Tap av sjøis i Arktis er et av de mest synlige tegn på global oppvarming. Det er om sommeren dette tapet er størst, og da er utbredelsen omtrent halvert de siste 40 årene. De første årene uten sjøis om sommeren vil kunne oppstå om noen tiår, men klarer vi å nå målene i Parisavtalen vil det trolig være noe sjøis igjen i Arktis også i fortsettelsen. Om vinteren vil det fortsatt være sjøis inne i Polhavet i lang tid fremover, men det er et vesentlig tap av sjøis lenger sør som er med på å forklare hvorfor temperaturendringene i Arktis er så mye større enn de er på resten av jorda. I denne artikkelen vil noen av de sentrale mekanismer bli gjennomgått, med spesielt fokus på hvordan de bidrar gjennom de ulike årstidene. Tap av sjøis har en rekke konsekvenser for lokalt dyreliv, transport, turisme og utnyttelse av naturressurser, og det vil derfor være spesielt viktig hvordan vi forvalter disse områdene fremover.