Innholdet i dette heftet representerer et vidt faglig spenn – fra paleontologi til biofysikk og genetikk. Vi begynner ca. 300 millioner år tilbake i tid – omtrent 299 millioner år før de første menneskelignende vesener dukket opp, og som senere skulle komme til å bekymre seg om klimaet på kloden vår. Allerede da var plantene i full gang med å bygge opp organisk materiale ved hjelp av karbondioksid og sollys. Og denne prosessen var tilsynelatende svært effektiv; for plantene vokste raskt og kunne nå en høyde på rundt 50 meter. I dag er disse organismene utdødd for lengst, og restene etter dem ligger bevart som tykke kullag – og der bør de helst bli liggende.

Dette er slike ting paleontologene sysler med, og paleontologi er en del av det mer omfattende fagområdet geologi – læren om jordens opprinnelse, struktur og forandring. Naturen har publisert mange artikler om Charles Darwin, og han assosieres først og fremst med faget biologi, på grunn av sin banebrytende teori om livets utvikling (evolusjon). Men han var også en anerkjent geolog, med detaljerte og presise forklaringsmekanismer for jordskjelv, vulkaner og dannelse av fjellkjeder. I artikkelen til Bungum og Eldholm kan du lese mer om Darwin som geolog.

Vi fortsetter med en artikkel i skjæringsfeltet mellom medisin og biologi. At graden av intelligens hos et individ delvis er knyttet til genetikk har vi lenge visst, men denne artikkelen beskriver et gen som det kan være en fordel å ha mange kopier av – da blir du smartere. Men er du uheldig og arver for mange kopier av dette genet, kan du få en ødeleggende sykdom som bryter ned nervesystemet. Artikkelen om superhydrofobe overflater er nok også inspirert av biologi, men handler mest om fysikk og forklarer oss hvordan fysikerne jobber med å skape materialer som er mest mulig vannavstøtende. Deretter beveger vi oss opp i høyfjellet, der ferskvannsbiologene har observert at ørret ikke bare spiser insekter og fisk – men også markmus og lemen.

Så avslutter vi med en artikkel om jordsmonn. Hvor kommer egentlig all jorda fra, som vi blant annet dyrker korn og poteter i? Etter å ha lest denne artikkelen får du kanskje lyst til å gå ut og stikke neven ned i svart jord, mens du reflekterer over at den inneholder bestanddeler som er mer enn 500 millioner år gamle.

God lesning.