Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 239-240)
av Bjørn Arild Hatteland, Rakel Blaalid & Hanno Sandvik
(side 241-249)
av Hanno Sandvik
Sammendrag

Fremmede arter har i økende grad kommet i fokus som en av truslene mot det biologiske mangfoldet, men de kan også innebære betydelige samfunnsøkonomiske kostnader. Som et ledd i en kunnskapsbasert forvaltning av fremmede arter har regjeringen bestemt at Norge skal ha økologiske risikovurderinger av fremmede arter, og at disse skal oppdateres med jevne mellomrom (KLD 2015a). Det er Artsdatabanken som har ansvaret for å organisere disse risikovurderingene, som gjennomføres av spesielt oppnevnte ekspertpaneler. Så langt har det blitt publisert risikovurderinger i 2007, 2012 og 2018 (Gederaas mfl. 2007, 2012; Artsdatabanken 2018).

(side 250-256)
av Rakel Blaalid & Anders Often
Sammendrag

Fra 2018 erstatter fremmedartslista den tidligere svartelista (fra 2012). Hele 979 arter av karplanter er nå vurdert etter Artsdatabankens kriterier for spredning og påfølgende økologisk risiko. Dette er et omfattende arbeid, og det viser dagens trussel fra de fremmede artene enkeltvis. I tillegg vurderes fremtidig invasjonspotensiale, sannsynlig fremtidig utbredelse, samt hvilke sårbare naturtyper de ulike artene vil kunne invadere. For forvaltningen er dette viktig kunnskap i arbeidet med fremmede plantearter. Men hvorfor er det så lite grunnforskning på temaet?

(side 257-271)
av Anders Endrestøl & Bjørn Økland
Sammendrag

Fremmede arter er et økende problem både i Norge og internasjonalt. Økningen skyldes først og fremst veksten i den globale handelen, men også klimaendringer kan være en underliggende faktor for at flere arter kan ekspandere og etablere seg i nye områder. En stor andel av de fremmede artene er insekter, og andelen vil kunne øke med mer oppmerksomhet og kartlegging i fremtiden. Fremmede insekter kan først og fremst forårsake økologiske effekter ved å fortrenge eller fortære stedegne arter. Størst økologisk effekt har likevel de fremmede insektene som forårsaker store endringer i økosystemene, såkalte økosystem-ingeniører, slik som for eksempel barkbiller som dreper enorme skogområder. Introduksjon av fremmede insekter har også store konsekvenser for oss mennesker på mange områder, slik som gjennom økosystemtjenester, helserelaterte plager, avlingsreduksjoner og generelt høye samfunnsøkonomiske kostnader. I denne artikkelen settes søkelyset på fremmede insekter i Norge, med fokus på skog og hage. Hvem er de? Hvordan kommer de seg til Norge, og har vi en forvaltning som beskytter oss mot at de kommer?

(side 272-279)
av Trygve Hesthagen & Odd Terje Sandlund
Sammendrag

Artsdatabankens Fremmedartslista 2018 består av 16 arter av ferskvannsfisk. Dette er et utvalg på fem regionalt fremmede arter og alle de 11 nasjonalt fremmede artene som er innført fra utlandet. De regionalt fremmede artene omfatter gjedde, ørekyt, sørv, mort og karuss. Blant de nasjonalt fremmede artene inngår fem karpefisker (karpe, suter, gullfisk, regnlaue og sandkryper), fire laksefisker (bekkerøye, canadarøye, regnbueaure og pukkellaks), samt rødgjellet solabbor og dvergmalle. Artsdatabankens risikoanalyse viste at bare gjedde, ørekyt og sørv hadde svært høy risiko for negativ effekt på det naturlige biologiske mangfoldet. Dette skyldes trolig at de er bedre tilpasset vårt miljø og klima enn de nasjonalt fremmede fiskeartene.

(side 280-286)
av Hans Chr. Pedersen, Jan Ove Gjershaug & Bård Gunnar Stokke
Sammendrag

Til sammen hekker det 255 fuglearter i Norge, inkludert Svalbard og Jan Mayen. Av disse er fire fremmede arter blitt påvist hekkende i Norge på 2000-tallet, og regnes som etablerte. I tillegg tilkommer 14 dørstokkarter. Tilsvarende tall for pattedyr er totalt 92 påviste arter, hvorav åtte fremmede arter er etablert, i tillegg til 10 dørstokkarter. Risikovurderingen av fremmede fugler og pattedyr fra 2018 er basert på den forrige vurderingen fra 2012, men er supplert med en grundig gjennomgang av litteratur og tilgjengelige nettbaserte databaser, blant annet fra Nord-Europa (Storbritannia, Irland, Norge, Sverige, Finland, Danmark, Tyskland, Belgia og Nederland). For å avdekke hvilke arter som er etablerte i Norge, har vi brukt vurderingene fra 2012, samt Artsobservasjoner og Artskart. I tillegg ønsket Miljødirektoratet at noen pattedyrarter som finnes i fangenskap ble vurdert.

(side 287-296)
av Venche Talgø, Martin Pettersson, Juliana Irina Spies Perminow, Christer Magnusson, Dag-Ragnar Blystad & May Bente Brurberg
Sammendrag

De siste tiårene har det stadig blitt oppdaget nye plantesjukdommer i Norge, en situasjon vi deler med mange andre land verden rundt, og som i stor grad tilskrives den økende globale plantehandelen. De fleste nye funn er gjort på prydplanter, og i noen tilfeller er det oppdaget spredning til naturområder. I dag vet vi lite om hvilke konsekvenser dette kan få på lang sikt, men allerede nå har vi observert at gråor dør langs vassdrag fra sør til nord i landet, og at flere majestetiske bøketrær og andre trearter har lidd samme skjebne. Det haster derfor med å stanse spredningen av fremmede sjukdomsorganismer.

6/2019 Årgang 143

www.idunn.no/natur

Redaktør

Professor Arne Skorping (biologi)

Redaksjonssekretær

Gunvar Mikkelsen (M.Sc.)

Redaksjon

Professor William Helland-Hansen (geologi)

Professor Knut Børve (kjemi)

Statsmeteorolog Jostein Mamen (meteorologi)

Professor Elling Ulvestad (immunologi)

Professor John-Arvid Grytnes (botanikk)

Førsteamanuensis Kjartan Olafsson (fysikk)

Nasjonalt redaksjonsråd

Professor emeritus Henning Knutsen, Universitetet i Stavanger (astronomi og fysikk)

Professor Rolf Anker Ims, UiT Norges Arktiske Universitet (arktisk biologi)

Forsker Markus Lindholm, NIVA, Oslo (limnologi)

Førsteamanuensis Lisbeth Charlotte Olsen, Oslo Metropolitan University (molekylærbiologi)

Grafisk produksjon

Trykk: 07 Media – 07.no

Sats: Tekstflyt AS

ISSN print: 0028-0887

ISSN online: 1504-3118

DOI: 10.18261/issn.1504-3118

© Universitetsforlaget 2019

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon