Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 159)
av Ivar Hordvik
(side 160-163)
av Håvard Bjørgen & Erling Olaf Koppang
Sammendrag

Som immunapparatets overordnede strukturer, har immunorganene funksjoner som går ut på å danne og utvikle immunceller og immunresponser mot ulike fremmedstoffer. Her går vi gjennom de ulike immunorganene hos fisk, med fokus på atlantisk laks.

(side 164-169)
av Gyri Teien Haugland
Sammendrag

Det medfødte immunsystemet hos fisk har mange likhetstrekk med immunsystemet hos mennesker, men det er også viktige forskjeller. Det kan også være store forskjeller mellom ulike fiskearter. I denne artikkelen beskrives fysiske og kjemiske barrierer hos fisk, fiskens immunceller og løselige faktorer, og deres rolle i immunsystemet. Immunceller i det medfødte immunsystemet hos fisk er nøytrofile celler, monocytt/makrofager, B-celler, dendrittiske celler, ikke-spesifikke cytotoksiske celler, eosinofile, basofile og mastceller. Løselige faktorer gjenkjenner fremmede substanser, og innbefatter antistoffer, komplementsystemet, akuttfase-proteiner, cytokiner og antimikrobielle peptider. Det gis også en oversikt over koblingen mellom det medfødte og ervervede immunsystemet.

(side 170-176)
av Ivar Hordvik
Sammendrag

Det har lenge vært kjent at fisk har en form for adaptiv immunitet og at de produserer antistoffer, men den detaljerte karakteriseringen av immunglobulinene og andre sentrale komponenter i det adaptive immunsystemet begynte først for alvor på 1990-tallet, da genteknologien kom inn i bildet. Den generelle oppbygningen av systemet viste seg å være overraskende likt det man kjente fra menneske og pattedyr, men på det funksjonelle plan er det store forskjeller som følge av tilpasning til svært ulike miljø og fisken sin vekselvarme natur. Denne artikkelen gir en oversikt over prinsippet for adaptive immunresponser og hovedkomponentene som inngår.

(side 177-181)
av Unni Grimholt
Sammendrag

Vevsforlikelighetsgener eller Major Histocompatibility Complex (MHC) -gener finnes i to utgaver, klasse I og klasse II, hos fisk som hos pattedyr. Men til forskjell fra andre vertebrater, sitter ikke disse to klassene tett samlet i én kromosomal region hos beinfisk, men befinner seg på to ulike kromosomer. Muligens er det derfor en finner klare sammenhenger mellom gitte MHC-varianter og sykdomsmotstand mot bestemte bakterier.

(side 182-188)
av Børre Robertsen
Sammendrag

Interferoner (IFN) er alarmproteiner som spiller en avgjørende rolle i medfødt immunitet mot virus hos virveldyr. Celler som blir infisert av virus skrur på produksjonen av IFN, som deretter skilles ut og beskytter andre celler mot infeksjon ved å indusere syntese av antivirale proteiner som hemmer replikasjonen av virus. Denne artikkelen beskriver hvordan dette foregår hos fisk. Fokuset er på atlantisk laks, som har et overraskende stort repertoar av IFN.

(side 189-198)
av Jorunn B Jørgensen & Maria Krudtaa Dahle
Sammendrag

Virus er noen fascinerende «skapninger». Selv om de bare er et molekylært kompleks av innpakket arvestoff, utnytter de vertens celler og lurer dens immunsystem lenge nok til at de rekker å oppformere og spre seg. Noen ganger gir dette dramatiske følger for vertens liv og helse. Mange ulike virus infiserer og gir sykdom hos norsk oppdrettslaks, med alvorlige konsekvenser for fiskens velferd. Immunologiske forhold knyttet til virusinfeksjoner er kompliserte, og med et lite knippe av egne gener klarer virus å infisere laksen og omgå dens forsvar. I denne artikkelen presenterer vi noen av de viktigste virusene som gjør laksen syk, og hvordan de forskjellige delene av immunforsvaret møter denne trusselen. Til sist, hva gjør virusene for å unnslippe? Noen svar finner du i denne artikkelen.

(side 199-206)
av Aina-Cathrine Øvergård & Lars Are Hamre
Sammendrag

Lakselusen har spesialisert seg til å kunne leve på laksefisk. Selv om den tilsynelatende klarer dette ganske så bra, så er ikke samlivet deres fredfullt. Det pågår en kontinuerlig kamp mellom parasitt og vert, der lakselusen på snedig vis må lure seg unna faktorer i fiskens immunsystem. I denne artikkelen tar vi frem forstørrelsesglasset og prøver å forstå hvilke våpen som brukes av både vert og parasitt i denne kampen.

(side 207-213)
av Jarl Bøgwald & Roy A. Dalmo
Sammendrag

Allerede rett før den 2. verdenskrig ble det publisert en artikkel som omhandlet vaksinasjon av karpe. I kjølvannet av utviklingen innen norsk fiskeoppdrett oppsto det en rekke sykdommer hos laks. I løpet av en tiårsperiode (1985–1995) ble det derfor brukt mye ressurser på å utvikle vaksiner mot vanlig forekommende sykdommer. Nåværende vaksinestrategi innbefatter vaksinasjon mot mange bakterielle sykdommer, samt mot noen få sykdommer forårsaket av virus. I 2019 ble det vaksinert over 392 millioner fisk i Norge. Bruken av effektive vaksiner er årsaken til minimal bruk av antibiotika. Vaksinen injiseres direkte i bukhulen («hulrommet» som de indre organene befinner seg i) hos fisk (intraperitonealt). Dette gir normalt god antistoffrespons og høy grad av beskyttelse. Vi har beskrevet, i mer detalj, hvilke sykdommer det er utviklet vaksiner mot, samt ulike metoder for vaksinasjon av fisk.

5/2020 Årgang 144

www.idunn.no/natur

Redaktør

Professor Arne Skorping (biologi)

Redaksjonssekretær

Gunvar Mikkelsen (M.Sc.)

Redaksjon

Professor William Helland-Hansen (geologi)

Professor Knut Børve (kjemi)

Statsmeteorolog Jostein Mamen (meteorologi)

Professor Elling Ulvestad (immunologi)

Professor John-Arvid Grytnes (botanikk)

Førsteamanuensis Kjartan Olafsson (fysikk)

Nasjonalt redaksjonsråd

Professor emeritus Henning Knutsen, Universitetet i Stavanger (astronomi og fysikk)

Professor Rolf Anker Ims, UiT Norges Arktiske Universitet (arktisk biologi)

Forsker Markus Lindholm, NIVA, Oslo (limnologi)

Førsteamanuensis Lisbeth Charlotte Olsen, Oslo Metropolitan University (molekylærbiologi)

Grafisk produksjon

Trykk: 07 Media – 07.no

Sats: Tekstflyt AS

ISSN print: 0028-0887

ISSN online: 1504-3118

DOI: 10.18261/issn.1504-3118

© Universitetsforlaget 2020

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon