktuelle forventningene som å måtte være korrekte, og at dette, kombinert med hans begrunnelsesinternalisme, synes å innebære at hans påstand om den begrunnelsesmessige rollen til legemlig gitthet må sees som å referere til tilsynelatende gitthet. Endelig peker jeg på at Husserl også, og uttrykkelig, karakteriserer forventningene som induktivt begrunnede i minner om tidligere persepsjoner. Fra dette konkluderer jeg at han synes forpliktet til å anta at den begrunnelse legemlig gitthet gir er middelbar, for så vidt som den da avhenger av den begrunnelse slike minner gir for de involverte forventningene.

The paper aims to contribute to explicate the commitments of Husserl’s view of perceptual justification. Husserl characterizes perception as the conscious experience of physical things as «bodily given». The basic principle of his epistemology of perception is that the bodily givenness of a thing provides immediate justification for belief about it. I suggest that Husserl is committed to a different principle, according to which the seeming bodily givenness of a thing provides mediate justification for belief about it. First, I note that Husserl takes the bodily givenness of a thing to be constitutively dependent on «anticipations» of possible further perception of the thing. Second, I argue that he implicitly construes the anticipations concerned as veridical. And I suggest that this, when combined with his internalism about justification, implies that his claim about the epistemic role of bodily givenness should be taken to concern seeming givenness. Third, I point out that Husserl also, and expressly, construes the anticipations as inductively justified by memories of past perceptions. From this, I conclude that he seems committed to holding that the justification provided by bodily givenness is mediate, depending, as it then does, on the justification that such memories provide for the anticipations involved.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 96-103)
av Solveig Bøe
SammendragEngelsk sammendrag

Dette essayet undersøker det dyriske i oss mennesker og forsøker å knytte det til et begrep om det ville, gjennom en diskusjon av tekstutdrag fra Merleau-Ponty, Aristoteles’ De Anima og Clarice Lispectors roman Nær til det ville hjerte. Tesen er at vår ville væren i en essensiell forstand ligger under vår rasjonelle væren, til tross for dens truende og destabiliserende kraft. Det dyriske gir opphav til hvordan verden sanses av oss, tvinnet sammen med vår kommunion med verden og kommunikasjon med de andre. Det dyriske ved oss hindrer at vi blir fullstendig gjennomsiktige for oss selv, det er alltid noe som unndrar seg vår forståelse. Vi møtes i dette som aldri helt lar seg objektivisere; dette ville som er ugjennomsiktig og mørkt. Den ville naturen er et rått vev, trådene veves sammen i veven som er oss og blir oss.

This essay looks at our human animality and tries to connect it with a concept of wild being, explored through a discussion of selected writings of Merleau-Ponty, Aristotle’s De Anima and Clarice Lispector’s novel Near to the Wild Heart. The thesis is that our wild being underlies in an essential sense our rational being, despite its threatening and destabilizing force. The animality gives rise to how the world is perceived by us, intertwined with our communion with the world and communications with others in the social field. Animality is something that makes us never fully transparent, never fully complete objects, to each other. We meet in this never completely objectifies; this wildness that is opaque and dark. Wild nature is raw, its threads interwoven in the tissue that is us and that makes us.

Bokmelding

www.idunn.no/nft

Norsk filosofisk tidsskrift er en viktig formidlingskanal for norske filosofer, og representerer både bredden og det beste innen norsk filosofi.

Tidsskriftet legger hovedvekten på spesifikke faglige problemstillinger og artikler som presenterer sentrale filosofiske forfatterskap, og publiserer dessuten bidrag fra de øvrige skandinaviske landene. Temautgavene dekker en rekke ulike filosofiske emner. Tidsskriftet er åpent for debattinnlegg og anmeldelser av aktuell filosofisk litteratur.

Redaktører

Steinar Bøyum, professor, Universitetet i Bergen

Espen Gamlund, professor, Universitetet i Bergen

Redaksjonssekretær

Sveinung Sundfør Sivertsen, stipendiat filosofi, Universitetet i Bergen

Redaksjonsråd

Solveig Aasen, forsker, Universitetet i Oslo

Trine Antonsen, førsteamanuensis, UiT Norges arktiske universitet

Ole Thomassen Hjortland, førsteamanuensis, Universitetet i Bergen

Odin Lysaker, professor, Universitetet i Agder

Kjartan Koch Mikalsen, førsteamanuensis, NTNU Trondheim

Julie Zahle, postdoktor, Universitetet i Bergen

Design: Type-it AS, Trondheim

Sats: Tekstflyt AS

Omslagsdesign: KORD

ISSN Online: 1504-2901

DOI: 10.18261/issn.1504-2901

Tidsskriftet utgis under rettighetslisensen CC-BY-NC 4.0

Norsk filosofisk tidsskrift utgis av Universitetsforlaget med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

© Universitetsforlaget 2019 / Scandinavian University Press

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon