Dette nummeret av Norsk filosofisk tidsskrift inneholder fem artikler med som tar for seg svært ulike problemstillinger. Det er et åpent nummer som presenterer diskusjoner om menneskets moralske plikt til å hjelpe andre i nød, forholdet mellom økonomi, etikk og teorier om menneskelig motivasjon, distansens betydning i det dialogiske og formende møtet med den andre, fenomenologiske analyser av lidelser som vanskelig lar seg forklare i et diagnostisk medisinsk språk, og klimakrise og moralsk ansvar for fremtidige generasjoner.

I artikkelen Nød, Plikt og barmhjertighet. En kritisk analyse av Peter Singers etikk gjennomfører Roar Anfinsen en kritisk analyse av Singers kjente prinsipp som hevder at mennesket har en moralsk plikt til å hjelpe mennesker i nød. Anfinsen mener at dette prinsippet er vanskelig å forsvare blant annet fordi det utvisker skillet mellom plikt og barmhjertighet. I Økonomi og menneskelig motivasjon: Om det «neo-klassiske» paradigmet og dets kritikere hevder Erik Lundestad at dominerende økonomiske teorier bygger på oppfatninger om menneskelig motivasjon som ikke samsvarer med hvordan mennesket er som moralske aktører. Dette skaper et gap mellom etikk og økonomi. Lundestad er opptatt av spørsmålet om hvorfor hovedstrømningene i dagens økonomifag opprettholder et metodisk individualistisk syn på menneskelig motivasjon. Tor- Andre Skrefsrud diskuterer Distansens betydning hos Martin Buber. Buber er kjent for å understreke betydningen av det nære og tillitsfulle møtet mellom mennesker. Med utgangspunkt i diskusjonen mellom Buber og Levinas åpner Skrefrud for en utvidet lesning av Buber hvor distansen spiller en viktig rolle i det formative møtet med andre. I Menneskets helseløshet og givethet. En utforskning av konseptuell igjenfylling og fenomenal sautering i lys av Jean Luc Marions Fenomenologi diskuterer Tor Eirik Eriksen hvordan medisinsk uforklarlige fenomener kan belyses i et fenomenologisk perspektiv. Han mener at en slik tilnærming er et fruktbart alternativ, eller supplement, til tradisjonelle diagnostiske årsaksforklaringer. Nummeret avsluttes med artikkelen Kontraktualisme, Konsekvensalisme og fremtidige diskusjoner av Hein Berdinesen. Det at klimaendringer vil påvirke fremtidige generasjoner gjør at spørsmålet om den moralske statusen til fremtidige mennesker står sentralt i moralfilosofien. Berdinesen argumenterer for at en konsekvensialistisk moralfilosofi gir oss det beste utgangspunktet når det gjelder å argumentere for moralsk ansvar for fremtidige generasjoner.

Kjersti Fjørtoft