Huntingtons sykdom (HS) er en arvelig sykdom som angriper hjernen. Sykdommen har gjenkjennelige symptomer som ufrivillige bevegelser, rykninger og ustø gange. Sykdommen rammer individ som har for mange repetisjoner av en molekyltriplett i et spesifikt gen i arvestoffet DNA. En DNA-sekvens består av fire mulige molekyler, kalt C, A, G og T, og én mulig molekyltriplett er CAG. Om man bærer på et gen med for mange identiske CAG-tripletter etter hverandre i genet, er faren stor for å bli rammet av HS i ung alder og dø tidlig i livet. I nye studier er det tilhørende genet funnet i mange stadier i evolusjonshistoria. Første gang genet viste seg var for 550 millioner år siden, og genet finnes i alle dyrearter på jorda. Sykdommen HS kan være en tragisk følge av den evolusjonære prosessen, fordi mange CAG-tripletter på plass i genet ser ut til å være en forutsetning for et velutviklet nervesystem.