Kystlyngheiene er et gammelt kulturlandskap og en sterkt truet naturtype med flere arter av rødlistede planter og dyr. For å studere konsekvensen av endret bruk av kulturlandskapet, det vil si opphør av beiting, ble det undersøkt om artssammensetningen i plantesamfunnet endret seg i studieområdet. Studieområdet vårt kan best beskrives som oseanisk kystlynghei på vestkysten av Norge. Det ble høstet og veid biomasse, og studert mengde og antall plantearter som ble funnet innenfor ruter med lik størrelse. Dette ble gjort i totalt ni områder i kystlyngheia som var utsatt for villsau-beiting, samt i tilsvarende områder inngjerdet og dermed skånet for beiting. Resultatene viste at opphør av beiting øker mengden urter, grasvekster og mose, mens lyng får lavere dekningsgrad. Det ble funnet forskjellig artssammensetning av planter innenfor beitet versus ubeitet område, noe som indikerer at det skjer endringer i sammensetningen over relativt kort tid, i og med at ubeitet område kun har vært inngjerdet i én vekstsesong.