Sjansen for at et smittestadium av en parasitt, et egg eller en ørliten larve, skal kunne klare å få kontakt med en vert er forsvinnende liten. Og de ytterst få som er heldig nok til å få festet seg på hud, slimhinner, i lunger eller fordøyelsessystem, alt etter hvilken type parasitt det er snakk om, blir alltid møtt med et farlig våpen – vertens immunsystem. Parasitten må altså gjennom to, nesten uoverstigelige, barrierer før det kan sies at den har lykkes i livet. I denne artikkelen skal jeg prøve å illustrere hvordan evolusjonen, gjennom millioner av år, har ført til at parasitter er blitt stadig dyktigere til å løse den første delen av problemet – å komme i kontakt med en egnet vert.