Dette nummeret av Norsk filosofisk tidsskrift var planlagt som et temanummer om en av verdens fremste nålevende filosofer. I stedet er det blitt et minnenummer fordi Donald Davidson døde den 31. august 2003. Han var aktiv til det siste, og da vi var i kontakt med ham i fjor, fortalte han om nye bokplaner, som blant annet besto av en revidert utgave av hans Dewey-forelesninger fra 1989 og nyere arbeider om predikasjon.

Davidson skrev om en rekke ulike filosofiske temaer. Han var en bredt orientert systematisk filosof som lette etter forbindelser mellom ulike områder av filosofien, og han representerte derfor viktig motvekt til den tiltagende spesialiseringen i fagfilosofien. Han vil også etter alt å dømme bli stående som en viktig skikkelse i dialogen mellom «analytisk filosofi» og «kontinentalfilosofi». Her kan det nevnes at Universitetet i Oslo hadde en stor mulighet til å bidra til denne dialogen da to æresdoktorater skulle utdeles ved Det historisk-filosofiske fakultet i 2000. Det var fire kandidater: filosofene Donald Davidson og Jacques Derrida, lyrikeren og kritikeren Jan Erik Vold og lingvisten Marianne Mithun. En tildeling til Davidson og Derrida samtidig - to av de fremste skikkelsene i henholdsvis den «analytiske» og den «kontinentale» tradisjonen - ville ha vært en gest som hadde vekket oppmerksomhet godt utenfor Norges grenser. Man valgte imidlertid å gi æresdoktoratene til de to andre kandidatene.

Store deler av Davidsons forfatterskap vil bli publisert posthumt. Et av hans bidrag i dette nummeret er en slik posthum publikasjon. Det er et tidligere upublisert foredrag med tittelen «Quines epistemologier», der Davidson gjør rede for historien til en filosofisk diskusjon han og Quine førte over mer enn et halvt århundre. Dernest så Davidson gjerne at vi trykket en oversettelse av teksten «Tolkningens farer og gleder», som tidligere bare har vært publisert i et italiensk tidsskrift. I denne artikkelen redegjør Davidson for hvorfor det er så vanskelig å gi en teoretisk redegjørelse for tolkning, mens det som oftest er svært lett å forstå hva folk sier og gjør i praksis.

Det er mange filosofer i Norge som har forsket på Donald Davidsons filosofi. Dette nummeret inneholder bidrag både fra internasjonalt anerkjente norske Davidson-forskere og fra personer som er i startgropen av deres forskerkarrierer, men som har beskjeftiget seg spesielt med Davidsons filosofi. Bidragene vedrører mange aspekter ved Davidsons filosofi, men er ikke ment å gi den noen breddebehandling. Det er svært mange sider ved Davidsons forfatterskap som ikke blir berørt. De ulike bidragene er heller ikke relatert til hverandre på en systematisk måte. Bidragsyterne har selv valgt tema, og har ikke forholdt seg til de andre bidragsyterne på noen som helst måte.

Vi innleder med en generell omtale av Davidsons liv og virke skrevet av Bjørn Ramberg. Etter Davidsons artikler følger fire bidrag som har med radikal tolkning å gjøre. Dagfinn Føllesdal drøfter i sitt bidrag Quines og Davidsons forsøk på å redegjøre for språkets offentlige natur ved hjelp av tankeeksperimentene om radikal oversettelse eller radikal tolkning. Føllesdals artikkel følges av Davidson svar. Olav Gjelsvik drøfter også Davidsons bruk av tankeeksperimentet om radikal tolkning. Gjelsvik er imidlertid spesielt opptatt av forholdet mellom kunnskapstilskrivelser og oppfatningstilskrivelser når man bedriver radikal tolkning. Mariann Solberg drøfter hvilken epistemisk status og funksjon Davidsons bruk av velvillighetsprinsippet har i hans tankeeksperiment om radikal tolkning. John Richard Sageng drøfter hvorvidt Davidsons syn på hvorledes innholdet til våre tanker blir individuert og konstituert gir en prinsipiell tilbakevisning av skeptisisme, slik Davidson har antydet. De neste tre bidragene omhandler Davidsons bevissthetsfilosofi. Bjørn Ramberg viser hvordan Davidsons arbeider er relevant for prosjektet med å redegjøre for hvorledes det mentale passer inn i en materialistisk virkelighetsoppfatning. Ramberg drøfter Davidsons svar på spørsmålet om hvordan man skal forstå forholdet mellom naturvitenskapelige beskrivelser av vårt bevissthetsliv, og de beskrivelsene vanlige mennesker gir av sitt eget og andres bevissthetsliv ved hjelp av vårt dagligdagse psykologiske begrepsapparat. Edmund Henden har en noe annerledes innfallsvinkel til det samme temaet. Henden drøfter hvorvidt Davidsons fortolkningsbaserte innholdsteori er forenlig med tesen om at forklaringer av aktørers handlinger ut fra grunnene deres er en type kausal-forklaringer. Eivind Balsviks bidrag tolker og drøfter Davidsons redegjørelse for den spesielle og umiddelbare kunnskapen vi har om vårt eget bevissthetsliv.