Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 141)
av Arne Skorping
(side 142-147)
av William Helland-Hansen
Sammendrag

Intet kan synes så uforanderlig som de norske fjell. Vi tar det som en selvfølge at de alltid har vært der og vil forbli slik de er. I tidsperspektiv av et menneskeliv kan fjell synes uforanderlige, hvis vi ser bort fra et og annet fjellskred og noen steinblokker som kommer farende ned; fjellene er stort sett de samme. Men fjellkjeden som strekker seg fra syd til nord gjennom Norge og til dels inn i Sverige, Den skandinaviske fjellkjeden, er som alle fjellkjeder skapt av langsomme prosesser gjennom millioner av år. Hvilke prosesser som har gitt opphav til fjellene er derimot geologene uenige om.

(side 148-158)
av Peter Japsen og James A. Chalmers
Sammendrag

Fjeldene i det sydligste Norge er unge set i et geologisk perspektiv. Det landskab vi kender i dag var nemlig dybt begravet for 23 millioner år siden, da en stor landhævning satte i gang i Skandinavien. Landhævningen blev efterfulgt af omfattende erosion, og mægtige floder førte store mængder af sand og grus fra Norge til Danmark. Resultatet blev en vidtstrakt slette lige over havniveau. Sletten strakte sig både henover det vi i dag kender som Hardangervidda og henover et tykt lag sedimenter der dækkede de nuværende kystområder. Først efter endnu en fase af landhævning som satte ind for omkring 5 millioner år siden, nåede Hardangervidda op til sin nuværende højde på omkring 1200 meter over havniveau, så den i dag fremstår som en højslette eller vidde. Det hårde grundfjeld på Hardangervidda har bevaret denne del af sletten som et højtliggende plateau. Den del af sletten der strakte sig henover bløde sedimenter uden for Hardangervidda er forsvundet, fordi sedimenterne hurtigt blev skyllet ud i havet. Og dermed kom det underliggende grundfjeld til syne. Det der før var det hårde underlag for sedimenterne, er i dag det småbakkede grundfjeldsterræn på skråningerne mellem kysten og Hardangervidda. Dette kuperede terræn blev dannet ved forvitring for mere end 100 millioner år siden da klimaet var varmt og fugtigt. Så selvom fjeldene er unge, har det landskab vi kender i dag, en lang forhistorie.

(side 159-165)
av Vivi Kathrine Pedersen, Søren Bom Nielsen og Ritske S. Huismans
Sammendrag

De dybe fjorde langs den Norske vestkyst er et fantastisk syn, der troligt tager pusten fra enhver. Samtidig er fjordene så stejle, at man bliver svimmel bare ved tanken om at bestige de bratte sider. Den bratte opstigning ender dog med en spektakulær udsigt ud over fjordene, og også med et helt anderledes landskab. Et vidtstrakt plateau landskab hvor man kan gå i timevis. I denne artikel fokuserer vi på en ny hypotese for dannelsen af de norske fjelde og det karakteristiske norske landskab med dybe fjorde og høje plateauer. Essensen i denne nye hypotese er, at fjeldene i Norge er flere hundrede millioner år gamle, mens landskabet der er udformet i fjeldene er dannet indenfor de seneste få millioner år hvor iskapper er kommet og gået i det Skandinaviske landskab. Et ungt landskab i et gammelt fjeld. Indholdet af den nye hypotese står derved i stærk kontrast til den klassiske forståelse af det norske landskab, der modsat er en fortælling om et gammelt landskab i et ungt fjeld.

(side 166-173)
av Jørgen Lunde
Sammendrag

Hans Henrik Reusch, født i Bergen i 1852, død i Bærum i 1922, levde i en tid da det var viktig for Norge å vise seg som vitenskapsnasjon. Han var opptatt av å kommunisere vitenskapelige fakta i en tid uten film, foto eller TV – uten annen kommunikasjon enn gjennom det skrevne ord – i tidsskrift, aviser og bøker. I tillegg hadde han sin penn også på tegneblokken – i en tid da fotografiet ennå var på begynnerstadiet; utenlands ble han kjent for sine enkle, men detaljerte illustrasjoner. Som en av grunnleggerne og første redaktør av Naturen og en av stifterne av Norges Geologiske Undersøkelse, oppfylte han sine drømmer. Som geolog engasjerte han seg både innenlands og utenlands; mest kjent er han nok for begrepet strandflaten og hvordan denne overgangen mellom hav og land hadde oppstått, men i fagkretser er han også viden kjent for sine teorier om hvordan de norske fjellene ble til.

(side 174-180)
av Audun Rugstad
Sammendrag

Se for deg at du dykker ned til bunnen av en grunn, solfylt lagune en sommerdag for ca. 555 millioner år siden. Rundt deg på alle kanter driver det underlige, geléformede skapninger, noen med tre spiralformede armer, noen som ligner oppblåsbare, futuristiske sittemøbler – alle på jakt etter saftige mikrober i mudderet, mens en skog av besynderlige, fjærlignende organismer danser rolig i takt med havstrømmene bak deg. Vi befinner oss i ediacara-perioden (ca. 570–541 millioner år siden), og denne idyllen skal dessverre bli kortvarig. Rundt 20 millioner år senere er så godt som alle spor etter disse langsomme og merkelige skapningene borte, og de har da blitt erstattet av mange av de dyregruppene vi kjenner i dag. Hva var det som skjedde? De mystiske og for mange ukjente ediacara-vesenenes plass i livets tre, og hva deres plutselige forsvinningsnummer skyldtes, er fortsatt et av de største ubesvarte mysteriene i livets tidligste utvikling.

(side 181-187)
av Emil J. Samuelsen
Sammendrag

Tre franske forskingstokt til dei nordlegaste stroka i Europa med korvetten La Recherche er eineståande i norsk forskingshistorie. Det var 10–15 franske forskarar med, pluss fire svenske og to danske, men også éin nordmann. Resultata av tokta blei publiserte i ikkje mindre enn 17 rapportar i 26 tekstbind pluss fem store samlingar med kart og bilde. Men i samtida blei ekspedisjonane ikkje lagt mykje merke til. Blant deltakarane var norske Christian Boeck, svenske Lars L. Læstadius, og franske Auguste Bravais som seinare blei ein verdskjent krystallograf.

4/2019 Årgang 143

www.idunn.no/natur

Redaktør

Professor Arne Skorping (biologi)

Redaksjonssekretær

Gunvar Mikkelsen (M.Sc.)

Redaksjon

Professor William Helland-Hansen (geologi)

Professor Knut Børve (kjemi)

Statsmeteorolog Jostein Mamen (meteorologi)

Professor Elling Ulvestad (immunologi)

Professor John-Arvid Grytnes (botanikk)

Førsteamanuensis Kjartan Olafsson (fysikk)

Førsteamanuensis Lisbeth Charlotte Olsen (molekylærbiologi)

Nasjonalt redaksjonsråd

Forsker Nina Jonsson, NINA, Oslo (naturforvaltning)

Professor emeritus Henning Knutsen, Universitetet i Stavanger (astronomi og fysikk)

Professor Rolf Anker Ims, UiT Norges Arktiske Universitet (arktisk biologi)

Forsker Markus Lindholm, NIVA, Oslo (limnologi)

Grafisk produksjon

Trykk: 07 Media – 07.no

Sats: Tekstflyt AS

ISSN print: 0028-0887

ISSN online: 1504-3118

DOI: 10.18261/issn.1504-3118

© Universitetsforlaget 2019

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon