Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Fra redaktøren
(side 45)
av Arne Skorping
(side 46-50)
av Elisabeth H. Reutz
Sammendrag

I slutten av den geologiske tidsepoken vi omtaler som karbon, for ca. 306 millioner år siden, befant den amerikanske delstaten Illinois seg i området rundt ekvator. Området skilte seg fra det en har i Illinois i dag, og var preget av et tropisk miljø, sumpområder og store skogdekker. I området rundt Mazon Creek kan en i dag finne spor etter de store skogene, og livet i tidsepoken karbon er bevart i kjemiske utfellinger av det jernholdige mineralet sideritt, mellom sedimentene rundt fossilene. I disse sumpområdene ble store mengder organisk plantemateriale bevart, og fungerte som et stort CO2 sluk og la grunnlaget for de store kull-lagene en finner fra karbonperioden der i dag.

(side 51-61)
av Hilmar Bungum og Olav Eldholm
Sammendrag

Det faktum at Charles Darwin startet sin vitenskapelige karriere som geolog er ofte kommet i bakgrunnen på grunn av den enorme betydningen han fikk som biolog. Her ser vi på Darwin spesifikt som geolog; vi følger ham som naturalist på hans femårige jordomseiling med HMS Beagle, og ser på hans bidrag innen flere områder av geologien. Bidragene omfatter først og fremst hans atollteori, der han fremdeles ruver stort, men han bidro også med betydelige resultater innenfor fagområder som omhandler jordskjelv og vulkanisme, samt fjellkjededannelse.

(side 62-65)
av Aasmund Sudbø
Sammendrag

Huntingtons sykdom (HS) er en arvelig sykdom som angriper hjernen. Sykdommen har gjenkjennelige symptomer som ufrivillige bevegelser, rykninger og ustø gange. Sykdommen rammer individ som har for mange repetisjoner av en molekyltriplett i et spesifikt gen i arvestoffet DNA. En DNA-sekvens består av fire mulige molekyler, kalt C, A, G og T, og én mulig molekyltriplett er CAG. Om man bærer på et gen med for mange identiske CAG-tripletter etter hverandre i genet, er faren stor for å bli rammet av HS i ung alder og dø tidlig i livet. I nye studier er det tilhørende genet funnet i mange stadier i evolusjonshistoria. Første gang genet viste seg var for 550 millioner år siden, og genet finnes i alle dyrearter på jorda. Sykdommen HS kan være en tragisk følge av den evolusjonære prosessen, fordi mange CAG-tripletter på plass i genet ser ut til å være en forutsetning for et velutviklet nervesystem.

(side 66-69)
av Lars Egil Helseth
Sammendrag

Planter har gitt mennesker inspirasjon til å skape vannavstøtende og selvrensende materialer. Her beskrives hvordan dette er mulig, samt noe av den forskningen som gjøres for å lage superhydrofobe overflater som varer.

(side 70-73)
av Reidar Borgstrøm
Sammendrag

Smågnagarsyklus, med store årlege vekslingar i bestandsstorleik, og med lemen som den mest synlege arten, får stor betydning for faunaen i høgfjellet. I gode smågnagarår fråtsar artar som fjellvåk, tårnfalk, røyskatt, fjellrev og raudrev i mat, og samstundes vert det mindre predasjon på fjell- og liryper. Men også for livet under vatn, og særleg for aure, kan smågnagarane gje eit viktig næringstilskot, slik vi har sett det i Øvre Heimdalsvatn, som ligg rett nordaust for Valdresflye.

(side 74-77)
av Inghild H. Økland, Lars-Erik Sørbotten, Håkon Borch og Trond Knapp Haraldsen
Sammendrag

Det er allment anerkjent i jordfaglige kretser at Norge ble skurt rent under siste istid, for 20 000 til 10 000 år siden, og at utviklingen av jordsmonn først kunne starte etter at isen slapp. I den forstand har vi unge jordsmonn i Norge, skapt av forvitret opphavsmateriale i et kaldt og vått klima. Men disse unge jordsmonnene har en historie som strekker seg mye lenger tilbake enn siste istid. For å forstå jorden vi lever på, må vi nøste opp i denne historien – steg for steg.

Bokanmeldelser
(side 78-80)
av Iver Mysterud
Sammendrag

Effekten av elektrisitet og stråling på helse, dyreliv og naturmiljøet er kanskje vår tids viktigste utfordring. Like fullt nevnes dette knapt nok av noen politikere, og de store mediene sover en ubekymret tornerosesøvn, og tror kanskje at dagens utvikling er på en fornuftig kurs. Forskere flest kjenner ikke detaljene i fagdebattene og faghistorikken rundt disse temaene, og mange toneangivende forskere og myndighetsorganer avviser at det er grunn til bekymring. Arthur Firstenbergs oversiktsbok Den usynlige regnbuen tilsier at det kan være på tide å revurdere dette synet. Når det gjelder ikke-ioniserende stråling, mener han at samfunnsutviklingen lenge har vært på feil kurs, og at det er på tide å våkne opp.

Naturen 1919
Naturen 1919
Foredrag ved Geofysikermøtet i Gøteborg 28. august 1918.
(side 81)
av V. Bjerknes.

2/2019 Årgang 143

www.idunn.no/natur

Redaktør

Professor Arne Skorping (biologi)

Redaksjonssekretær

Gunvar Mikkelsen (M.Sc.)

Redaksjon

Professor William Helland-Hansen (geologi)

Professor Knut Børve (kjemi)

Statsmeteorolog Jostein Mamen (meteorologi)

Professor Elling Ulvestad (immunologi)

Professor John-Arvid Grytnes (botanikk)

Førsteamanuensis Kjartan Olafsson (fysikk)

Førsteamanuensis Lisbeth Charlotte Olsen (molekylærbiologi)

Nasjonalt redaksjonsråd

Forsker Nina Jonsson, NINA, Oslo (naturforvaltning)

Professor emeritus Henning Knutsen, Universitetet i Stavanger (astronomi og fysikk)

Professor Rolf Anker Ims, UiT Norges Arktiske Universitet (arktisk biologi)

Forsker Markus Lindholm, NIVA, Oslo (limnologi)

Grafisk produksjon

Trykk: 07 Media – 07.no

Sats: Tekstflyt AS

ISSN print: 0028-0887

ISSN online: 1504-3118

DOI: 10.18261/issn.1504-3118

© Universitetsforlaget 2019

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon