Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Open access
Introduksjon
Filosofihistoriens glemte kvinnelige pionerer
(side 49-52)
av Hilde Vinje
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 53-65)
av Kristin Sampson
SammendragEngelsk sammendrag

Hypatia av Alexandria er en av de mest berømte skikkelsene fra antikken. Dette gjør det desto mer forbløffende at så lite er kjent hva gjelder den filosofiske tenkningen hennes. Denne artikkelen ser på forholdet mellom legendenes kjente og filosofiens glemte Hypatia, og reiser spørsmål om hvorvidt, og i så fall hva, ved den filosofiske tenkningen hennes det er mulig å hente frem fra glemselen. For å kaste lys over dette spørsmålet kan det også være nyttig å ta i betraktning de legendariske og berømte sidene ved Hypatia. Hva har gjort henne legendarisk, og hva er hun berømt for? Dette kan bidra til å kaste lys over de mindre kjente aspektene ved Hypatia. Det å se på den kjente og den glemte Hypatia på denne måten, reiser også et spørsmål omkring forholdet mellom disse to sidene. På hvilke måter påvirker den vidgjetne Hypatia glemselen av den mer neglisjerte? Er Hypatia glemt også gjennom sin egen berømmelse? Og hvilke andre faktorer spiller en rolle, med tanke på hva som er glemt ved denne kvinnelige filosofen?

Hypatia is one of the most famous figures from Antiquity. This makes it all the more baffling that so little is known about her philosophical thinking. This article considers the relationship between the famous Hypatia of the legends and the forgotten Hypatia of philosophy, and raises the question concerning whether, and if so what, of her philosophical thinking it is possible to restore from obscurity. In order to approach this question it may be useful also to consider the legendary and famous side of Hypatia. What has made her legendary and for what is she famous? This may help in shedding light upon the less known aspects of Hypatia. Looking at the famous and the forgotten Hypatia in this way also raises a question concerning the connection between these two aspects. In what way does the famous Hypatia influence the forgotten one? Is Hypatia forgotten also through her own fame? And, what other factors plays into what is remembered and what is forgotten about this female philosopher?

Open access
«Una gran cosa»
– Moderata Fonte og renessansens protofeminisme
Vitenskapelig publikasjon
(side 66-78)
av Unn Falkeid
SammendragEngelsk sammendrag

I den italienske renessansen får vi et kraftig oppsving av skrivende og publiserende kvinner – og med dem, et stadig større fokus på kvinners tilgang til kunnskapsinstitusjoner som universiteter, akademier, trykkerier og litterære salonger. En viktig tekst er Moderata Fontes dialog Il merito delle donne (Kvinners verd, 1600), som består av en fiktiv samtale mellom syv kvinner i Venezia. I løpet av samtalen utforsker og drøfter de en rekke sider ved kvinners liv. Det virkelig nye med Fonte er imidlertid det store samfunnsengasjementet hennes. Fontes sosiale blikk er spesifikt, og griper direkte inn i den venetianske hverdagen hun levde i. Samtidig oppfordrer hun til handling.

   Artikkelen er en undersøkelse av hvordan Fonte fremmer sine synspunkter og samtidig iverksetter noen retoriske strategier for å overbevise sine lesere om kvinners naturlige intellektuelle evner. Fontes spørsmål er ikke om kvinner er likeverdige menn – altså om de er like tapre, edle, smarte eller verdifulle – men hvordan menn i alle dager kan ha tilranet seg en slik makt som de har over kvinner. Hvordan besvarer hun så dette spørsmålet? Påstanden er at i Fontes forklaring ligger kimen til en ny type feminisme som kom til å bli avgjørende for senere århundres kvinnekamp i Europa.

The Italian Renaissance testified a surge of female writers, and with these an increasing focus on women’s access to knowledge institutions such as universities, academies, presses, and literary salons. An important text in this occasion is Moderata Fonte’s dialogue Il merito delle donne (The Worth of Women, 1600), which consists of a fictive dialogue between seven Venetian women. During their conversation they explore and discuss different aspects of women’s life and experiences. The true novelty with Fonte’s dialogue, however, is the author’s deep social engagement. Her critique is specific encompassing the ordinary life in Venice, while at the same time calling to action.

   This article investigates how Fonte presents her viewpoints employing some rhetorical strategies in order to convince the readers about women’s natural intellectual capacities. Fonte’s question is not whether women are equal with men – that is, whether they are as brave, noble, smart or worthy as men – but indeed how men can have appropriate such power over women as they have. How does she answer this? The claim is that in Fonte’s explanation we find the seed to a new type of feminism that came to be decisive for women’s struggle in the centuries to come.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 79-91)
av Fredrik Nilsen
SammendragEngelsk sammendrag

I artikkelen argumenterer jeg for at Elisabeth av Böhmen, gjennom hennes kritikk av den kartesianske dualismen mellom sjel og legeme, motiverer Descartes til å videreutvikle og presisere sin teori om samvirket mellom de to substansene, en prosess som kulminerer i den velkjente teori om konglekjertelen (glandula pinealis). I Meditasjoner fra 1641, som utgjør utgangspunktet for korrespondansen i 1643 mellom Elisabeth og Descartes, angår Descartes sitt hovedargument vesensforskjellen mellom de to substansene; mens sjelen (res cogitans) fungerer i samsvar med logikkens prinsipper, virker legemet (res extensa) i overensstemmelse med mekanikken. Descartes har heller lite å si vedrørende foreningen mellom de to substansene, og han gir ikke noen forklaring på denne. Heller ikke i svarene på Elisabeths brev lanserer han noen slik forklaring, men Elisabeths spørsmål motiverer ham, i sitt siste verk, Sjelens Pasjoner fra 1649, til å utvikle og offentliggjøre konglekjertelteorien.

In the article I argue that Elizabeth of Bohemia, through her critique of the Cartesian dualism between mind and body, motivates Descartes to develop and specify further his theory of correlation between the two substances, a process that culminates in the well-known theory of the pineal gland (glandula pinealis). In the Meditations from 1641, which is the point of departure for the 1643-correspondence between Elizabeth and Descartes, Descartes’ main arguments concern the distinction between the two substances; whereas the mind (res cogitans) works due to logical principles, the body (res extensa) works in accordance with mechanics. On the union or correlation between the substances, Descartes has only minor things to say and does not provide any explanation of it. Nor in his replies to Elizabeth’s letters does he offer such an explanation, but Elizabeth’s questions motivate him, in his last work, The Passions of the Soul from 1649, to develop and publish the theory of the pineal gland.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 92-104)
av Hege Dypedokk Johnsen
SammendragEngelsk sammendrag

Principles of the Most Ancient and Modern Philosophy av Anne Conway (1631–79) byr på en vitalistisk, rasjonalistisk, hierarkisk og radikal metafysikk. I denne teksten (i) redegjør jeg for Conways intellektuelle kontekst; (ii) presenterer hennes tredelte substansteori; og (iii) diskuterer hennes mulige innflytelse på Leibniz’ monade-begrep.

Principles of the Most Ancient and Modern Philosophy by Anne Conway (1631–79) offers a vital, rationalist, hierarchical and radical metaphysics. In this text I will (i) provide an account of Conway’s intellectual context; (ii) present her tripartite theory of substances; and (iii) discuss her possible influence on Leibniz’ concept of monads.

Open access
Mary Wollstonecraft och autonomins uppkomst:
En studie i filosofihistoriens marginaliseringsmekanismer
Vitenskapelig publikasjon
(side 105-118)
av Martina Reuter
SammendragEngelsk sammendrag

Uppsatsen granskar marginaliseringen av kvinnor i filosofins historia genom att fästa uppmärksamhet vid hur filosofihistorieskrivningen bidragit till denna marginalisering. Utgångspunkten är J. B Schneewinds inflytelserika bok The Invention of Autonomy (1998) och det faktum att Schneewind, trots ett explicit intresse för en egalitär moralfilosofi och ett brett fokus på moralfilosofis utveckling, inte inkluderat en enda kvinnlig tänkare. Uppsatsen består av fem avsnitt. Först presenterar jag några generella synpunkter på filosofihistorieskrivningens marginaliseringsmekanismer. Det andra avsnittet presenterar Schneewinds huvudargument och i det tredje granskar jag hans val att inte inkludera frågan om jämlikhet mellan könen. Det fjärde avsnittet presenterar Mary Wollstonecrafts bidrag till autonomins uppkomst med ett specifikt fokus på hur hon utvecklar Jean-Jacques Rousseaus uppfattning om moralfostran. I min avslutande sammanfattning pekar jag på en parallell mellan Schneewinds negligering av kvinnliga tänkare och hans negligering av frågan om moralfostran, och belyser på vilket sätt förbiseendet av moralfostran också haft en negativ inverkan på hans tolkning av autonomins uppkomst.

This article studies the marginalization of women in the history of philosophy by focusing on how the writing of the history of philosophy has contributed to this marginalization. The point of departure is J. B. Schneewind’s influential book The Invention of Autonomy (1998), and the fact that despite his explicit interest in an egalitarian moral philosophy and his broad focus on the development of moral philosophy, he has not included even one female thinker. The article consists of five sections. First, I make some general remarks on the mechanisms by which the writing of the history of philosophy tend to exclude women. The second section presents Schneewind’s main argument and in the third section, I examine his decision not to include a discussion of the equality between the sexes. The fourth section presents Mary Wollstonecraft’s contribution to the invention of autonomy with a specific focus on how she critically develops Jean-Jacques Rousseau’s views on moral education. In my concluding section, I point at a parallel between Schneewind’s exclusion of female thinkers and his exclusion of the topic of moral education, and show how his negligence of moral education has negatively affected his interpretation of the invention of autonomy.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 119-130)
av Alexander Myklebust
SammendragEngelsk sammendrag

Hedwig Conrad-Martius (1888–1966) utvikla ein filosofi basert på det ho kalla «Realontologie». Fordi ho forma ideane med tankegods frå Husserls fenomenologi, antikk filosofi og mellomalderskolastikk, knyter tankane hennar om tid, rom og eksistens seg til dei grunnleggjande filosofiske spørsmåla om forholdet mellom essens og eksistens. I denne artikkelen drøftar eg Conrad-Martius sin filosofi om rom og tid, i lys av den kritiske innstillinga hennar til transcendental idealisme. Artikkelen viser korleis Conrad-Martius sin ontologi likevel hentar omgrep og innsikter frå den transcendentale idealisme og fenomenologi på ein måte som aktualiserer dei utover desse tradisjonane sine grenser. På den måten opnar ontologien hennar problemfelt som stiller spørsmål ved grunnomgrep i nyare tids realisme, som eksistens og uavhengigheit.

Hedwig Conrad-Martius (1888–1966) developed a philosophy centered on what she named «Realontologie». As her ideas were shaped by Husserlian phenomenology, ancient philosophy and the scholastics, her views on reality, time and space, engage with the fundational questions in philosophy, in which the relation between being and essence are thematized within a contemporary framework. In this article I provide a discussion of Conrad-Martius’ philosophy of time and space, against the backdrop of her critical stance towards (transcendental) idealism. Still, Conrad-Martius’ ontology finds use for concepts and insights associated with transcendental idealism and phenomenology outside of the framworks of these specific traditions. In this way, her ontology enters a field of inquiry that asks deep questions concerning concepts fundamental to contemporary thought in philosophical realism, such as existence and independence.

oversatte brev
Open access
Elisabeths spørsmål om sjelen
Elisabeth av Böhmen og René Descartes
(side 131-140)
av Åsne Dorthea Grøgaard
SammendragEngelsk sammendrag

Det følgende er en norsk oversettelse av de fem første brevene i korrespondansen mellom prinsesse Elisabeth av Böhmen og René Descartes, skrevet på fransk i 1643. Brevene er en diskusjon av sjelens kausalitet. Med oversettelsen følger en kort innledning.

The following is a Norwegian translation of the first five letters in the correspondence between Princess Elisabeth of Bohemia and René Descartes, written in French in 1643 and centred around a discussion of the mind-body problem. The translation is accompanied by a short introduction.

oversatt fagartikkel
Open access
Om hypoteser
Émilie du Châtelet
(side 141-149)
av Inger Bakken Pedersen
SammendragEngelsk sammendrag

Dette er en oversettelse av kapitlet «Des Hipotheses» fra Émilie du Châtelets Institutions de Physique, som ble utgitt i 1740. I kapitlet som her delvis er oversatt, skildrer du Châtelet hvordan hypoteser bør og ikke bør benyttes i filosofi og i de empiriske vitenskapene. Hun understreker at hypoteser må benyttes på riktig måte, og advarer mot fallgruvene uriktig bruk kan føre til. Hun mener at hypoteser kan lede til sannhet, og at de er en vesentlig del av god vitenskapelig metode.

This is a Norwegian translation of the chapter «Des Hipotheses» from Émilie du Châtelet’s Institutions de Physique which was published in 1740. In the chapter, which is here translated in part, du Châtelet outlines how hypotheses should and should not be used in philosophy and in the empirical sciences. She emphasizes that hypotheses must be used correctly and warns about the many pitfalls incorrect use of them will lead to. She sees them as leading to truth, both in metaphysics and physics, and she advocates that the use of them is an integral part of good scientific method.

Open access
(side 150-164)
av Petter Sandstad
SammendragEngelsk sammendrag

Her gis en norsk oversettelse av Eugenie Ginsbergs artikkel «Zur Husserlschen Lehre von den Ganzen und den Teilen» (i Archiv für systematische Philosophie und Soziologie 32, 1929, 108–120). Artikkelen diskuterer Husserls seks teser fra Logiske Undersøkelser III, §14. Ginsberg gir nye bevis for teser 1 og 3, og hun godtar også tese 5. Derimot gir hun ett moteksempel til teser 2, 4, og 6: Men, hun gir bevis som holder for modifiserte varianter av disse teser. I tillegg forsvares ytterligere tre teser, basert på Ginsbergs modifiserte teser. Det gis også en kort introduksjon til Ginsbergs pionerende rolle som del av Lvov-Warszawa-skolen – til tross for at hun ble drept av nazistene under jødeutryddelsen i 1942 – særlig hennes rolle som den første kommentator av Husserls tredje logiske undersøkelse, som er et banebrytende verk innen mereologi og ontologi; men også hennes senere publikasjon fra 1931, hvor hun utvikler flere former for ontologisk avhengighet (som for eksempel forutser arbeid av Roman Ingarden så vel som Kit Fine).

A Norwegian translation is here offered of Eugenie Ginsberg’s paper «Zur Husserlschen Lehre von den Ganzen und den Teilen» (in Archiv für systematische Philosophie und Soziologie 32, 1929, 108–120). The paper discusses Husserl’s six theorems from Logical Investigations III, §14. Ginsberg provides new proofs for theorems 1 and 3, and also endorses theorem 5. In contrast, a counter example is given to theorems 2, 4, and 6: However, proofs are supplied for a modified version of these theorems. Furthermore, an additional three theorems are defended based upon Ginsberg’s modified theorems. Also, a brief introduction is given discussing Ginsberg’s pioneering role as part of the Lvov-Warsaw school—in spite of her being murdered by the Nazis in 1942—especially her role as the first commentator on Husserl’s third logical investigations, which is a pioneering work on mereology and ontology; but also her later publication from 1931 where she developed several notions of ontological dependence (for instance foreshadowing the work of Roman Ingarden as well as Kit Fine).

www.idunn.no/nft

Norsk filosofisk tidsskrift er en viktig formidlingskanal for norske filosofer, og representerer både bredden og det beste innen norsk filosofi.

Tidsskriftet legger hovedvekten på spesifikke faglige problemstillinger og artikler som presenterer sentrale filosofiske forfatterskap, og publiserer dessuten bidrag fra de øvrige skandinaviske landene. Temautgavene dekker en rekke ulike filosofiske emner. Tidsskriftet er åpent for debattinnlegg og anmeldelser av aktuell filosofisk litteratur.

Redaktører

Einar Duenger Bøhn, Universitetet i Agder

Reidar Maliks, IFIKK, Universitetet i Oslo

Redaksjonssekretær

Lina Tosterud, IFIKK, Universitetet i Oslo

Redaksjonsråd

Eyjólfur Kjalar Emilsson, IFIKK, Universitet i Oslo

Solveig Aasen IFIKK, Universitetet i Oslo

Håvard Løkke, Universitetet i Agder

May Thorseth, Program for anvendt etikk, NTNU Trondheim

Ole Hjortland, IFF, Universitetet i Bergen

Roe Fremstedal, UiT Norges arktiske universitet

Design: Type-it AS, Trondheim

Sats: Laboremus Sandefjord AS

Omslagsdesign: KORD

ISSN Online: 1504-2901

DOI: 10.18261/issn.1504-2901

Tidsskriftet utgis under rettighetslisensen CC-BY-NC 4.0

Norsk filosofisk tidsskrift utgis av Universitetsforlaget med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

© Universitetsforlaget 2018 / Scandinavian University Press

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon