Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 177)
av Arne Skorping
(side 178-182)
av Hans Utkilen
Sammendrag

Cyanobakteriene, som trolig er blant de eldste organismene på jorden, har hatt en betydelig innflytelse på utviklingen av livet på jorden. De fylte atmosfæren med oksygen og introduserte den oksygenproduserende fotosyntesen, og de er opphavet til kloroplasten, som er en viktig komponent i alger og grønne vekster. I denne artikkelen blir du bedre kjent med cyanobakterienes forhistorie, hvordan de kan benyttes av oss mennesker, samt problematiske aspekter ved disse bakteriene.

(side 183-191)
av Harald Gjøsæter
Sammendrag

Sjølv om det å anslå kor mykje fisk det er i havet, er ein gamal vitskap, har det skjedd ei enorm utvikling, både når det gjeld teknologi og reknekapasitet, og havforskarane sine evner til å nyttiggjera seg dette i strevet med å laga stadig sikrare anslag. I denne artikkelen skal eg skissera litt av denne utviklinga som har funne stad gjennom dei førti åra eg har vore tilsett ved Havforskingsinstituttet.

(side 192-196)
av Erik Flølo
Sammendrag

Naturen byr på mange eksempler på nanostrukturer som gir organismer viktige funksjoner og fortrinn i kampen for tilværelsen. Vi mennesker kan både lære av og etterligne naturen, for å skape våre egne konkurransefortrinn. Nanovitenskap er en relativ ny vitenskap, med et stort potensial for teknologiutvikling og oppdagelse.

(side 197-201)
av Medhusja Sritharan Nalliah
Sammendrag

Du er trolig kjent med uttrykket kommunikasjon er nøkkelen til suksess, enten det er i virksomhet, forhold eller livet generelt. Den enkle handlingen å overføre informasjon fra en person til en annen, kan spare deg for hodepine – og i noen tilfeller, irreversibel skade. Det samme prinsippet gjelder for kommunikasjonen i kroppen vår; kommunikasjonen mellom cellene! Tidlig på 2000-tallet ble en ny kommunikasjonskanal for celler oppdaget. Denne kanalen kalles på engelsk tunneling nanotubes (forkortet til TNT), og kan forsøksvis oversettes med nanotunneler. Kunnskap om egenskapene til TNT, hva det er og hva som gjør at de dannes, kan trolig gi grunnlag for ny forståelse og nye behandlingsformer for enkelte sykdomsklasser, inkludert kreft.

(side 202-212)
av Tore Qvenild, Eirik Fjeld, Arne Fjellheim, Trygve Hesthagen, Hanna-Kaisa Lakka, Sigurd Rognerud & Åsmund Tysse
Sammendrag

Krepsdyrene marflo, skjoldkreps og linsekreps er av størst betydning som næring for ørreten på Hardangervidda. Tidlig i sesongen er marflo viktigste næringsdyr, mens linsekrepsen overtar senere i sesongen. Skjoldkrepsen får betydning først fra juli/august av, og utover mot slutten av sesongen. De to store artene marflo og skjoldkreps er følsomme for hardt beitepress, mens linsekreps tåler dette bedre. Ved hard nedbeiting av marflo og skjoldkreps får linsekrepsen økt betydning også for den store fisken. Marflo og skjoldkreps finnes i elektrolyttfattig vann med kalsiumverdier ned mot 0,5 mg pr. liter og pH ned mot 5,5, mens linsekrepsen tåler enda lavere verdier. Vanntemperaturen er også av stor betydning for krepsdyrenes vekst og utvikling. En kombinasjon av disse miljøfaktorene forklarer utbredelsesmønsteret deres på Hardangervidda. På Vestvidda blir forholdene med kalkfattig vann og lav temperatur for vanskelige for marflo og skjoldkreps, mens linsekrepsen finnes i en del vann også her. Varmere innsjøer i fjellet kan gi problemer for skjoldkrepsen, spesielt i små, lavereliggende innsjøer.

(side 213-2116)
av Reidar Borgstrøm
Sammendrag

Mange fiskeparasittar kan gjera stor skade på sine vertar, og i enkelte tilfelle føra til høg dødelegheit. Lakseparasitten Gyrodactylus salaris er eit typisk døme på dette. Bendelmakken marflomakk Cyathocephalus truncatus er eit anna døme der sterkt infisert aure eller røye kan bli avmagra og til og med død. Hos små aure kan sjølv ein liten infeksjon føra til at verten døyr. Mellomverten for denne bendelmakken er krepsdyret marflo Gammarus lacustris (også kalla matflo, grunnåte), som er eit særskilt verdifullt næringsdyr for mellom anna aure. Det er difor eit paradoks at auren kan bli sterkt infisert med marflomakk når den et marflo. Det er ikkje marflomakk i alle aurevatn der det er marflo, og det vil vera svært skadeleg om infisert marflo eller infisert fisk blir sett ut i slike vatn.

Bokanmeldelse
(side 217-219)
av Frede Thorsheim
Naturen 1921
Naturen 1921
Bokanmeldelser
(side 220)

4/2021 Årgang 145

www.idunn.no/natur

Redaktør

Professor Arne Skorping (biologi)

Redaksjonssekretær

Gunvar Mikkelsen (M.Sc.)

Redaksjon

Professor William Helland-Hansen (geologi)

Professor Knut Børve (kjemi)

Statsmeteorolog Jostein Mamen (meteorologi)

Professor Elling Ulvestad (immunologi)

Professor John-Arvid Grytnes (botanikk)

Førsteamanuensis Kjartan Olafsson (fysikk)

Nasjonalt redaksjonsråd

Professor emeritus Henning Knutsen, Universitetet i Stavanger (astronomi og fysikk)

Professor Rolf Anker Ims, UiT Norges Arktiske Universitet (arktisk biologi)

Forsker Markus Lindholm, NIVA, Oslo (limnologi)

Førsteamanuensis Lisbeth Charlotte Olsen, Oslo Metropolitan University (molekylærbiologi)

Grafisk produksjon

Trykk: 07 Media – 07.no

Sats: Tekstflyt AS

ISSN print: 0028-0887

ISSN online: 1504-3118

DOI: 10.18261/issn.1504-3118

© Universitetsforlaget 2021

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon