Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 182-195)
av Hein Berdinesen
SammendragEngelsk sammendrag

Den globale oppvarmingen reiser grunnleggende spørsmål om moralitet: Hvordan bør vi leve våre liv? Hvilke samfunn vi vil ha? Verditeorier gir oss en standard for vurdering av egen og andres adferd, og kan dermed også gi et mål på akseptabel politisk handling. I artikkelen skisserer jeg hvordan en klimaetisk verditeori kan se ut, basert på et argument om et visst sammenfall i prudentiell rasjonalitet og moralsk rasjonalitet. Påstanden er at en adekvat verditeori må få til en konsistent overgang mellom prudentielle verdier og moralske verdier, at bestemte prudentielle verdier også må vises som objektive velferdskomponenter, og at en slik operasjon krever en form for perfeksjonistisk moralteori. På denne måten, hevder jeg, får vi også et bedre utgangspunkt for kollektiv moralsk læring i klimadebatten.

It is primarily the basic needs of future generations that are threatened by climate change, and theories about distributive justice, equality, procedural justice, informed consent, duties to future generations, just compensation and fair distributions of burdens and goods in climate policies must start with how equality actually affects the fulfillment of our basic needs. My argument is that any list of basic needs should be founded on methods in moral philosophy: if basic needs is to form part of an institutional analysis and have the potential to transform political and social institutions and policy, which of course requires that we justify climate policies to the public, our theories need to be grounded in a specific form of value theory.

Åpen tilgang
Gjensyn med spørsmålet om metode:
En kritisk vurdering av hypotetisk-deduktiv metode (HDM) sammenlignet med induksjonsdrevne problemstillinger (IdP)
Vitenskapelig publikasjon
(side 198-208)
av Paul Knutsen
Sammendrag

Hovedsaken er å foreta problematiseringer og mulige presiseringer av hva som legges i begrepene ‘hypotetisk-deduktiv metode’ og ‘induktiv metode’, med sikte på å vurdere relevansen av disse ulike metodene, særlig for humaniora og samfunnsvitenskapelige fag. Forfatteren går dypere inn i metodeproblemer som ble diskutert i Norsk filosofisk tidsskrift nr. 2/2015.1 Et hovedsynspunkt er at etablering av induksjonsdrevne problemstillinger (IdP) er en mer fruktbar metode enn HDM, både med tanke på rekonstruksjon og teoriutvikling, særlig i idiografiske fag som historie. Forfatteren knytter sin diskusjon til en nyere retning innenfor vitenskapsteori, der ‘slutning til den beste forklaringen’ (inference to the best explanation) blir brukt som metodisk ledetråd. Avslutningsvis reduserer forfatteren motsetningen mellom ‘teori’ og ‘empiri’ ved å betrakte teori som gjennomtenkt erfaring, og argumenterer for hverdagsrealisme (common sense realism) i tilnærmingen til den historiske livsverdens fakta.

Åpen tilgang
Tingenes stemmer
Om Walter Benjamins essay «Fortelleren»
Vitenskapelig publikasjon
(side 209-224)
av Egil Hjelmervik
Sammendrag

«Fortelleren» er Walter Benjamins utkast til en romanteori: en sosiologisk undersøkelse av hvordan litterær form forholder seg til materielle produksjonsbetingelser, og samtidig en filosofisk analyse av endringer i menneskers måte å observere og erfare virkeligheten. Benjamin presenterer den tradisjonelle fortellingen som begrepslig motsetning til romanen: fortellingen er muntlig og kollektiv, den beretter om ting og hendelser som lett kan assimilerers til lytterens egne erfaringer. Fortelleren virker i en før-moderne tid der natur og historie ikke er skilt, og kan derfor binde sammen «mange spredte begivenheter». I denne kulturen er døden et kollektivt observert og delt fenomen, som formidler en narrativ overgang fra en skjebne til den neste. Romanen, derimot, framstår som forfatterens subjektive prosjekt, en konstruert form som alltid er vindskeiv i forhold til leserens liv. Romanen dissekerer en enkelt skjebne, der heltens individuelle død preger romanens form gjennom å sette et endelig punktum for historien. Det som særpreger Benjamins framstilling er kombinasjonen av erkjennelsesteoretisk og estetisk argumentasjon: utviklingen av episk fortellerkunst undersøkes på bakgrunn av innsnevringer i muligheten for erfaring i det moderne samfunn. Underforstått er at romanen tar del i et erkjennelsesparadigme som går tilbake til Descartes og Kant, der vitenskapelig erkjennelse av naturen, løsrevet fra religiøse og tradisjonsbundne elementer, er det sentrale mønster for all erfaring. Benjamins modell for erkjennelsen er språklig: Ord har en mimetisk kraft som viser til erfaringens materielle grunnlag, der tingene kan tale til oss.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 225-236)
av Mats Lillehagen
SammendragEngelsk sammendrag

Haugen, Heen og Bjørkly har kritisert Ole Martin Moens forslag om at vi bør vurdere en ordning som går ut på å øke befolkningens IQ-nivå ved å betale kvinner en viss sum for å få dem til å velge å få barn med menn som har høy IQ. Selv mener jeg at en slik ordning fremstår som moralfilosofisk uforsvarlig. De tre kritikerne presenterer imidlertid en annen type kritikk som er verdt å diskutere, men som ikke fører frem. Det første argumentet deres tar utgangspunkt i at en ordning som den Moen diskuterer ville ført til lavere befolkningsvekst, og menneskehetens utslettelse på sikt. Jeg diskuterer først hvorvidt dette faktisk utgjør en innvending, før jeg forsøker å påvise en selvmotsigelse i argumentet. Den neste påstanden er at høyere gjennomsnittsintelligens vil føre til at variansen i IQ i befolkningen blir mindre. Dette vil igjen føre til at de assosiasjonene som i dag finnes mellom IQ og en lang rekke goder som utdannelse og helse vil opphøre. Jeg legger frem en teoretisk og empirisk fundert kritikk av det underliggende premisset om hvordan fordelingen av slike goder foregår, og jeg forsøker å vise at en økning av gjennomsnittsintelligensen i befolkningen mest sannsynlig ville medført i hvert fall noen av de individuelle og kollektive fordelene som Moen skisserer. Det tredje argumentet tar utgangspunkt i at det å sikre artens overlevelse kan ses som et mål for evolusjonen. Jeg forsøker å vise at hele argumentet er basert på en misforståelse av evolusjon som en teleologisk prosess.

Haugen, Heen and Bjørkly`s have presented a critique of Ole Martin Moen`s proposition to consider attempting to raise the global IQ by providing women with an incentive to have children with high IQ men. While I believe that such an arrangement is morally unacceptable, I think their arguments are worth discussing, and that they should be rejected. Their first argument attempts to show that Moen`s proposal implies lower fertility levels, and the long-term extinction of the human species. I begin by discussing whether this actually constitutes an objection to Moens proposal, before attempting to demonstrate that the argument is inconsistent with other points made by the authors. Their second claim is that a higher level of average intelligence in a given population will lead to a reduction in the IQ-variance. Under this scenario, the existing associations between IQ and several valuable outcomes such as education or health will no longer exist. I criticize this argument based on theoretical and empirical social science, and I attempt to demonstrate that at least some of the individual and collective gains are likely to persist, even if some of the mechanisms proposed by the authors are correct. Their third argument builds on the claim that the survival of the species is the goal of evolution. I attempt to show that this argument is based on misconstruing evolution as a teleological process.

Åpen tilgang
(side 237-242)
av Roe Fremstedal
SammendragEngelsk sammendrag

I en artikkel i Norsk filosofisk tidsskrift i 2017 knyttet jeg problemer på arbeidsmarkedet for filosofikandidater som er utdannet i Norge til svakheter i den norske ph.d.-utdannelsen (Fremstedal 2017). Denne artikkelen ble kritisert av Tom Andreassen (2017) som kritiserer meg for å sammenligne doktorgrader på haltende grunnlag, fordi jeg ikke eksplisitt nevner at Norge har obligatorisk master for ph.d-studenter (noe som er velkjent). I dette svaret forsøker jeg å klargjøre mitt budskap og imøtegå Andreassens kritikk. Jeg argumenterer for at min sentrale påstand om et vanskelig arbeidsmarked for filosofer med norsk ph.d. ikke avhenger av en problematisk sammenligning av doktorgradsutdanninger.

The present paper discusses the academic job market for candidates with a Norwegian Ph.D. in philosophy. It proceeds by responding to an earlier article by Tom Andreassen (2017) that criticizes my 2017 article on the academic job market. Andreassen argues that my 2017 comparison of different Ph.D. programs does not do justice to the Norwegian MA. In this response, I defend my previous claims about the difficult academic job market and argue that these claims do not depend on controversial assumptions about the Ph.D. or MA education.

www.idunn.no/nft

Norsk filosofisk tidsskrift er en viktig formidlingskanal for norske filosofer, og representerer både bredden og det beste innen norsk filosofi.

Tidsskriftet legger hovedvekten på spesifikke faglige problemstillinger og artikler som presenterer sentrale filosofiske forfatterskap, og publiserer dessuten bidrag fra de øvrige skandinaviske landene. Temautgavene dekker en rekke ulike filosofiske emner. Tidsskriftet er åpent for debattinnlegg og anmeldelser av aktuell filosofisk litteratur.

Redaktører

Einar Duenger Bøhn, Universitetet i Agder

Reidar Maliks, IFIKK, Universitetet i Oslo

Redaksjonssekretær

Lina Tosterud, IFIKK, Universitetet i Oslo

Redaksjonsråd

Eyjólfur Kjalar Emilsson, IFIKK, Universitet i Oslo

Solveig Aasen IFIKK, Universitetet i Oslo

Håvard Løkke, Universitetet i Agder

May Thorseth, Program for anvendt etikk, NTNU Trondheim

Ole Hjortland, IFF, Universitetet i Bergen

Roe Fremstedal, UiT Norges arktiske universitet

Design: Type-it AS, Trondheim

Sats: Laboremus Sandefjord AS

Omslagsdesign: KORD

ISSN Online: 1504-2901

DOI: 10.18261/issn.1504-2901

Tidsskriftet utgis under rettighetslisensen CC-BY-NC 4.0

Norsk filosofisk tidsskrift utgis av Universitetsforlaget med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

© Universitetsforlaget 2018 / Scandinavian University Press

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon