Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 229-230)
av Øyvind Paasche
Tema: Klimafarer
(side 231-237)
av Bjørn Kalsnes, Farrokh Nadim, Unni Eidsvig, Åshild Lappegard Hauge, Edvard Sivertsen, Berit Time og Marit Vasbotten
Sammendrag

Media er i dag proppfulle av dramatiske historier om klimarelaterte hendelser som flom og skred, ekstrem nedbør og tørke, erosjon og smeltende permafrost. Klima og naturfare er rett og slett blitt populær vare. Men denne økende interessen skyldes ikke bare at slike hendelser er blitt salgbar vare for mediebransjen, den skyldes også at vi har inntrykk av at klimaet er i endring, og at vi opplever å få klimarelaterte hendelser tettere på kroppen. Det er udiskutabelt at samfunnskostnadene knyttet til klimahendelser øker kraftig. Dette kobler vi ofte til klimaendringene per se. Men så enkelt er det ikke – her er det flere faktorer i spill. Verdiene som utsettes når været herjer, er i dag av en helt annen skala enn bare for noen år tilbake. Selve klimaendringen er bare én faktor blant mange når vi skal belyse hvordan klima og vær påvirker samfunnet vårt. Og det er nettopp dette samspillet mellom alle disse ulike faktorene en risikobasert vurdering tar sikte på å avdekke.

(side 238-245)
av Lena M Tallaksen og Hege Hisdal
Sammendrag

Tørke er en sammensatt naturhendelse. Den er forårsaket av mindre nedbør enn normalt over en lengre periode og påvirker alle komponentene i det hydrologiske kretsløpet – fra sitt opphav i mangel på nedbør, via markvannsunderskudd, til lav grunnvannstand og liten eller ingen vannføring i elver. Av den grunn har tørke et bredt spekter av konsekvenser, og den rammer flere ulike sektorer som jord- og skogbruk, energisektoren og vannforsyning. Flom kan i løpet av kort tid forårsake store skader, særlig i og langs elver og bekker, mens en tørke utvikler seg langsomt over tid og dekker ofte store områder. Et varmere klima vil gi mindre snø, særlig i lavlandet, og høyere fordampning, og således økt risiko for tørke. For bedre å forstå tørke, må fenomenet studeres på tvers av regioner og fagdisipliner. Det er vanskelig å varsle tørke og derfor viktig å kritisk gjennomgå vår beredskap, blant annet basert på erfaringer fra ekstremsommeren 2018 i Sør-Norge. Dette må skje med en bevissthet om at verken tørke eller klimaendringer kjenner landegrenser, slik at samarbeid og erfaringsdeling på tvers av nasjoner og institusjoner vil gi verdifull kunnskap. Slik kan vi bli bedre rustet til å takle tørke nå og i et fremtidig klima.

(side 246-251)
av Asgeir Sorteberg, Stephanie Mayer og Anita Verpe Dyrrdal
Sammendrag

Artikkelen forklarer hvorfor vi forventer at et framtidig varmere klima vil påvirke nedbørsekstremene, og gir en gjennomgang av observerte nedbørsekstremer i Norge, samt hva vi forventer av forandringer i et framtidig varmere klima.

(side 252-257)
av Erik Wilhelm Kolstad og Johan Ingvald Borgos
Sammendrag

Polare lavtrykk er et kjent og fryktet værfenomen langs kysten av Nord-Norge. Selv i dag er det vanskelig å varsle disse stormene, blant annet fordi de har liten utstrekning og kan oppstå og endre karakter i løpet av kort tid. Det er også få synlige tegn på at stormene er i anmarsj. Det nye forskningsprosjektet ALERTNESS har som mål å forbedre værvarsling i Arktis, med et særlig fokus på polare lavtrykk.

(side 258-266)
av Jostein Bakke og Torgeir Opeland Røthe
Sammendrag

Brear over heile verda, bortsett frå enkelte område i Antarktis, trekker seg tilbake som følgje av global oppvarming. Tilbaketrekking av brear etterlèt seg eit nytt og ope landskap der dei mange overfordjupingane blir fylte med vatn og gjev opphav til innsjøar oppdemd av breen. Dette utgjer ein naturfare som kan få dramatiske konsekvensar for menneske og infrastruktur i nærleiken av breane våre. Fenomenet har namnet jøkullaup og er kjenneteikna med rask og stor vassføring når innsjøane brått vert tappa. Mange av dei historiske jøkullaupa kring Folgefonna har skjedd i samband med tilbaketrekkande brear. Her diskuterer vi konsekvensar og mekanismar for tappingar av bredemde sjøar, samt nye resultat frå forskingsarbeid om jøkullaup på Folgefonna som går tusen av år tilbake i tid.

(side 267-274)
av Eivind Støren, Kolbjørn Engeland og Øyvind Paasche
Sammendrag

Flommer er blant Norges mest ødeleggende og hyppig forekommende naturfarer. Fordi flomfrekvens er koblet til stadige klimaendringer må sivilsamfunnet arbeide aktivt for å tilpasse seg i samsvar med hvordan kunnskapen om flom oppdateres. Eksempler på tilpasning kan være hvor man vil legge nye bygninger, hvordan og hvor man bygger ny infrastruktur som toglinjer, veier eller flyplasser, og ikke minst hvordan man håndterer plutselige og uante vannmengder i byer og tettsteder. Den største utfordringen forbundet med å gi pålitelige flomberegninger er mangel på data, og da særlig data som er representative for framtidens klima. Her presenterer vi en løsning på denne utfordringen ved å utvide og kombinere målte observasjoner av vannføring med historiske og fortidige flommer. Kilden for disse flommene er historiske data og innsjøsedimenter som har en påviselig og uovertruffen evne til å lagre slike hydrologiske hendelser. Summen av denne tilnærmingen er ikke bare bedre flomberegninger, men også en utvidet forståelse av hvordan flomhyppighet avhenger av de forutsetningene som klima til enhver tid setter.

(side 275-281)
av Ketil Isaksen
Sammendrag

Kunnskap om tele (frost i jord) er avgjørende for å kunne etablere infrastruktur, slik som veger, jernbaner, flyplasser, hus og ledninger, slik at de ikke blir skadet når frosten trenger ned i bakken (Flaate 2005). Det er også et fenomen som i høy grad er sensitivt overfor klimaendringer, og forståelse av prosesser som er knyttet til frost i jord er da også viktig for fagfelt som er knyttet til naturgeografi, klima, geologi, geofysikk og biologi. I Norge er det relativt mye tele og det påvirker samfunnet vårt på flere måter enn det kanskje mange er klar over. Spesielt er det i våre fjellområder viktig med kunnskap om hvordan frost i bakken påvirker stabiliteten i bratte skråninger og fjellsider. Grunnen til det, er at faren for skred øker dersom permafrosten varmes opp eller tiner. Det er også geotekniske utfordringer knyttet til bygg- og anleggsvirksomhet i permafrost, fordi både klimaendringer og installasjonene i seg selv kan føre til oppvarming og dårligere bæreevne i bakken. Endringer i permafrosten påvirker også vannets dreneringsmønstre.

6/2018 Årgang 142

www.idunn.no/natur

Redaktør

Professor Arne Skorping (biologi)

Redaksjonssekretær

Gunvar Mikkelsen (M.Sc.)

Redaksjon

Professor William Helland-Hansen (geologi)

Professor Knut Børve (kjemi)

Statsmeteorolog Jostein Mamen (meteorologi)

Professor Elling Ulvestad (immunologi)

Professor John-Arvid Grytnes (botanikk)

Førsteamanuensis Kjartan Olafsson (fysikk)

Førsteamanuensis Lisbeth Charlotte Olsen (molekylærbiologi)

Nasjonalt redaksjonsråd

Forsker Nina Jonsson, NINA, Oslo (naturforvaltning)

Professor emeritus Henning Knutsen, Universitetet i Stavanger (astronomi og fysikk)

Professor Rolf Anker Ims, UiT Norges Arktiske Universitet (arktisk biologi)

Forsker Markus Lindholm, NIVA, Oslo (limnologi)

Grafisk produksjon

Trykk: 07 Media – 07.no

Sats: Laboremus Sandefjord AS

ISSN print: 0028-0887

ISSN online: 1504-3118

DOI: 10.18261/issn.1504-3118

© Universitetsforlaget 2018

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon