Flommer er blant Norges mest ødeleggende og hyppig forekommende naturfarer. Fordi flomfrekvens er koblet til stadige klimaendringer må sivilsamfunnet arbeide aktivt for å tilpasse seg i samsvar med hvordan kunnskapen om flom oppdateres. Eksempler på tilpasning kan være hvor man vil legge nye bygninger, hvordan og hvor man bygger ny infrastruktur som toglinjer, veier eller flyplasser, og ikke minst hvordan man håndterer plutselige og uante vannmengder i byer og tettsteder. Den største utfordringen forbundet med å gi pålitelige flomberegninger er mangel på data, og da særlig data som er representative for framtidens klima. Her presenterer vi en løsning på denne utfordringen ved å utvide og kombinere målte observasjoner av vannføring med historiske og fortidige flommer. Kilden for disse flommene er historiske data og innsjøsedimenter som har en påviselig og uovertruffen evne til å lagre slike hydrologiske hendelser. Summen av denne tilnærmingen er ikke bare bedre flomberegninger, men også en utvidet forståelse av hvordan flomhyppighet avhenger av de forutsetningene som klima til enhver tid setter.