Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Virkeligheden i al dens rodede mangfoldighed: - Kasuistik mellem metaetisk partikularisme og generalisme

Universitetet i København

Epost: johannesas@gmail.com

Johannes Aakjær Steenbuch (f. 1982), ph.d. (patristik), cand.mag. (filosofi) fra Københavns Universitet.

Kasuistik kan forstås som en metode til ved hjælp af paradigmer og analogislutninger at afgøre, hvilke grunde der i konkrete situationer er relevante for, hvordan moralske principper bestemmer eller udpeger handlingers moralske værdi. I det følgende diskuteres, hvad vi skal forstå ved metaetisk partikularisme og i hvilken grad dette nødvendiggør en form for kasuistik. I den forbindelse diskuteres, hvad der bør forstås ved paradigme- og analogislutninger. Der argumenteres for, at en teoretisk generalisme (antagelse af etiske principper) ikke udelukker en slags partikularisme i praksis (hvor etiske principper spiller en mindre rolle). Der er behov for en afvejning med udgangspunkt i konkrete sager (analogier og paradigmer), uanset hvilken type etiske principper vi har med at gøre. Spørgsmålet er ikke så meget, om der er behov for kasuistik eller ej, men om hvordan denne gribes an. Sidst nogle ord om, hvad denne tilgang til moralepistemologiske spørgsmål betyder for vores menneske- og moralsyn i praksis.

The messy diversity of the real world: Casuistry between metaethical particularism and generalism

Casuistry can be conceived as a method for discerning, through paradigms and analogical reasoning, what reasons in concrete situations are relevant for deciding whether moral principles determine or pick out the moral value of actions. In this article it is discussed what to understand by meta-ethical paricularism, and whether this necessitates a (different) form of casuistry. It is argued that a theoretical generalism, in which ethical principles are granted some theoretical status, does not preclude some sort of particularism in practice. In concrete practice we need to apply a degree of analogical reasoning based upon paradigms, regardless of what type of ethical principles we are dealing with. The question is not whether we need casuistry or not, but how to deal correctly with casuistry. A concluding point is that particularism in combination with casuistry can be seen as a matter of taking all the diverse aspects of reality into consideration when considering a concrete case, history included, though casuistry need not, for this reason, be the same as traditionalism.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon