Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Fra redaktøren
(side 83-85)
av Rolf Anker Ims
Tema: Populasjonssykluser
(side 86-98)
av Ole Petter Laksforsmo Vindstad og Jane Uhd Jepsen
Sammendrag

Fjellbjørkemåler og liten frostmåler er to nattsommerfugler som har sykliske populasjonssvingninger i fjellbjørkeskogen i Skandinavia. Populasjonstopper kommer med omtrent ti års mellomrom, og tettheten av målere i toppår kan være flere tusen ganger høyere enn i bunnår. Selv om syklusene er godt beskrevet ved hjelp av lange tidsserier er årsaken til svingningene dårlig forstått. Antibeitestoffer hos bjørka blir ofte fremholdt som årsaken til syklusene i media, selv om denne hypotesen har svært begrenset støtte i forskningsresultater. Sykliske svingninger i solflekkaktivitet har også blitt forkastet som årsak til målersyklusene. Naturlige fienders rolle i syklusene er fortsatt omdiskutert på grunn av sprikende forskningsresultater. Målersyklusene spiller uansett en viktig rolle i fjellbjørkeksogen, da målerne er mat for mange andre arter og kan forårsake alvorlige skader på skogen i toppår.

(side 99-107)
av Eeva Soininen, Eivind Flittie Kleiven og Magne Neby
Sammendrag

Populasjonssykluser hos smågnagere har stor påvirkning på økosystemene både i de boreale skogene og på tundraen. Fenomenet kan beskrives som en bølge av biomasse, og har en dramatisk effekt på planteliv og dyresamfunn. Smågnagere reproduserer seg raskt og antallet kan øke fort. Etter en tid vil den voldsomme veksten avta og smågnagerpopulasjonen vil forutsigbart kollapse. Det er presentert mange forklaringer på denne dynamikken. Selv om man fortsatt ikke er sikre, er det hypotesene om rovdyr og matmangel som i dag har mest støtte. Smågnagerne lever i tunneler under snøen om vinteren. Mildere vintre gir et mer isete snødekke, som smågnagerne har vanskeligheter med å bevege seg gjennom. Populasjonssykluser hos særlig de arktiske smågnagerne, slik som lemen, påvirkes av klimaendringene. Mye er uvisst om smågnagersyklusenes fremtid, men uansett vil endringer i dette fenomenet få store ringvirkninger.

(side 108-115)
av Dorothee Ehrich og Nigel G. Yoccoz
Sammendrag

Snøskohare – og gaupesyklusene i det boreale Nord-Amerika er et av de best kjente eksempler på populasjonssykluser. Sammenlignet med andre sykliske arter har denne syklusen en relativ konstant periode på 9–10 år. Haretettheten varierer typisk 20–30 ganger mellom topp- og bunnår. Mye økologisk forskning har ved hjelp av forskjellige metoder forsøkt å avdekke årsakene til snøskoharesyklusene, også med imponerende storskala felteksperimenter. Predasjon er den viktigste syklusdriveren, og i tillegg til direkte dødelighet, kan også stress fra intens jakt fra rovdyr og matmangel i nedgangsfasen spille en rolle. Snøskoharen er en nøkkelart i det boreale økosystemet i Nord-Amerika og et viktig byttedyr ikke bare for gaupe, men også for mange andre predatorer som coyote, rødrev eller hubro. Gjennom direkte og indirekte interaksjoner i næringsnettet påvirker snøskoharen dynamikken til store deler av økosystemet. Snøskoharen og den kanadiske gaupa er betydelig mindre enn de eurasiske hare- og gaupeartene, og bare de nordamerikanske artene har så klare og godt dokumenterte populasjonssykluser.

(side 116-123)
av John-André Henden, Eva Fuglei og Rolf A. Ims
Sammendrag

Fjellrype og lirype har en vid sirkumpolar utbredelse, med populasjoner som ofte har store, sykliske svingninger. Disse rypesyklusenes periodelengde og amplitude varierer imidlertid svært mye i tid og rom. Mens norske rypepopulasjoner har hatt en 3–4-års syklus koplet til smågnagersyklusen, kan rype andre steder i verden ha 9–11-års sykluser koplet til andre arter i økosystemet. Rypedynamikken kan drives simultant av mange interaksjoner i økosystemet som er følsomme for klimaendringer, noe som bidrar til kompleks dynamikk. Det er sannsynlig at fjellrypas og lirypas nylige plassering på den norske rødlista kan knyttes til klimaoppvarmingen i fjellet og i nordområdene.

(side 124-132)
av Per Fauchald og Joël Durant
Sammendrag

Fluktuasjoner i de store fiskebestandene har store konsekvenser for fiskeriavhengige kystsamfunn, men også for de marine økosystemene. Overfiske og klimaendringer, sammen med økologiske interaksjoner som predasjon og konkurranse, er de viktigste driverne bak dynamikken. Kollaps og vekst i de store fiskebestandene har store konsekvenser for økosystemene, og resultatet kan være vedvarende bestandskollaps og uforutsette skift i økosystemet. Vi gir her en kort og selektiv oversikt over dette omfattende temaet, med eksempler fra nordlige marine økosystemer.

(side 133-139)
av Anders Klemetsen
Sammendrag

Ørret og røye lever sammen i mange tusen innsjøer i Norge. Balansen mellom dem avhenger av økologiske forhold som klima, leveområder, gytemuligheter, næringstilgang, konkurranse, predasjon fra andre fiskearter og forvaltning. Ofte dominerer veldig tette populasjoner av småvokst røye. Slik var det i Takvatnet i Troms inntil en hard utfisking utløste store endringer hos begge artene. Nisjeforskyvninger, konkurranse og predasjon, inkludert kannibalisme, var økologiske nøkkelprosesser.

3/2019 Årgang 143

www.idunn.no/natur

Redaktør

Professor Arne Skorping (biologi)

Redaksjonssekretær

Gunvar Mikkelsen (M.Sc.)

Redaksjon

Professor William Helland-Hansen (geologi)

Professor Knut Børve (kjemi)

Statsmeteorolog Jostein Mamen (meteorologi)

Professor Elling Ulvestad (immunologi)

Professor John-Arvid Grytnes (botanikk)

Førsteamanuensis Kjartan Olafsson (fysikk)

Førsteamanuensis Lisbeth Charlotte Olsen (molekylærbiologi)

Nasjonalt redaksjonsråd

Forsker Nina Jonsson, NINA, Oslo (naturforvaltning)

Professor emeritus Henning Knutsen, Universitetet i Stavanger (astronomi og fysikk)

Professor Rolf Anker Ims, UiT Norges Arktiske Universitet (arktisk biologi)

Forsker Markus Lindholm, NIVA, Oslo (limnologi)

Grafisk produksjon

Trykk: 07 Media – 07.no

Sats: Tekstflyt AS

ISSN print: 0028-0887

ISSN online: 1504-3118

DOI: 10.18261/issn.1504-3118

© Universitetsforlaget 2019

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon