Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 1-3)
av Arne Skorping
(side 3-18)
av Knut Lehre Seip
Sammendrag

Hvordan vet vi det vi vet om global oppvarming? Denne artikkelen diskuterer grunnlaget for det vi vet med stor sikkerhet. I artikkelen diskuterer vi 12 temaer, og velger ut én eller to metoder som illustrerer hvordan kunnskap er skaffet til veie for hvert av temaene.

(side 19-26)
av Marianne Nilsen Haugen, Torsten H. Struck & Lutz Bachmann
Sammendrag

Det finnes et enormt mangfold av organismer og livsformer i naturen. Arter er den grunnleggende enheten i den biologiske systematikken; en systematikk som ønsker å ordne og beskrive kunnskap om artene og deres evolusjonære slektskapsforhold i et hierarkisk system. Evolusjonært slektskap som er et sentralt kriterium i biologisk systematikk, innebærer at vi ønsker at systematikken skal gjenspeile livets evolusjon. Jo kortere tid siden artene utviklet seg fra en felles stamform (most recent common ancestor: MRCA), jo likere forventes de å være og omvendt. En spesiell utfordring møter vi da ved såkalte kryptiske arter. Er de bare like fordi de utviklet seg ganske nylig fra en MRCA, eller er deres morfologiske konservatisme et resultat av særskilte evolusjonære prosesser?

(side 27-35)
av Didrik H. Grevskott, Cecilie S. Svanevik & Bjørn Tore Lunestad
Sammendrag

Verdens helseorganisasjon (WHO) har definert antibiotikaresistens som en alvorlig trussel mot den globale folkehelsen. Mange bakterier som kan gi alvorlig sykdom hos mennesker og dyr er nå resistente mot et stort antall tilgjengelige antibiotika, og er dermed vanskelige å gi behandling mot. Alternativer til antibiotikabehandling vil bli viktigere i tiden som kommer. En mulig strategi er å behandle med virus som infiserer og ødelegger bakterier, disse kalles bakteriofager. I denne artikkelen tar vi for oss muligheter og begrensinger for bruk av bakteriofager i behandling av bakterieinfeksjoner; det som heter fagterapi.

(side 36-41)
av Reidar Borgstrøm, Bjørn Olav Rosseland & Chhatra Sharma
Sammendrag

Kvikksølvforureining i fisk er mange stader eit stort problem, både i saltvatn og ferskvatn. Det er forbunde med helsefare å eta fisk med høgt innhald av kvikksølv. Det er særleg fiskeetande fisk som får dei høgaste konsentrasjonane, på grunn av overføring og akkumulering av organisk bunde kvikksølv frå bytefisk. Typiske slike fiskeartar i ferskvatn er gjedde og abbor, og i mange innsjøar også stor aure og stor røye. Fisk med rask vekst kan få lågare innhald på grunn av såkalla biofortynning av kvikksølv i fiskemuskulaturen. Vi gjennomførte eit prosjekt i innsjøen Årungen i Akershus, med hard utfisking av store gjedder, noko som førte til at smågjeddene fekk raskare vekst. Resultatet vart svært positivt, med om lag ei halvering av kvikksølvkonsentrasjonen i yngre gjedder – det vil seie at det vart langt mindre helseskadeleg å eta gjedde frå Årungen etter denne manipuleringa med bestanden.

(side 42-49)
av Eirik Mikal Samuelsen
Sammendrag

Fralandsvind i Nord-Norge er kjent for å komme brått på folk som ferdes både til lands og til vanns. Den fysiske forklaringen ligger blant annet i to værfenomener som heter fjellbølger og traktvind, som skaper store vindvariasjoner i tid og rom. På grunn av topografi og beliggenhet er Nord-Norge ekstra utsatt for disse fenomenene både sommer og vinter. Detaljværvarslingen av disse værfenomenene er imidlertid fortsatt utfordrende, men moderne teknologi har gjort at varslingen i dagens værmodeller er langt bedre enn den var for bare noen få tiår siden.

(side 50-64)
av Jostein Mamen
Sammendrag

Her til lands ble 2020 det varmeste året i en serie som går tilbake til 1900. Året endte 2,4 °C over normalen, som er gjennomsnittet for de 30 årene fra 1961 til 1990, og slo dermed den tidligere rekorden fra 2014, som lå 2,2 °C over normalen. Deretter følger 1990, 2011 og 2015, alle med et positivt avvik fra normalen på 1,8 °C. 1915 er det kaldeste året i serien, med 1,7 °C under normalen, foran 1902 og 1966, begge med et negativt avvik på 1,3 °C. 2020 ble også det nest våteste året i denne serien, sammen med 2006, og endte med en årsnedbør på 125 % av normalen. Bare 2011 er våtere, med 130 % av normalen. Globalt ble 2020, sammen med 2016, det varmeste året som er registrert, og lå 1 grad over gjennomsnittet for 1951–1980. Denne dataserien går tilbake til 1880.

Bokanmeldelser
(side 65-67)
av Markus Lindholm
Naturen 1921
Naturen 1921
En arvelig misdannelse som bevismiddel i en farsskapssak.
(side 68-69)
Fægriprisen
Fægriprisen 2021
(side 70)

1/2021 Årgang 145

www.idunn.no/natur

Redaktør

Professor Arne Skorping (biologi)

Redaksjonssekretær

Gunvar Mikkelsen (M.Sc.)

Redaksjon

Professor William Helland-Hansen (geologi)

Professor Knut Børve (kjemi)

Statsmeteorolog Jostein Mamen (meteorologi)

Professor Elling Ulvestad (immunologi)

Professor John-Arvid Grytnes (botanikk)

Førsteamanuensis Kjartan Olafsson (fysikk)

Nasjonalt redaksjonsråd

Professor emeritus Henning Knutsen, Universitetet i Stavanger (astronomi og fysikk)

Professor Rolf Anker Ims, UiT Norges Arktiske Universitet (arktisk biologi)

Forsker Markus Lindholm, NIVA, Oslo (limnologi)

Førsteamanuensis Lisbeth Charlotte Olsen, Oslo Metropolitan University (molekylærbiologi)

Grafisk produksjon

Trykk: 07 Media – 07.no

Sats: Tekstflyt AS

ISSN print: 0028-0887

ISSN online: 1504-3118

DOI: 10.18261/issn.1504-3118

© Universitetsforlaget 2021

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon