Godt nytt år til alle våre lesere!

Ved starten av et nytt år passer det å ta en oppsummering av tiden som er gått, og kanskje spørre seg hvilke målsettinger vi måtte ha i året som kommer. Naturen er nå inne i sin årgang nr. 143. De fleste tidsskrift som har vært utgitt i Norge har hatt en blomstringstid på noen tiår før de forsvinner – og blir glemt. Men Naturen har altså holdt det gående siden 1877. Ved å presentere lett tilgjengelig stoff, ofte direkte fra forskningsfronten, forfattet og kontrollert av forskerne selv, har Naturen drevet folkeopplysning om alt fra ernæring til naturvern, og fra marinbiologi til kosmologi, i snart 150 år!

Vi vil helst tro at tidsskriftet stadig fyller en rolle. Men kanskje er vi for optimistiske i en tid da nesten ingen lenger leser tekst skrevet på papir. Så å si alle tidsskrift strever med å opprettholde et anstendig antall abonnenter og Naturen er intet unntak. De siste årene har abonnementstallene stadig krøpet nedover, og det sier seg selv at det går en grense for hvor lave opplagstall vi kan ha og likevel forsvare fortsatt utgivelse. Derfor denne oppfordringen til alle dere som leser dette: Prøv gjerne å overtale venner og bekjente, kollegaer og familiemedlemmer, skoler og institusjoner til å prøve et abonnement på Naturen! Mener dere, slik som vi i redaksjonen gjør, at tidsskriftet er verdt å kjempe for, så gjør i så fall det dere kan for å hjelpe oss til å opprettholde interessen. Norske aviser og nettsteder er dessverre notorisk elendige til å formidle naturfaglig stoff. De aller fleste journalister har verken interesse eller kompetanse i naturfag. Hvis Naturen forsvinner, står vi derfor igjen med halvfordøyde sensasjonsoppslag klippet og limt fra internasjonale media. Da er Norge, kulturelt sett, blitt ørlite fattigere.