Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 189-190)
av Arne Skorping
(side 192-204)
av Reidar Borgstrøm
Sammendrag

Klimatilhøve har stor innverknad på produksjon og utbreiing av tre- og planteslag, virvellause dyr og virveldyr, og samanhengen mellom klimaendringar og biomangfald har difor stor generell interesse. Enkelte hevdar at den klimaendringa vi har hatt gjennom dei siste 150 åra skadar naturen både i Noreg og resten av verda. For å få svar på om denne endringa så langt har hatt negative fylgjer for det biologiske mangfaldet i nordlege økosystem, og i tillegg få indikasjonar på om dei modellerte klimaendringane fram mot 2100 vil føra til store endringar for plante- og dyrelivet, har artikkelen teke utgangspunkt i både temperaturvariasjonar og utbreiing av planter og dyr gjennom heile den postglasiale perioden, det vil omlag seie dei siste 10 000 åra. Befolkningsvekst, endringar i arealbruk og auka ressursbruk, saman med forureining og miljøgifter har høgst sannsynleg vore og vil truleg bli eit langt større trugsmål mot den globale biodiversiteten enn ei klimaendring.

(side 205-211)
av Line Gjerstad Kløvstad
Sammendrag

Internasjonalt trues jorder og åkre enten av nedbygging som følge av urbanisering, eller av erosjon og saltdannelse. Konfliktene er såre, slik de ofte blir i vernesaker, og med en økende verdensbefolkning haster det å finne gode løsninger på matvareproduksjonen. Kan en mulighet være å flytte på det gode dyrkningsjordsmonnet?

(side 212-217)
av Camilla Håkonsrud Jensen
Sammendrag

Nylig publiserte FN et rapportutkast om verdens biodiversitet og økosystemtjenester, hvor det fremkommer at en million arter står i fare for å bli utryddet, og i denne konteksten blir parasitter presentert primært i en negativ, men også i en positiv kontekst. Parasitter påvirker naturlige økosystemer, og de er en viktig evolusjonær driver for det biologiske mangfoldet vi ser dag. I tillegg er parasitter viktige innen medisin og utvikling av nye teknologier. De kan bidra til å forebygge sykdom, og vi trenger dem for å ha fungerende økosystemer. På tross av dette har vi lite kunnskap om truede parasittarter, og de fremkommer aldri på plakater for å fremme miljøsaken. Heldigvis ser dette ut til å være i endring.

(side 218-221)
av Liv Østrem
Sammendrag

I det kystnære landskapet på Vestlandet har lyssiv (Jûncus effûsus L.) og knappsiv (Jûncus conglomerâtus L.) fått auka utbreiing, og dei har blitt mellom dei mest plagsomme fleirårige ugrasartane i eng og beite. Med mildare vintrar er dei også blant dei nye artane som har vekst heile året.

(side 222-230)
av André Staalstrøm og Evgeniy Yakushev
Sammendrag

Oppholdstiden til bunnvannet i Hunnebunn er på grunn av de topografiske forholdene så lang at alt oksygen brukes opp, og det dannes hydrogensulfid og næringssaltene hoper seg opp. Siden dette bunnvannet er så nært det produktive overflatelaget, fører dette til voldsom algevekst både i de frie vannmassene og på bunnen langs strendene. Forholdene har i de siste årene blitt så ille at badeplassen ved Vispen har vært lite besøkt, og lokalbefolkningen opplever dette som en tragedie. Vannkvaliteten i Hunnebunn er svært dårlig, og vannforekomsten burde overvåkes regelmessig.

(side 231-236)
av Ivar Hordvik og Stein Mortensen
Sammendrag

Berggylten er en av seks leppefiskarter som finnes i Norge. Leppefiskene lever av bunnlevende dyr, som små krepsdyr og muslinger, og kan i noen tilfeller nappe parasitter av huden til andre fisk. De fungerer da som såkalte «rensefisk». Lakselus er ett av de største problemene i dagens oppdrettsnæring, og næringen bruker i dag store mengder rensefisk, som bidrar til å forsøke å holde lakselusen i sjakk. Det brukes flere arter leppefisk, og dessuten rognkjeks. Berggylten har vist seg å være både effektiv og robust. For å skaffe nok berggylt er det etablert oppdrett av denne arten. Både berggylt og andre rensefisk pådrar seg sykdom, og det er høy dødelighet, både i oppdrett og etter utsett i merdene. For å gjøre rensefiskene mer robuste, må det derfor utvikles vaksiner som skreddersys til hver enkelt art. I den sammenhengen er det viktig å få kunnskap om immunsystemet til rensefiskene. Når det gjelder berggylten, viste denne seg å ha en svært høy konsentrasjon av antistoffer i blodet. Antistoffene er kanskje de viktigste molekylene i fiskens immunsystem. Hos berggylten er mengden av antistoffproduserende celler i tarmen uvanlig stor. Det er mulig at dette er en tilpasning som har sammenheng med at berggylten ikke har magesekk, kun en kort tarm, til tross for at den lever av krepsdyr og ganske grov føde. Arbeidet for å få innsikt i rensefiskenes immunsystem kan også gi andre gevinster enn utvikling av vaksiner. Ved å analysere genene som regulerer uttrykket av antistoffer, kan vi også beskrive slektskapet mellom artene.

Naturen 1919
Myrriksen (Ortygometra porzana) i Bergen
(side 237)
av Lie-Pettersen

5/2019 Årgang 143

www.idunn.no/natur

Redaktør

Professor Arne Skorping (biologi)

Redaksjonssekretær

Gunvar Mikkelsen (M.Sc.)

Redaksjon

Professor William Helland-Hansen (geologi)

Professor Knut Børve (kjemi)

Statsmeteorolog Jostein Mamen (meteorologi)

Professor Elling Ulvestad (immunologi)

Professor John-Arvid Grytnes (botanikk)

Førsteamanuensis Kjartan Olafsson (fysikk)

Førsteamanuensis Lisbeth Charlotte Olsen (molekylærbiologi)

Nasjonalt redaksjonsråd

Forsker Nina Jonsson, NINA, Oslo (naturforvaltning)

Professor emeritus Henning Knutsen, Universitetet i Stavanger (astronomi og fysikk)

Professor Rolf Anker Ims, UiT Norges Arktiske Universitet (arktisk biologi)

Forsker Markus Lindholm, NIVA, Oslo (limnologi)

Grafisk produksjon

Trykk: 07 Media – 07.no

Sats: Tekstflyt AS

ISSN print: 0028-0887

ISSN online: 1504-3118

DOI: 10.18261/issn.1504-3118

© Universitetsforlaget 2019

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon