Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Open access
(side 5)
av Einar Duenger Bøhn og Reidar Maliks
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 6-18)
av Truls Wyller
SammendragEngelsk sammendrag

Tidsidealisme vil her si at tid og forandring knyttes til forekomsten av en eller annen type levende bevissthet. Artikkelen drøfter konsekvensene av denne typen idealisme for en tilstand uten liv, altså av død. Utgangspunktet er et hyppig sitert brev fra Albert Einstein til de etterlatte da en av hans nære venner gikk bort. Han synes å finne trøst i tanken på et firedimensjonalt blokkunivers der det at et menneskeliv opphører på et bestemt tidspunkt, ikke har større betydning enn at det forflytter seg i rommet. Nettopp blokkuniverset har også motivert moderne former for tidsidealisme, noe jeg legger til grunn for min egen drøfting. I John McTaggarts terminologi argumenterer jeg via Augustin for at tiden eller blokkuniversets fjerde dimensjon bare har utstrekning som en A-serie, for en praktisk bevissthet. Motsatt Einstein konkluderer jeg med at døden kan medføre et opphør av all avstand i tid.

According to temporal idealism, time and change presuppose the existence of conscious life. The author reflects on what follows from temporal idealism for a state without life, i.e. of death, starting with a frequently cited letter from Albert Einstein to the bereaved family of a deceased friend. Einstein seems to find comfort in the idea of a four-dimensional block universe where a person’s existing in a distant or remote part of time is not fundamentally different from her existing in a distant region of space. The block universe was also an important motivating factor behind modern forms of temporal idealism. Moreover, as shown by Saint Augustine, without the temporal A-series, time, or any fourth dimension of the block universe, lacks the quality of extension. Therefore, contrary to Einstein, death may mean the disappearance of temporal distance, with the experience of an entire life reduced to a point.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 19-27)
av Jan Grue
SammendragEngelsk sammendrag

«Posthumanisme» er et begrep med økende utbredelse og (minst) to betydninger: For det første lever vi i en tid der menneskelivet – sett med naturvitenskapelig blikk – får stadig mer uklare grenseflater mot andre livsformer. For det andre er posthumanismen en filosofisk retning som oppløser eller dekonstruerer menneskevitenskapenes tradisjonelle forestillinger om det enhetlige menneskelige subjektet. Sammenfallet av disse tendensene er særlig utfordrende for humanister som forsøker å finne sin plass i et nytt disiplinært landskap der naturvitenskapelig forankret livsvitenskap blir stadig viktigere. Hva er humanioras funksjon i en posthumanistisk tid?

«Posthumanism» is an increasingly prevalent concept with (at least) two meanings. First, it implies that we live in a time of collapsing scientific foundations of the human/animal divide. Second, it denotes a philosophical tendency which deconstructs the humanities' traditional notion of a unitary and specifically human subjectivity. These developments are particularly challenging for humanists who try to position themselves in an interdisciplinary landscape increasingly dominated by Life Science. What is the function of the humanities in a posthumanist era?

Kommentar
Open access
Kant i lys av den «lingvistiske vending». Hva om Kant fortolkes alternativt?
En kommentar til «Fornuftens selvinnhenting og selvbegrunnelse» av Audun Øfsti.
(side 28-39)
av Tor Claussen
Bokanmeldelse
Open access
(side 40-43)
av Mette Kristine Hansen

www.idunn.no/nft

Norsk filosofisk tidsskrift er en viktig formidlingskanal for norske filosofer, og representerer både bredden og det beste innen norsk filosofi.

Tidsskriftet legger hovedvekten på spesifikke faglige problemstillinger og artikler som presenterer sentrale filosofiske forfatterskap, og publiserer dessuten bidrag fra de øvrige skandinaviske landene. Temautgavene dekker en rekke ulike filosofiske emner. Tidsskriftet er åpent for debattinnlegg og anmeldelser av aktuell filosofisk litteratur.

Redaktører

Einar Duenger Bøhn, Universitetet i Agder

Reidar Maliks, IFIKK, Universitetet i Oslo

Redaksjonssekretær

Lina Tosterud, IFIKK, Universitetet i Oslo

Redaksjonsråd

Eyjólfur Kjalar Emilsson, IFIKK, Universitet i Oslo

Solveig Aasen IFIKK, Universitetet i Oslo

Håvard Løkke, Universitetet i Agder

May Thorseth, Program for anvendt etikk, NTNU Trondheim

Ole Hjortland, IFF, Universitetet i Bergen

Roe Fremstedal, UiT Norges arktiske universitet

Design: Type-it AS, Trondheim

Sats: Laboremus Sandefjord AS

Omslagsdesign: KORD

ISSN Online: 1504-2901

DOI: 10.18261/issn.1504-2901

Tidsskriftet utgis under rettighetslisensen CC-BY-NC 4.0

Norsk filosofisk tidsskrift utgis av Universitetsforlaget med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

© Universitetsforlaget 2018

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon