Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Fra redaktøren
(side 1)
av Arne Skorping
Fægriprisen
(side 3-12)
av Jostein Mamen
Sammendrag

Her til lands ble 2018 det 13. varmeste året i en serie som går tilbake til år 1900. Året endte 1,4 °C over normalen. 2014 topper denne lista med 2,2 °C over normalen, foran 1990, 2011 og 2015 med et avvik på 1,8 °C. 1915 er det kaldeste året i serien (1,7 °C under normalen), foran 1902 og 1966, begge med et avvik på –1,3 °C. Globalt ble 2018 det fjerde varmeste året; 0,4 grader over gjennomsnittet for 1981–2010. Gjennomsnittet for de fem siste årene er 1,1 grader over det før-industrielle gjennomsnittet. Pålitelige instrumentmålinger går tilbake til siste halvdel av 1800-tallet.

(side 13-16)
av Ingrid Austad Pottier
Sammendrag

Mens dinosaurene herjet på land, levde det mange små dyr i de grunne havene. Et slikt dyr var den primitive fisken Lepidotes elvensis. Med sitt morske ansiktsuttrykk og tykke glinsende skjell var den havets ridder. Rundt den var det fullt av liv med både vannplanter, ammonitter, blekkspruter og fiskeøgler. L. elvensis hadde en suveren ferdighet i forhold til de andre dyrene. Var du et lite bløtdyr, en mark eller et leddyr måtte du skygge banen. L. elvensis sugde opp alt på god avstand, og ble du fanget i de pinnelignende tennene var livet slutt.

(side 17-25)
av Ida Thune Vangdal, Saron Berhe, Liv Jess Langaas Bønes, Åse Vidnes Lindmark, Line Merethe Myklebust og Iselin Urdal Nygård
Sammendrag

Kystlyngheiene er et gammelt kulturlandskap og en sterkt truet naturtype med flere arter av rødlistede planter og dyr. For å studere konsekvensen av endret bruk av kulturlandskapet, det vil si opphør av beiting, ble det undersøkt om artssammensetningen i plantesamfunnet endret seg i studieområdet. Studieområdet vårt kan best beskrives som oseanisk kystlynghei på vestkysten av Norge. Det ble høstet og veid biomasse, og studert mengde og antall plantearter som ble funnet innenfor ruter med lik størrelse. Dette ble gjort i totalt ni områder i kystlyngheia som var utsatt for villsau-beiting, samt i tilsvarende områder inngjerdet og dermed skånet for beiting. Resultatene viste at opphør av beiting øker mengden urter, grasvekster og mose, mens lyng får lavere dekningsgrad. Det ble funnet forskjellig artssammensetning av planter innenfor beitet versus ubeitet område, noe som indikerer at det skjer endringer i sammensetningen over relativt kort tid, i og med at ubeitet område kun har vært inngjerdet i én vekstsesong.

(side 26-32)
av Bjarne Gjerde, Kjetil Hindar, Hans B. Bentsen, Celeste Jacq og Tor A. Bakke
Sammendrag

Overleving hos lakseungar vart testa i eit smitteforsøk med Gyrodactylus salaris (gyro). Testfisken var avkom etter villfisk frå tre gyro-infiserte elvar og tre nærliggande gyro-frie elvar. Forsøket viste at lakseungar frå dei gyro-infiserte laksestammene hadde høgare overleving enn lakseungar frå dei gyro-frie stammene. Det tyder på at det har skjedd eit naturleg utval for større motstandskraft mot gyro hos laksen i dei gyro-infiserte laksestammene.

(side 33-37)
av Didrik Hjertaker Grevskott, Cecilie Smith Svanevik, Irja Sunde Roiha og Bjørn Tore Lunestad
Sammendrag

De fleste matvarer har enten en nøytral eller en litt sur pH, mens et begrenset antall produkter har en pH over 8. Lutefisk er et unntak med en pH rundt 12 under produksjon og en konsumklar pH etter utvanning på over 10. Siden lutefisk har en så høy pH, har mange ansett at forholdene ikke har tillatt overlevelse eller vekst av noen mikroorganismer, noe studien vi presenterer her har tilbakevist.

(side 38-42)
av Oda C. Krokengen
Sammendrag

Myelin ble oppdaget i 1854 og har gitt viktig kunnskap om hvordan nervesystemet fungerer. Men hvordan dette isolerende laget fungerer i nevrologiske sykdommer som multippel sklerose (MS), er ikke fullstendig forstått. Hvordan kan forskning og nanoteknologi brukes til å tilføre ny kunnskap om utviklingen til nevrologiske sykdommer? Og hvordan kan det føre til fremtidige behandlingsmetoder?

NATUREN for 100 år siden
Naturen 1919
Skrubtussens overvintring
(side 43)
av Lie-Pettersen

1/2019 Årgang 143

www.idunn.no/natur

Redaktør

Professor Arne Skorping (biologi)

Redaksjonssekretær

Gunvar Mikkelsen (M.Sc.)

Redaksjon

Professor William Helland-Hansen (geologi)

Professor Knut Børve (kjemi)

Statsmeteorolog Jostein Mamen (meteorologi)

Professor Elling Ulvestad (immunologi)

Professor John-Arvid Grytnes (botanikk)

Førsteamanuensis Kjartan Olafsson (fysikk)

Førsteamanuensis Lisbeth Charlotte Olsen (molekylærbiologi)

Nasjonalt redaksjonsråd

Forsker Nina Jonsson, NINA, Oslo (naturforvaltning)

Professor emeritus Henning Knutsen, Universitetet i Stavanger (astronomi og fysikk)

Professor Rolf Anker Ims, UiT Norges Arktiske Universitet (arktisk biologi)

Forsker Markus Lindholm, NIVA, Oslo (limnologi)

Grafisk produksjon

Trykk: 07 Media – 07.no

Sats: Tekstflyt AS

ISSN print: 0028-0887

ISSN online: 1504-3118

DOI: 10.18261/issn.1504-3118

© Universitetsforlaget 2019

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon