I dette åpne nummeret er det et stort spenn i temaer og problemstillinger: Levinas’ begrep om kvinnelig annenhet Kirkegaard og kjærlighet, norsk ny-kantianisme, filosofi i skolen og arbeidets filosofi. Vi har altså både diskusjoner av klassiske filosofiske problemstillinger og diskusjoner som dreier som om hvordan filosofien kan anvendes som redskap til dannelse og kunnskapsutvikling.

Gry Ane Vikanes Lavik analyserer Emanuel Levinas sitt begrep om kvinnelig annenhet i lys av Simone de Beauvoirs kritiske analyserer av kvinnen som det andre. Hun mener at Levinas langt på vei bekrefter Beavours teori om at kvinnelighet tradisjonelt er definert med mannlighet som norm. I artikkelen Filosofi og Kjærlighet argumenterer Inga Bostad for å reetablere og utvide begrepet om nestekjærlighet. Dette gjør hun gjennom en analyse av Kirkegaard sitt skrift om kjærlighetens gjerninger og Adornos kritkk av kritikk av Kirkegaard. Deretter er det norsk filosofihistorie som står på menyen. I artikkelen Drømmen om verdiene- Brytninger i den nykantianske skillelinjen kretsen tar Håkon Flemmen for seg en bestemt bevegelse i norsk filosofihistorie, nærmere bestemt en gruppe som ville innføre en kantiansk positivismekritikk i norsk filosofi. Gjennom en analyse av gruppens eneste utgivelse, programskriftet skillelinjen, diskuterer han hvorfor dette prosjektet strandet. I artikkelen Danning i retning av menneskelig modenhet og visdom gjennom filosofisk dialog? diskuterer Guro Hansen Helskog ulike modeller for å bruke filosofi som redskap for danning og kunnskapsutvikling. Vi avslutter med Elin Svennebys Det gode arbeidsliv som er en anmeldelse av boken Arbeidets filosofi skrevet av Lars Svendsen.

 

Kjersti Fjørtoft