Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Tema: Evolusjon
(side 69-71)
av Terje Lislevand
(side 72-77)
av Adele Mennerat
Sammendrag

Evolusjonær forskning handler ikke bare om å rekonstruere fortiden. Evolusjon skjer også i dag – noen arter tilpasser seg raske miljøendringer, mens andre blir mer sjeldne. Vi mennesker setter igjen et enormt «fotavtrykk» på kloden, og har kanskje blitt den største evolusjonære kraften.

(side 78-83)
av Arne Skorping
Sammendrag

Hva ser du når du observerer en rekke ulike dyrearter, alle nært beslektet, men med ørsmå forskjeller i form, farge og oppførsel? En pussig observasjon, interessant i øyeblikket – men fort glemt? Da har du bare sett «avglansen utanpå». Darwin så mye mer. Da han, i september 1835, gikk i land på noen øyer i Stillehavet og begynte å samle inn eksemplarer av ulike fuglearter, ble det starten på en tankeprosess som skulle forandre vårt syn på den levende verden for alltid. Han så «underet» – selv om det fremdeles finnes dem som diskuterer om det var Vårherre eller djevelen som åpnet øynene hans.

(side 84-96)
av Endre Willassen
Sammendrag

I denne artikkelen beskriver jeg ulike artsbegreper. De er delvis ideer om hva arter er, men handler også om hvordan arter defineres, slik at en i praksis har et redskap for å identifisere organismer som tilhørende en gitt art. Teknologisk og vitenskapelig utvikling har ført til at taksonomien i kunnskapsfeltet biomangfold nå gjennomgår store endringer. Det som oppfattes og navngis som en art, kan få stor innflytelse på de kunnskapsområdene som baserer seg på taksonomi. Dessuten er artsbegreper koblet til taksonomiske hierarkier, som gir arter spesiell juridisk status i forvaltning og forbruk av biodiversitet.

(side 97-104)
av Andreas Hejnol & Anne Helene S. Tandberg
Sammendrag

Bildene vi bruker når vi diskuterer fag, er med på å forme både hvordan vi forstår faget, og hvordan vi videreutvikler det. Dette gjelder både språklige metaforer og rent faktiske bilder eller illustrasjoner. Et av de emnene i biologien som nok har lidd mest under bildene vi bruker, er evolusjonsforskningen.

(side 105-109)
av Nicolas Straube & Jérôme Mallefet
Sammendrag

Bioluminescens, at levende organismer er i stand til å produsere lys, er kanskje ikke den egenskapen som du først tenker på når det gjelder haiene. Lysorganer har imidlertid utviklet seg i flere marine dyregrupper. Hoveddelen av kunnskapen om bioluminescens hos hai kommer fra en ganske vanlig art i norske farvann, nemlig svarthåen Etmopterus spinax. Haienes lysorganer er unike i dyreriket, og har ulike funksjoner knyttet til kamuflasje og signalisering.

(side 110-116)
av José Cerca, Arild Johnsen, Torsten H. Struck & Lutz Bachmann
Sammendrag

Naturhistoriske museer spiller en avgjørende rolle når det gjelder identifisering og arkivering av artsmangfold, og de naturhistoriske samlingene er i så måte bærebjelker for dette arbeidet. Molekylærbiologiske metoder har i økende grad blitt hverdagen for taksonomisk og biosystematisk forskning, og det har påvirket moderne forskning ved naturhistoriske museer. Forutsetningen for slike metoder er at arvestoffet i samlingsobjektene tillater molekylære analyser. Avanserte nye metoder, som neste generasjons sekvensering, tilbyr også nye muligheter for forskning på samlingsmateriale ved naturhistoriske museer. Mange museer har i tillegg etablert DNA- og vevssamlinger, som består av prøver som er samlet inn med DNA-analyser som primærformål. Med en satsning på mulighetene som avanserte molekylære metoder tilbyr, kan vi skaffe oss ytterligere informasjon om artenes variasjon.

3/2020 Årgang 144

www.idunn.no/natur

Redaktør

Professor Arne Skorping (biologi)

Redaksjonssekretær

Gunvar Mikkelsen (M.Sc.)

Redaksjon

Professor William Helland-Hansen (geologi)

Professor Knut Børve (kjemi)

Statsmeteorolog Jostein Mamen (meteorologi)

Professor Elling Ulvestad (immunologi)

Professor John-Arvid Grytnes (botanikk)

Førsteamanuensis Kjartan Olafsson (fysikk)

Nasjonalt redaksjonsråd

Professor emeritus Henning Knutsen, Universitetet i Stavanger (astronomi og fysikk)

Professor Rolf Anker Ims, UiT Norges Arktiske Universitet (arktisk biologi)

Forsker Markus Lindholm, NIVA, Oslo (limnologi)

Førsteamanuensis Lisbeth Charlotte Olsen, Oslo Metropolitan University (molekylærbiologi)

Grafisk produksjon

Trykk: 07 Media – 07.no

Sats: Tekstflyt AS

ISSN print: 0028-0887

ISSN online: 1504-3118

DOI: 10.18261/issn.1504-3118

© Universitetsforlaget 2020

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon