Arktis varmes opp raskere enn noen annen region på jorden, og den høyeste temperaturøkningen er forventet å skje over land. Permafrost, det vil si bakke som holder maksimum null grader Celsius i minst to år, dekker i dag omtrent en fjerdedel av landområdene på den nordlige halvkule og kan være mange hundre meter tykk. Med økende overflatetemperatur vil permafrosten tine, med påfølgende konsekvenser som for eksempel nedsynking, jordskred, tap av typiske permafrostlandformer og økte utslipp av drivhusgasser til atmosfæren. Borehull med temperaturmålere er etablert i deler av Arktis og gir viktig informasjon om temperaturutviklingen i permafrosten. For å få en bedre romlig oversikt over hvor og hvordan permafrosten brytes ned, kan geofysiske metoder brukes til å overvåke endringer i frysningsgraden til permafrost. Dette inkluderer seismiske, elektriske og elektromagnetiske metoder som alle er sensitive overfor endringer i is-innholdet i permafrost.