Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Med rett til å bli straffet - om Kant og Hegels teorier om straff som respekt for forbryteren



Stipendiat, Institutt for filosofi og førstesemesterstudier, Universitetet i Bergen

david.vogt@uib.no

Vogt er stipendiat i filosofi ved Institutt for filosofi og førstesemesterstudier Universitetet i Bergen. Han jobber med en avhandling om rettferdighet etter ugjerninger: straff og alternativer til straff.

Det kan høres besynderlig ut, men ifølge Kant og Hegel frihetsberøver vi kriminelle av respekt for deres egen frihet. Straffen, hevder de, er et uttrykk for forbryterens egen vilje. Forbryteren er en «medlovgiver i dikteringen av straffeloven», en fri og rasjonell person som «tegner opp en straffelov mot meg selv som kriminell».1 For Hegel er straffen sågar «en rett for forbryteren selv».2

The Right to be Punished: On Kant and Hegel's theories of punishment as respect for the criminal

The article discusses Kant and Hegel's theories of punishment in light of their broader legal philosophies. The purpose of punishment, and law in general, is to secure mutual freedom and mutual recognition. Punishment is a way of expressing respect for the freedom of the criminal, as well as the freedom of victims and all members of society. Though it might seem odd that imprisoning somebody means respecting their freedom, Hegel famously insists that punishment is a right for the criminal. The article explains how punishment may respect mutual freedom, and defends the claim that this is a necessary condition for just punishment. However, the purpose of re-establishing mutual freedom may possibly be achieved by other methods than punishment. The article discusses the potential of restorative justice processes for expressing the kind of mutual recognition that Hegel ascribes to punishment. Punishment is therefore not necessary for achieving the just purpose that Kant and Hegel ascribe to it. We may thus accept the Kantian-Hegelian framework for the just sanctioning of crime while challenging their more controversial claim that punishment is a categorical imperative.

Keywords: punishment, Kant, Hegel, retributivism, restorative justice
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon